Natt til søndag den 5. mai [norsk tid] arrangerte Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) 2019 International Online May Day Rally, den sjette årlige mai-dag-online-samlingen arrangert av ICFI, verdens trotskistbevegelse. Samlingen hørte taler som adresserte ulike aspekter av kapitalismens krise og den internasjonale arbeiderklassens kamper, fra 12 ledende medlemmer av verdenspartiet og dets seksjoner og sympatiserende organisasjoner fra hele verden.
I de kommende dagene publiserer World Socialist Web Site transkripsjoner av talene som ble holdt for samlingen, oversatt til norsk. Nedenfor er talen levert av Tom Peters, leder for Socialist Equality Group (New Zealand) [Gruppa for Sosialistisk Likhet (New Zealand)]. På tirsdag publiserte WSWS åpningsrapporten til samlingen, holdt av David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd og nasjonal styreleder for Socialist Equality Party (USA).
***
For denne mai-dag-samlingen retter Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) den mest presserende advarselen til arbeidere og unge mennesker over hele verden, om den voksende faren for fascisme.
Det uhyrlige terroristangrepet den 15. mars mot to moskéer i Christchurch, der 51 mennesker ble drept, inkludert småbarn, og dusinvis flere ble skadet, var resultat av den systematiske promoteringen av høyreorientert ekstremisme internasjonalt. Drapsmannen Brenton Tarrant var ikke en forvirret «ensom ulv», som han blir fremstilt av politiet, politikere og mediene.
Han var en høyst bevisst fascist, som aktivt støttet rasistiske antimuslimgrupper i Australia og Europa, som har blitt oppmuntret av den offisielle politikkens byks til høyre.
I motsetning til på 1920- og 1930-tallet er enda ikke fascismen noen massebevegelse, men den blir bevisst dyrket av det politiske etablissementet, statsagenturer, foretaksmediene og av høyreorienterte akademikere. Som ICFI advarte for i januar: «Veksten av ytrehøyre og fascistiske bevegelser, inkludert gjenopplivingen av antisemittisme, utgjør en enorm fare for arbeiderklassen. Under betingelser av en utdypende kapitalistkrise, uforlignelige nivå av sosial ulikhet og forberedelser for verdenskrig, gjenoppliver styringselitene all den politisk skitten ansvarlig for det 20. århundres verste forbrytelser.»
Som andre ytrehøyreterrorister i USA var Christchurch-skytteren inspirert av president Donald Trumps valgseier i 2016. Hans manifest kaller Trump et «symbol for hvit fornyelse», på grunn av presidentens uttalelser som oppmuntrer til rasistisk vold og som angriper meksikanske og muslimske innvandrere som «inntrengere».
Trump er bare den mest blatante personifiseringen av et globalt fenomen. I Australia, hvor Tarrant vokste opp, har påfølgende Labor- og Liberal-National-regjeringer demonisert flyktninger og fengslet tusenvis under forferdelige forhold, mens de aktivt har deltatt i kriminelle USA-ledede kriger i Irak, Afghanistan og Syria, og oppmuntret veksten av rasistiske partier som One Nation.
Ekstreme nasjonalistpartier er i regjeringer i Italia, Polen, Ungarn og Østerrike, og har fått plass i parlamenter i mange andre europeiske land. Det fascistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) er det offisielle parlamentariske opposisjonspartiet i den tyske Bundestag [det føderale parlamentet; Forbundsdagen], og koalisjonsregjeringen har adoptert AfDs antiinnvandringspolitikk.
Jacinda Ardern, statsminister på New Zealand, responderte på Christchurch-massakren med hykleriske fordømmelser av rasisme og med appeller om «vennlighet» overfor, og «medfølelse» med muslimer og innvandrere. Hun har blitt fremstilt som nesten-en-helgen, i utallige artikler i amerikanske, britiske og australske medier.
Den internasjonale kampanjen for å glorifisere Ardern er basert på de mest skamløse løgner og forvrengninger. Formålet er å dekke over det faktum at hennes Labour-Party-ledede koalisjonsregjering, og alle partiene i parlamentet, har skapt betingelsene for veksten av det ekstreme høyre ved sin støtte for kriger i utlandet og sin opp-pisking av xenofobi på hjemmebane.
I mer enn ett-hundre-år har Labour Party fremmet antiinnvandrer- og nasjonalistpolitikk og ondskapsfullt opponert mot det sosialistiske internasjonalistiske programmet om å forene arbeidere i alle land mot det kapitalistiske nasjon-stat-systemet. Etter Den russiske revolusjonen støttet Labour den rasistiske «Hvitt New Zealand»-lovgivningen, for stramt å begrense innvandring fra Kina og andre asiatiske land. Den første Labour-regjeringen, valgt under Den store depresjonen i 1935, førte en antisemittisk innvandringspolitikk og aksepterte bare en liten håndfull jødiske flyktninger på flukt fra nazistene.
Som sosialdemokratiske partier over hele verden gjorde Labour, i årene etter den økonomiske krisen i 2008, utlendinger til syndebukker for det skarpe fallet i levestandarder forårsaket av brutale innstrammingstiltak støttet av alle de vesentlige partiene. Jacinda Ardern førte kampanje for 2017-valget med krav om en vesentlig reduksjon av innvandrere, som Labour og fagforeningene gjorde til syndebukker for lave lønninger, arbeidsledighet og påfølgende regjeringers nekting av tilstrekkelige tilbud på boliger, helsetjenester, eller andre grunnleggende tjenester.
Labour Party dannet en koalisjon med det innvandrerfiendtlige New Zealand First Party, som ofte har demonisert asiatiske og muslimske innvandrere, og anvendt språkbruk tilsvarende Christchurch-skytterens manifest. Winston Peters, partileder for New Zealand First, spiller nå en ledende rolle i defineringen av regjeringens utenriks- og forsvarspolitikk, og sementerer landets innordning med amerikanske krigsforberedelser mot Kina.
For å forhindre en offentlig diskusjon om den slående likheten mellom drapsmannen Tarrants ideologi og den rasismen og fremmedfrykten som de etablerte politiske partiene gyter ut, har New Zealands sjefssensor undertrykt Christchurch-terroristens manifest. Denne antidemokratiske beslutningen betyr at alle som er i besittelse av dokumentet er truet med opptil 10-års-fengsel.
Manifestet gjør også klart Tarrants hat mot marxisme og sosialisme, hans beundring for fagforeningenes nasjonalistiske antiinnvandrerpolitikk og hans sympati for militæret og politiet, som han anslår i Europa sysselsetter hundretusenvis av høyreorienterte nasjonalister.
Det er et påtakelig raseri blant masser av mennesker over at Christchurch-uhyrligheten – New Zealands verste masseskyting noensinne, bortsett fra krigstid – ikke ble forhindret, til tross for de enorme ressursene og fullmaktene innvilget politiet og spionagenturene på New Zealand og i Australia. Ikke bare lukket disse agenturene øynene og snudde det døve øret til advarsler om antimuslimsk og nynazistisk vold; det har også blitt avslørt at politiet forsettelig beskyttet Tarrant.
I 2016 sendte Christchurch-skytteren en dødstrussel til en motstander av den rasistiske grupperingen United Patriots Front, der han sa: «Dersom du er en marxist håper jeg du én dag møter reipet.»
Denne trusselen ble innrapportert til politiet i Melbourne, som avviste den og ikke gjorde noen registrering av klagen. Den politiske forklaringen for dette er at staten sympatiserer med ytrehøyre og deler deres fiendtlighet for marxisme.
Regjeringene er vettskremte av den voksende støtten for sosialisme blant arbeidere og av gjenoppblussingen av massestreiker og protester i Frankrike, Polen, USA, Mexico, Algerie, India og andre land, inkludert på New Zealand. For å forsvare kapitaliststyret kreves det politi-stat-tiltak, inkludert fengslingen av journalister og varslere som Assange og Manning, og mobiliseringen av ekstreme høyreorienterte krefter mot arbeiderklassen.
Christchurch-massakren blir utnyttet for å berettige angrep på demokratiske rettigheter, inkludert ytringsfrihet på internett, med påskudd om å bekjempe «hat-tale» eller «ekstremisme». Slike tiltak vil bli brukt mot sosialister, antikrig-grupper og arbeidere, og også mot sykepleierne på New Zealand og mot de «gule vestene» i Frankrike, som har organisert seg og delt informasjon på sosialmedier.
Det er utbredt opposisjon mot det ytre høyre internasjonalt, som demonstrert ved våker på New Zealand og i Australia, masseprotester mot Trumps valg og mot Alternative für Deutschland. Millioner av arbeidere og ungdommer ser faren, og er fast bestemt på å slåss for å forhindre en gjentagelse av det 20. århundres grufullheter.
Den livsviktige lærdommen fra 1930- og 1940-tallet er at fascisme ikke kan beseires ved å appellere til staten eller til kapitalistpartier, men bare gjennom kampen for å velte kapitalismen og bygge et sosialistisk samfunn. Derfor er den presserende politiske oppgaven som konfronterer alle som lytter her å bli med og bidra til å bygge ICFI som arbeiderklassens bevisste sosialistiske lederskap, uavhengig av og i opposisjon mot de etablerte partiene, fagforeningene og deres pseudo-venstre-heiagjenger, som alle har bidratt til å skape det giftige miljøet av nasjonalisme, xenofobi og militarisme.