Samtalene i Washington mellom amerikanske og kinesiske handelsforhandlere ble avsluttet uten enighet på fredag, etter at Trump-administrasjonen påla tariffer på kinesiske varer for en ytterligere verdi av $ 200 milliarder [NOK 1,75 billioner]. Ingen dato for videre diskusjoner er avtalt.

For å berolige skvetne finansmarkeder var begge partenes umiddelbare bekymringer da de kom ut fra møtet å melde forsikringer om at forhandlingene ikke var brutt fullstendig sammen.

Financial Times sa, med henvisning til en «person kjent med samtalene», at Kina ikke hadde gitt mye etter på nøkkelpunkter, men at begge parter «følte behov for å styre markedsforventninger og ville unngå oppfatningen av et fullstendig sammenbrudd».

For ei uke siden var forventningene at diskusjonene hadde komme frem til en avtale klar for undertegning av president Trump og Kinas president Xi Jinping. Men dét scenarioet ble blåst vekk da Trump-administrasjonen beskyldte Beijing for å gå tilbake på sine forpliktelser om å nedfelle endringer i sine økonomiske forpliktelser i lovtekst, slik USA krever.

De nye tariffene, som hever avgifter fra 10 til 25 prosent ble pålagt fra fredag. Trump annonserte også at han hadde igangsatt «papirarbeidet» for pålegging av en 25 prosent tariff på kinesiske varer for ytterligere en verdi av $ 325 milliarder [NOK 2,84 billioner], som hittil ikke var dekket.

Tariffene vil ikke tre i kraft før skip som forlot Kina på fredag ankommer USA, en periode på tre til fire uker. Cargo som p.t. er i transitt blir ikke beskattet med de høyere avgiftene. Dette åpner et lite tidsvindu av muligheter for videre diskusjoner.

Trump holdt frem det prospektet i en serie tweets om utfallet av møtet.

«I løpet av de siste to dagene har USA og Kina ført oppriktige og konstruktive samtaler om status for handelsrelasjonen mellom de to landene,» sa han.

«Forholdet mellom president Xi og meg selv er fortsatt veldig sterkt, og samtaler vil fortsette inn i fremtiden. I mellomtiden har USA pålagt Kina tariffer, som kanskje fjernes, eller kanskje ikke, avhengig av hva som skjer med hensyn til fremtidige forhandlinger!»

Kina forsøkte også å tilby forsikringer om at forhandlingene ikke var brutt helt sammen. I en uttalelse som ble meldt kort tid etter at de nye tariffene var pålagt, sa handelsdepartementet at det «beklaget dypt» Trumps tiltak, og advarte for at Kina ville «treffe nødvendige motforanstaltninger».

Men departementet forsøkte også å mykne tonen, og uttrykte håp om at en enighet kunne oppnås, og at de to sidene «vil møte hverandre halvveis».

Kinesisk visepresident og sjefforhandler Liu He uttalte til China Central Television at han hadde reist til USA «under press», og at hans beslutning og villighet til dét var et tegn på Kinas «oppriktighet». «Jeg tror det er håp,» sa han.

Fellesbestrebelsen for å massere markedene var vellykket, i hvert fall på kort sikt. Wall Street avsluttet dagen opp mer enn 100 poeng, etter å ha falt kraftig etter åpningen og i løpet av dagen registrerte en samlet svingning på over 500 poeng.

Det lå ikke en avtale i kortene i denne ukas forhandlinger etter tarifføkningen, fordi Liu ikke kom med betegnelsen spesialutsending for presidenten. Følgelig kunne han bare rapportere tilbake, og ikke inngå noen forpliktelser.

Samtidig som han forsøkte å berolige markedene, meldte Trump også en rekke aggressive tvitringer. «Jeg er annerledes enn mange mennesker. Tilfeldigvis mener jeg at tariffer er veldig kraftige for vårt land,» sa han.

I en annen én sa Trump at mens USA ville fortsette å forhandle så var det «absolutt ikke nødvendig å forhaste seg. Tariffer vil gjøre vårt land mye sterkere, ikke svakere. Bare len dere tilbake og se!»

Retorikken blir også skrudd opp i Beijing. Mens Lui, og til en viss grad også Xi, kan være beredt til å komme med innrømmelser overfor USA, er det sterke krefter i det kinesiske regimet som motsetter seg hva de anser å være en kapitulering for USA.

Som det ble rapportert av Financial Times kom disse holdningene til syne under et forum avholdt i Beijing i forrige uke, og involverte representanter for statseide militære forretningsforetak.

Dai Xu, en pensjonert oberst fra luftforsvaret og nå professor ved Kinas Nasjonale forsvarsuniversitet, sa: «Jeg håper veldig, at forhandlingene skal bryte sammen.»

Som et speilbilde av Trumps ymse utbrudd, fortsatte han: «Så snart forhandlingene er over, da vil USA være ferdig, helt sikkert ... vi sparker ut alle de amerikanske selskapene, og bringer tilbake alle våre.»

Dai sa han var imot tradisjonelle forestillinger som at «uansett hvor mye andre har skadet Kina, er vi utdannet til å glemme ... hva er meningen med å huske historien, uten hatet? Det er meningsløst.»

Historie var veldig mye i front også for kommentarene fra Wu Qiang, en kommentator og tidligere foreleser i politikk ved Tsinghua Universitet. «Xi er veldig opptatt av sin autoritet, og han ønsker ikke å bli sett som en Yuan Shikai,» sa han.

Yuan var president i Kina under Første verdenskrig da Japan, etter å ha beslaglagt en tysk enklave, meldte en serie av 21 krav på utenom-territoriale rettigheter og andre vidtrekkende konsesjoner. Yuans endelige innrømmelser av de fleste av kravene fremprovoserte ei bølge av opposisjon og motstand mot hans regjering.

Tan Yungang, en oberst i luftvåpenet, uttalte på forumet: «USA ser oss åpent som deres største fiende. USA vil blokkere Kina mer enn de gjorde det tidligere Sovjetunionen.»

Washington har gjennomført en serie «teknologiske blokader» mot Kina, for å opprettholde sin egen dominans, sa han.

Offisiell kinesisk politikk er enda å fortsette forhandlinger, og de holder frem utsikter til en vinn-vinn-avtale. Men det er klare indikasjoner på at Trumps administrasjonen produserer et tilbakeslag innen styringskretser.

En artikkel publisert på bloggen Taoran Notes, som synes å ha semi-offisiell bakking, hadde overskriften: «Hvis dere vil snakke, da kan vi snakke, hvis dere vil slåss, da vil vi også slåss.»

Artikkelen, som raskt ble re-publiserte av både People’s Daily og nyhetsbyrået Xinhua, begge statsmedier, refererte til Korea-krigen og sa blant annet at «i to år sloss [partene] mens de samtidig forhandlet.»

Slike kommentarer peker på handelspolitikkens underliggende objektive logikk – utbruddet av en militærkonflikt, langt mer forødende enn Korea-krigen var, der USA bestreber seg på å oppretthold sin dominans, konfrontert med Kinas økonomiske ekspansjon.