Washington har skrudd opp truslene om militærintervensjon i Venezuela etter Maduro-regjeringens trekk for å arrestere ei gruppe høyreorienterte politikere fra nasjonalforsamlingen som deltok aktivt i det mislykkede kuppforsøket den 30 april, som det ble oppfordret til av av den amerikanske marionetten og selvutnevnte «midlertidige presidenten» Juan Guaidó.

Agenter fra Venezuelas innenlandssikkerhetstjeneste SEBIN arresterte onsdag kveld Edgar Zambrano, visepresidenten i nasjonalforsamlingen. Zambrano er leder av det høyreorienterte partiet Acción Democrática (AD). ADs siste valgte president var Carlos Andrés Pérez, som i 1989 dirigerte undertrykkingen som førte til at så mange som 3 000 ble drept under oppstanden kjent som caracazo, og som ble siden avsatt for korrupsjon. Zambrano var på vei fra et møte ved AD-hovedkvarteret da han ble omringet av sikkerhetsagenter.

Da han nektet beordringen om å komme seg ut av bilen hentet politiet en slepebil som trakk ham og hans bil til fengsling. Det rapporteres at han hadde $ 9 000 i kontanter på seg på tidspunktet for arrestasjonen.

Han og flere andre representanter fra nasjonalforsamlingen er nå anklaget av landets høyesterett for forræderi, konspirasjon, sivilt opprør og andre forbrytelser i forbindelse med hendelsene den 30. april, som ble initiert av Guaidó som publiserte en video av seg selv sammen med Leopoldo Lopez, lederen av hans USA-finansierte ytrehøyreparti Voluntad Popular, som i sin tur hadde rømt fra husarrest, og noen få dusin væpnede menn i uniform.

Den 30. april appellerte Guaidó og Lopez til det venezuelanske militæret om å gjøre opprør for å styrte regjeringen til president Nicolás Maduro. I løpet av dagen ble det klart at kuppet ikke hadde noen betydelig støtte, hverken i militæret eller i sivilbefolkningen. Soldater som hadde blitt brakt til begivenheten under falske forutsetninger meldte seg selv, og en appell fra Guaidó til befolkningen om å storme flybasen La Carlota i det østlige Caracas mislyktes tragisk, mens det fremprovoserte voldelige sammenstøt der fem mennesker mistet livet.

Zambrano og andre ble fotografert og filmet på stedet der kupplederne forsøkte å samle støtte, på en motorvei-overbygning i Altamira-delen av hovedstaden. De er avbildet der de forsøker å overtale soldater til å delta i et angrep på basen og står sammen med sivile som monterer tunge maskingeværer på overbygningen, tilsynelatende i forberedelser for en massakre.

Andre som er navngitt av domstolen har forsøkt å flykte. Richard Blanco fra Alianza Bravo Pueblo, et mindre høyreparti som splittet fra AD, søkte tilflukt i bopelen til den argentinske ambassadøren i Caracas. To andre parlamentarikere anklaget i relasjon til kuppet, Mariela Magallanes og Americo De Grazia, gikk inn i den italienske ambassaden der de søkte beskyttelse mot pågripelse.

I mellomtiden har Maduro annonsert avskjedigelsen av dusinvis av venezuelansk militærpersonell som hadde vært involvert i kuppforsøket. Den øverste blant dem var sjefen for den interne sikkerhetstjenesten SEBIN, generalen Manuel Figuera. Fem oberstløytnanter, fire majorer, fire kapteiner, seks løytnanter og 35 sersjanter ble også arrestert.

Omkring 25 av dette militærpersonellet søkte tilflukt i Brasils ambassade, landet der den fascistiske presidenten og tidligere hærkapteinen Jair Bolsonaro har meldt sin entusiastiske støtte for Washingtons regimeendringsoperasjon.

Leopoldo Lopez, som ble dømt for oppildning til vold under de såkalte La Salida-demonstrasjonene [‘Utgangen’] som ble lansert i 2014 i et forsøk på å tvinge ut regjeringen etter at høyreopposisjonen tapte både presidentvalget og lokalvalgene, har blitt innvilget beskyttelse av den spanske ambassaden, som har tillatt ham å fortsette med opprop om å styrte Maduro.

De initielle forsøkene fra Maduro-regjeringen og landets justissystem på å stille de som stod bak kuppforsøket den 30. april til ansvar har fremkalt protesthyl fra Washington, EU og FN.

Washington kom med en erklæring i navn av «den virtuelle ambassaden» i Venezuela, som fordømte pågripelsen av Zambrano som «ulovlig og uforsvarlig» der de samtidig advarte for at det ville bli «konsekvenser», uten å spesifisere hvilken form de ville ta.

Den europeiske union (EU) kalte arresteringen «nok et flagrant brudd» på Venezuelas konstitusjon og en «politisk motivert handling rettet inn på å kneble nasjonalforsamlingen».

FNs kontor for menneskerettigheter krevde at Zambrano måtte «løslates umiddelbart» og krevde at Maduro-regjeringen «stopper angrepene» på nasjonalforsamlingen og dens representanter.

Den venezuelanske utenriksministeren Jorge Arreaza rettet oppmerksomhet på det groteske hykleriet i disse fordømmelsene, og erklærte at de som nå skvatt til forsvar av kupparrangørene var medansvarlige for kuppet. Han påpekte at i de landene der regjeringene nå fordømte Caracas utgjør «oppvigleri og militæropprør også alvorlige forbrytelser».

Spesielt hudflettet Arreaza FNs menneskerettighetskontor for ikke å fordømme det forsøkte kuppet den 30. april, og deres forsvar for en straffefrihet for organisatorene. «Er det slik at militærkupp organiseres til forsvar for menneskerettigheter?» spurte han.

Hva ville vært reaksjonen fra den amerikanske regjeringen dersom ei gruppe politikere og en håndfull soldater oppfordret til et væpnet angrep på Andrews Air Base utenfor Washington, og satte opp maskingeværposisjoner på en Highway-495-overbygning? Man kan trygt anta at en slik begivenhet ville ha produsert langt større blodsutgytelser enn sammenstøtene i Caracas, og at gjerningsmennene ville ha blitt rettsforfulgt med anlager om forræderi, oppvigleri og terrorisme.

I mellomtiden har både Washington og Guaidó – som Maduro-regjeringen enda ikke har anklaget, uten tvil i frykt for at hans arrestering kunne fremprovosere et amerikansk angrep – fortsatt med å oppmuntre til et opprør i militæret for å omvelte den venezuelanske presidenten.

USAs visepresident Mike Pence holdt på tirsdag en tale til den årlige Konferansen for de amerikanske kontinenter, arrangert av US Department of State, der har gjorde et poeng av å kunngjøre at sanksjonene som var pålagt general Figuera, nå renegatkommandanten fra SEBIN, bare tre måneder tidligere, hadde blitt hevet «i anerkjennelse av hans nylige handlinger til støtte for demokrati og rettsstaten», og Pence oppfordret samtidig andre til å følge «eksemplet» satt av Figuera.

Figuera, en veterankommandant fra Venezuelas Nasjonalgarde, en enhet brukt for undertrykkingen av arbeiderklassens kamper i Venezuela, er en ganske usannsynlig forkjemper for «demokrati».

Pences tale inkluderte fenomenale påstander om at Maduro-regjeringen hadde inngått en pakt med Iran for å bringe Hizbollah-«terrorister» til Venezuela og derfra sende dem på tvers av hele hemisfæren. Påstanden synes å være innrettet på å slå to fluer i ett smekk og bringe sammen de to store arenaene av amerikanske krigstrusler til én, for å rettferdiggjøre angrep både på Iran og Venezuela. Visepresidenten fordømte også Russland for å bruke sin handel og sine politiske bånd til Venezuela, for å få «et fotfeste på denne halvkula».

Pence oppsummert med å erklære: «De forente stater av Amerika (USA) vil fortsette å utøve alt diplomatisk og økonomisk press for å oppnå en fredelig overgang til demokrati i Venezuela. Men for de som fortsetter å undertrykke de gode menneskene i Venezuela, skal dere vite dette: Alle opsjoner er på bordet.»

Den eneste «militære opsjonen» som han bekjentgjorde i talen var US Navys utplassering neste måned av USNS Comfort, et sykehusskip, til land som grenser til Venezuela, angivelig for å yte bistand for venezuelanske migranter.

Det pågår diskusjoner innen Trump-administrasjonen om langt mer aggressive former for amerikansk militærintervensjon. Det er rapportert at disse diskusjonene inkluderer utplassering av amerikanske militærenheter, inkludert tropper fra spesialstyrkene, til nabolandene, først og fremst Colombia, og utplasseringen av en marinearmada utenfor Venezuelas kyst, som en maktdemonstrasjon.

Senator Rick Scott, republikaner fra Florida, kom på onsdag med en oppfordring om at USA måtte mønstre en marineblokkade av Cuba for å håndheve sanksjonene på eksport av venezuelansk olje som ble beordret av Trump-administrasjonen. I forrige uke krevde Scott at USA måtte sende tropper til Colombia for å bryte gjennom barrierene ved den venezuelanske grensa for å tvinge gjennom «humanitær hjelp».

Alle disse forslagene, som reiser trusselen om et blodbad og en potensiell konfrontasjon mellom USA og atomvåpenbestykkede Russland, uttrykker den voksende frustrasjonen i Washington over at regimeendringsoperasjonen sentrert på Guaidó har fallert og ikke brakt de ønskede resultatene. Det venezuelanske militæret har hittil ikke vendt seg mot Maduro, og de bredere venezuelanske massene, hvor fiendtlige de enn er mot Maduro-regjeringen, ser i den høyreorienterte CIA-trente opposisjonen en fiende i tjeneste for amerikansk imperialisme og landets tradisjonelle styringsoligarki.

Under disse betingelsene fortsetter trusselen om en direkte amerikansk militærintervensjon for å hevde Washingtons kontroll over Venezuela og landets oljereserver, de største på planeten, bare å vokse.