Antallet store arbeidsnedleggelser i USA i ferd med å overgå totalen for fjoråret, med nye streiker denne måneden av sykehusarbeidere i Toledo, Ohio; lærere i Oregon, Tennessee og Nord- og Sør-Carolina; og internasjonale streiker og protester av Uber- og Lyft-sjåfører.
Etter at de amerikanske fagforeningene reduserte streikeaksjoner til historisk lave nivåer de ni påfølgende årene etter finanskrasjet i 2008 var amerikanske arbeidere involvert i 20 store arbeidsnedleggelser i 2018, som involverte tilsammen 485 000 arbeidere, det høyest antallet siden 1986. Veksten av klassekonflikt i USA var del av en markant gjenoppblussing av streiker rundt om i verden, der arbeidere revolterte mot et tiår med fallende reallønninger, regjeringers innstrammingsprogrammer og en enestående overføring av rikdom fra arbeiderklassen til finans- og konserneliten.
Så langt i år har det vært 17 store streiker eller lockouts, som har involvert minst 229 000 arbeidere. Av disse har 120 900 – mer enn halvparten – vært lærere, skoleansatte og vitenskapelige assistenter. Mens mange av fjorårets lærerstreiker – deriblant i Vest-Virginia, Oklahoma og Arizona – var mot republikaner-ledede statsregjeringer, har det i år vært store streiker mot demokrat-styrte by- og statsregjeringer i Los Angeles, Oakland og Sacramento, i California; Denver i Colorado; Chicago i Illinois, og i staten Oregon. Selv om lærerfagforbundet forsøker å forhindre det, er én-dags-lærerstreik nummer to i Sacramento, California, planlagt for den 22. mai, for å slåss mot budsjettnedskjæringer, permitteringer og en truet statlig overtakelse av de offentlige skolene.
Av de nesten en-halv-million streikende i 2018, var 379 200 – eller 78 prosent – lærere. I år får lærere og skoleansatte selskap av viktige deler av helsevesenet, detaljhandelen og andre arbeidere. Dette inkluderer 31 000 supermarkedsarbeidere ved Stop & Shop som streiket forrige måned i New England, 24 000 helseabeidere ved University of California Medical Center, som gjennomførte én-dag-streiker i mars og april, og den pågående streiken av 2 000 sykepleiere, teknikere og støttepersonal ved Mercy Health St. Vincent Medical Center i Toledo, Ohio.
Tirsdag den 16. mai skal 39 000 serviceteknikere ved UC Medical Center service- og pasientomsorg igjen streike mot outsourcing.
Anslagsvis 46 000 statsansatte i California har kontrakter som utløper i juli, og de står overfor en kamp mot den demokratiske guvernøren Gavin Newsom som er i sitt første år og har lovet å videreføre tidligere guvernør Jerry Browns innsparingsprogram. Kontrakten for fagforeningen Service Employees International Union (SEIU) Local 1000, statens største fagforening som representerer 95 000 ansatte, utløper i januar. Kontrakten som dekker 22 000 lærere i Chicago Public Schools, som sist var i streik i 2012, utløper den 30. juni.
Det har vært bare én vesentlig streik inneværende år i produksjonssektoren, og den involverte 1 700 arbeidere som bygger lokomotiver for Wabtec i Erie, Pennsylvania, tidligere GE Transportation. Etter 10 dager stengte fagforeningen United Electrical Workers (UE) ned streiken og kapitulerte for foretakets krav.
Til tross for de beste bestrebelser fra fagforeningene United Auto Workers, United Steelworkers og andre fagforeninger, trer også produksjonsarbeidere som har lidd under tiår med konsjonskontrakter inn i kamp.
Forrige uke stemte arbeidere ved en tidligere Ford-bilkomponentfabrikk i Saline, Michigan, som nå eies av det franske konglomeratet Faurecia, med et flertall på 97 prosent for å godkjenne streikeaksjoner. Deres kontrakt, forhandlet av United Auto Workers, og som dekker 1 400 arbeidere ved anlegget, utløper den 31. mai.
Den 14. september utløper kontraktene for 150 000 arbeidere ved General Motors, Ford og Fiat Chrysler, hvor arbeiderne er fast bestemt på å avskaffe det todelte lønnssystemet, stoppe fabrikknedleggelser og hente igjen etterslep etter alle årene med UAW-bakkede innrømmelser, og nesten et tiår med rekordprofitter for konsernene.
Streiker har også rammet deler av høyteknologiforetak og såkalte gig-økonomiarbeidere, inkludert forrige ukes internasjonale, koordinerte arbeidsnedlegging av Uber- og Lyft-sjåfører, som slåss mot deres klassifisering som «uavhengige kontraktører», som tillater skyss-deling-foretak å unngå å måtte betale minimumslønn, overtidslønn, arbeiderkompensasjon og andre rettigheter, mens alle arbeidsrelaterte kostnader flyttes over på arbeidernes nakke. Ved slutten av forrige måned signaliserte president Trumps arbeidsdepartement at de ville støtte feilklassifiseringen av millioner av gig-økonomi-arbeidere som «uavhengige kontraktører», i stedet for som ansatte.
I forrige uke la over 200 arbeidere i videospillindustrien, ansatt hos Riot Games, ned arbeidet og forlot selskapets hovedkontor i Los Angeles, i protest mot en beslutning om å tvinge arbeidere til å avklare rettssaker om seksualtrakassering mot selskapet i privat mekling. Høyesterett i USA besluttet nylig at arbeidere ikke kunne gå sammen i fellessøksmål [‘civil class action’] for å opponere mot sjikane og trakassering på arbeidsplassen, tyveri eller annet misbruk, og måtte avklare sine misbehag individuelt gjennom mekling.
Trump-administrasjonen og demokratene i Kongressen er engasjert i en bitter konflikt, hovedsakelig over utenrikspolitikken og hvordan best å undertrykke et voksende antikapitalistisk sentiment, som finansaristokratiet ser som en eksistensiell trussel. Begge partier er imidlertid skjønt enige om å eskalere klassekrigen mot arbeidere, som har drevet frem det stigende aksjemarkedet og sluset ufattelige summer inn i bankkontoene til de superrike.
Flere politikere fra Det demokratiske partiet, deriblant Bernie Sanders og kongressmannen Sherrod Brown fra Ohio, har simulert støtte for sykepleierne i Toledo, og andre streikende arbeidere. Dét er innrettet på å øke troverdigheten til fagforeninger som UAW, som har blitt tatt for å ha mottatt bestikkelser for undertegning av pro-konsern-avtaler. Demokratene frykter at arbeidere skal bryte seg fri fra de korrupte fagforeningene, som lenge har undertrykt motstanden mot begge partienes felleskrig mot arbeiderklassen.
Men nettopp dét er det som trengs. Nye kamporganisasjoner – grunnplankomitéer på fabrikker og alle andre arbeidsplasser, demokratisk kontrollerte av arbeiderne selv – må bygges for å koble alle seksjoner av arbeiderne sammen til én felles kamp, mot innstramminger og sosial ulikhet. Dette inkluderer forberedelser for en politisk generalstreik, mot både de konsernstyrte partiene og mot det kapitalistiske systemet de forsvarer.
Ifølge Trump, demokratene og hovedstrømsmediene opplever USA en økonomisk boom, med de laveste nivå av offisiell ledighet siden 1969. Men der tidligere boom-perioder så en betydelig heving av arbeidernes lønninger, hadde timelønna til amerikanske arbeidere i april, kalkulert år til år, bare steget med seks dollar-cent ifølge arbeidsdepartementets sysselsettinbgsrapport utgitt tidligere denne måneden. Og denne skarve økningen var opp fra den enda svakere stigningen i mars på usle fire cent.
Tar man inflasjonen med i betraktning har reallønna kun økt med 1,3 prosent i løpet av det siste året. I reelle termer, og med inflasjonen tatt i betraktning har gjennomsnittslønna i dag omtrent samme kjøpekraft som lønningene hadde for 45 år siden.
Ifølge en undersøkelse fra Federal Reserve som snart utgis, som er referert av Wall Street Journal, har en tredjedel av de amerikanske såkalte «middelklasse» voksne ikke råd til et plutselig og overraskende utlegg på $ 400 [NOK 3 500], eksempelvis ei regning for en medisinsk akuttsituasjon, eller en bilreparasjon. Disse voksne, som konfronterer «økonomisk skrøpelighet» med Fed Governor Lael Brainards ord, er faktisk arbeiderklassemennesker, med husholdningsinntekter i 2018 på mellom $ 40 000 og $ 85 000 [NOK 350 000 og 743 000].
Samtidig ga Wall Street ut bonuser på $ 27,5 milliarder [NOK 240 milliarder] i fjor, mens foretaksprofitter, aksjegjenkjøp og utbyttebetalinger nådde rekordnivåer. Aksjemarkedet svinger nå rundt 26 000, en økning på mer enn fire-gangen siden dybden etter finanskrisen for 10 år siden. Dette er til tross for frykten for den globale effekten av handelskrig med Kina.
Trump krever flere rentenedsettelser fra Fed, for å presse Dow-Jones-indeksens gjennomsnitt opp med ytterligere 10 000 poeng – dvs. opp ytterligere 40 prosent. Den eneste måten amerikanske foretak kan generere profittnivåene nødvendige for å opprettholde så oppblåste aksjekurser er gjennom «en massiv intensivering av utbyttingsnivåene av arbeiderklassen», kommenterte David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd og nasjonal styreleder for Socialist Equality Party (USA), i sin May-Day-Rally-kommentar.
Dette er den objektive impulsen som ligger til grunn for styringsklassens dreining i retning av autoritære styreformer og promoteringen av fascisme og krig rundt om i verden. Det er også impulsen for en eksplosiv vekst av arbeiderklassens kamp, som dagens streikestatistikk bare er et første og blekt uttrykk for. Denne objektive bevegelsen av den internasjonale arbeiderklassen er grunnlaget for veksten av støtte for et sosialistisk alternativ til kapitalistsystemet.