Ved middagstid på torsdag tvang amerikanske politimyndigheter seg inn i den venezuelanske ambassaden i Washington, D.C., noen av dem iført hjelmer og skuddsikre vester og utstyrt med rambukker, og pågrep fire antikrigaktivister som hadde tilhold der.
Aktivistene Kevin Zeese, Margaret Flowers, Adrienne Pine og David Paul, som var del av ei gruppe som kalte seg Ambassadebeskyttelseskollektivet (EPC), var invitert til å oppholde seg i Venezuelas ambassade for over en måned siden av den valgte og internasjonalt anerkjente regjeringen til president Nicolás Maduro.
Raidet på ambassaden ble utført i et flagrant brudd på de internasjonale lovene som styrer diplomatiske relasjoner mellom stater, og er i stil med Trump-administrasjonens hensynsløse og illegale handlinger i forsøket på å fremtvinge et regimeskifte i Venezuela, landet med planetens største påviste oljereserver.
Washington Post rapporterte at «føderale politimyndigheter, deriblant flere iført kamputstyr, tok seg inn i bygningen gjennom ei bakdør og gjennomført et søk med politihunder. Etter litt over en time brakte politiet aktivistene ned i en innkjørsel skjult for demonstranters og nyhetsmedienes innsyn ...»
Hundrevis av bevæpnede sikkerhetsstyrker var involvert i operasjonen, blant andre elementer fra US Secret Service, Metropolitan Police og State Departements Diplomatc Security Service.
Post bemerket at ambulanser og personell med bårer ble samlet ved ambassaden under opptakten til raidet. I skrivende stund [fredag morgen norsk tid] er det uklart om noen av de fengslede aktivistene ble skadet. De fire skulle fremstilles for en amerikansk føderal domstol i løpet av fredagen med anklager relatert til deres okkupasjon, deriblant en angivelige forpurring av diplomatiske oppdrag av embetsrepresentanter som representerer den amerikanske marionetten og selvutnevnte «midlertidige presidenten» Juan Guaidó. Anklager om inntrengning og illegalt opphold på annen persons eiendom har ikke blitt fremmet, tilsynelatende fordi skjøtet for bygningen er i Maduro-regjeringens navn.
Fra og med fredag skulle representanter for den amerikanske nikkedukka Guaidó innta ambassaden. I en uttalelse dryppende av kynisme erklærte den Guaidó-utnevnte ambassadøren Carlos Vecchio, en operatør for det amerikanske utenriksdepartementet, at «usurpasjonen er avsluttet ... Det har tatt tid og krefter, men vi har overholdt det venezuelanske folkets forventninger. Uendelig mye takk til den venezuelanske diaspora for deres offervilje. Den neste frigjøringen: Venezuela.»
Kollektivets juridiske rådgiver, konstitusjonsadvokaten Mara Verheyden-Hilliard, uttalte seg til pressen der hun opplyste følgende om angrepet og pågripelsen: «Dette er et ekstraordinært trekk av Trump-administrasjonen, og ærlig talt, ett trekk som har blitt støttet av enhver politiker som har forholdt seg taus. De trenger ikke å ta noen stilling til Venezuelas regjering, men de har å ta stilling til forsvar for diplomati, Wien-konvensjonen, og folkeretten. Det er dét saksanliggendet det angår her, med denne beslagleggelsen og denne inntrengningen i dag.»
Advokaten uttalte at ambassaderaidet hadde vært «en utenriksdepartementsoperasjon» som hadde blitt «utført av utenriksdepartementets personell». Verheyden-Hilliard erklærte: «Dette sender en melding til ambassader og diplomatiske representasjoner over hele verden om at alle vertsland kan treffe den beslutningen at dersom den er uenig med, eller ikke liker lederskapet i et annet land kan de ganske enkelt utnevne noen andre, si at de anerkjenner en annen person som lederen, og deretter beslaglegge og ta seg inn i en ambassade.»
Pseudo-venstre-representanter for amerikansk imperialisme, som demokratenes presidentkandidat Bernie Sanders og demokratenes kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez, avsto fra å melde så mye som en tweet som protest mot de amerikanske sikkerhetsstyrkenes beslaglegging av ambassaden. Dette er i tråd med deres forsvar for Trump-administrasjonens bestrebelser på et regimeskifte i Venezuela. I februar solidariserte Sanders seg med Guaidó og hans tilhengereres falske «opposisjon», som har forsøkt å markedsføre et militærkupp mot den borgerlige nasjonalistregjeringen til Nicolás Maduro.
For sin del lovet kongressrepresentanten Ocasio-Cortez i et intervju i National Review for to uker siden å følge partilinja til Det demokratiske partiet, der hun erklærte: «Jeg henviser til lederskapet for partiet i Representantenes hus [‘the Democratic caucus’] for hvordan vi navigerer i denne saken.» I februar annonserte demokratenes Speaker of the House Nancy Pelosi at hun hadde bestemt seg for «å anerkjenne Juan Guaidó, presidenten i nasjonalforsamlingen, som midlertidig president, inntil fulle, rettferdige og frie valg kan avholdes» og at «Nicolás Maduros undertrykkingsregime ... må fordømmes raskt av det fulle og hele internasjonale samfunn.»
Forut for raidet hadde EPC-aktivister konfrontert en politi-støttet beleiring av ambassadeeiendommen, der høyreorienterte Guaidó-tilhengere blokkerte, fysisk angrep og trakasserte aktivister som leverte matforsyninger. Forrige uke, i et trekk som demonstrerte den amerikanske regjeringens misaktelse av folkeretten, ble strømmen til ambassaden kuttet sammen med bygningens vannforsyning.
På tirsdag ble et utkastelsesvarsel bekjentgjort for EPC-medlemmer, som ikke hadde noen dokumentangivelse som indikerte autentisiteten. Ifølge Consortium News «syntes dokumentet å ha blitt skrevet av Guaidó-fraksjonen, men det ble postforsendt og opplest av D.C. politiet, som om det var et dokument fra den amerikanske regjeringen». På onsdag meldte den amerikanske regjeringen rettskjennelser for pågripelse av EPC-medlemmer, som et forvarsel for torsdagens begivenheter.
Trump-administrasjonens behandling av kollektivet har blitt fordømt internasjonalt. På søndag bekjentgjorde National Lawyers Guild [Det nasjonale advokatlauget] sitt brev til USAs utenriksminister Mike Pompeo, til Washington, D.C. Metropolitan Police Department, til De forente nasjoner og andre, der det blant annet sto: «USAs regjering har, gjennom ulike agenturer for politimyndigheten, akseptert og beskyttet voldelige motstandere til støtte for et forsøk på beleiring av ambassaden. Ved dette skaper USAs regjering en farlig presedens for diplomatiske relasjoner med alle nasjoner.»
Verheyden-Hilliard, juridisk rådgiver for aktivistene, snakket om Trump-administrasjonens frykt for potensialet for en bredere bevegelse av befolkningen: «Dette er en direkte respons på et voksende syn i USA for at flere og flere mennesker stilte til støtte for diplomati, flere og flere mennesker stilte til støtte for fred. Folk ønsker ikke å se nok en krig; de vil ikke se USAs regjering føre nok en illegal krig.»
Advokaten bemerket at dette var tilfelle «til tross for at mye av pressedekningen [av ambassadeokkupasjonen, som] ikke har vært oppriktig. Mye av den har vært ekstremt partisk og ... ikke nøyaktig. De menneskene som har oppholdt seg inne i ambassaden har vært fredelige. Menneskene som har støttet de som har vært inne i ambassaden har vært fredelige. De angrepene vi har sett, volden ... støy fra sirener, blinkende lys og bruken av strobelys ... dette er alt ikke-dødelige våpen som det ble autorisert anvendelse av ... Ingen tiltak ble tatt av de amerikanske rettshåndheverne for å stoppe de illegale handlingene.»
Vecchio har ingen posisjon som en venezuelansk diplomat, og han representerer en regjering som bare eksisterer i amerikansk imperialismes regimeendringspropaganda. Han er snarere en leder av Guaidós ytrehøyreparti Voluntad Popular (Folkets Vilje) som er ettersøkt i Venezuela for oppfordring til vold.
Det er nå planlagt at han tidlig neste uke skal møte offiserer fra US Southern Command (SOUTHCOM), som har tilsynsmyndigheten for amerikanske oversjøiske militæroperasjoner i Latin-Amerika. Tidligere denne uka sa han at han skulle diskutere med USAs militærkommando om «å gå videre i strategisk og operativ planlegging, med det prioriterte mål å få slutt på vårt folks lidelser, og gjenopprette demokratiet».
Denne direkte vendingen til det amerikanske militæret etterfølger Guaidós aborterte kuppforsøk den 30. april, som ikke klarte å produsere noen betydelige spaltninger innen Venezuelas væpnede styrker, eller fremkalle noen betydelig folkelig støtte. Siden da har støtten til den selvutnevnte og USA-støttede «midlertidige presidenten» synlig avtatt, med knapt noen få hundre mennesker som mønstret for en demonstrasjon han kalte for sist lørdag.
I mangel av noen vesentlig folkelig støtte, eller bakking fra noen stor fraksjon av det venezuelanske militæret, synes Guaidó nå å satse på en direkte amerikansk militærintervensjon. Angrepet på Venezuelas ambassade i Washington, D.C. kan meget vel være et advarsel om at et voldelig angrep på landet selv er under forberedelse.