Svensk høring om utlevering av Julian Assange utsatt til den 3. juni

Av Mike Head
23 May 2019

Et ekstraordinært forsøk fra svenske myndigheters side på å få hastet gjennom en høring om en mulig utlevering av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange til Sverige har blitt utsatt av en svensk tingrett til den 3. juni. Det skyldes at Assanges advokater ikke engang har vært i stand til å konsultere den fengslede journalisten og utgiveren.

Hasten som den svenske anklageren la for dagen i sitt forsøk på å fremskaffe en formell arrestordre mot Assange på oppblåste påstander om seksuelle misgjerninger, understreker ytterligere at alle regjeringene – den amerikanske, britiske, australske og svenske – konspirerer for å tvinge Assange over til USA på falske anklager som kan føre til livstidsfengsling, eller til og med til dødsstraff.

Julian Assange

Den svenske juridiske operasjonen ble fremmet for Uppsala tingrett samme dag som ekvadorianske embetsrepresentanter på Washingtons anmodning utførte en illegalgjennomsøkning av Assanges personlige eiendeler, inkludert hans juridiske forsvarsdokumenter, inne i Ecuadors ambassade i London.

Denne tvillingoperasjonen ble gjennomført samtidig med økende internasjonal støtte for Assange og den modige varsleren Chelsea Manning. Hun ble fengslet igjen på ubestemt tid i USA for fortsatt å nekte å ville vitne mot Assange for å legge grunnlag for oppdiktede spionasje- og konspirasjonsanklager.

Mens det svenske trekket var tidsbestemt for å avlede oppmerksomheten fra beslagleggingsscenene i London, var det tilsvarende også en juridisk perversjon. Det er ment å bistå Trump-administrasjonen, like mye som den direkte overlevering til USA av hans juridiske korrespondanse og annet materiale til bruk mot ham.

Eva-Marie Persson, visedirektør for den statlige påtalemyndigheten, maste for at Oppsala tingrett skulle innkalle for fenglingsbeordringen på onsdag – innen bare to dager. Men Per E Samuelsson, Assanges svenske forsvarsadvokat, protesterte med hell siden han ikke har vært i stand til å konsultere med sin fengslede klient.

Assange forblir innesperret i regelrett isolat i Londons maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison, etter at han ble dømt til 50 ukers fengsling den 1. mai, på grunn av en mindre kausjonsovertredelse for nesten sju år siden. Assange steppet bare over kausjonsvilkåret i 2010 for å utøve sin internasjonalt anerkjente juridiske rett til å søke politisk asyl i Ecuador. Han fryktet helt korrekt at Sveriges påstander, som nå plutselig er gjenopptatt, var en innretning for å få ham utlevert til USA.

Assange svenske advokat Samuelson uttalte til AFP på mandag: «Jeg har skrevet til tingretten og sagt at de ikke kan holde en fengslingshøring før jeg har møtt min klient og fått instruksjoner. Siden han for tiden er fengslet i London har jeg enda ikke engang vært i stand til å etablere kontakt over telefonen.»

Påtalemyndighetens Persson fortalte tingretten at det ikke var behov for mer tid for forsvaret til å møtes. Denne misaktelsen av rettsprosessen var imidlertid så blatant at Oppsala tingrett sa seg enig i at Samuelson måtte kunne «konsultere med sin klient».

Uansett, selv den nye fristen den 3 juni gir likevel liten tid for Assange og hans juridiske team til å forberede seg på å utfordre den svenske ansøkningen, særlig på grunn av de strenge forholdene der han er fengslet i Belmarsh Prison.

De svenske påstandene, først fremmet i 2010, var alltid rettet inn mot å sverte WikiLeaks-grunnleggerens navn og etablere en mekanisme for å få ham slept avgårde til USA. I likhet med Trump-administrasjonen i dag var Obamas Hvite hus besatt av å få lagt hendene på Assange, på grunn av WikiLeaks’ ødeleggende eksponering av krigsforbrytelser, illegale politiske intervensjoner og masseovervåkning, begått av USA og landets allierte i Afghanistan, Irak og globalt.

Dette forblir agendaen bak gjenopplivingen av påstandene, som ble endelig droppet i 2017. Persson kunngjorde i forrige uke at Sveriges «forundersøkelse» om Assanges påståtte seksuelle misgjerninger skulle gjenåpnes. Dette tjener nå det dobbelte formålet av å fôre den oppdiktede «voldtekt»-heksejakta mot Assange, og å holde muligheten åpen for den britiske regjeringen til å sende Assange til Sverige som et mellomtrinn for effektivt sett å få overlevert ham til USA.

Dette oppsettet kan ha juridiske og politiske fordeler for de som er involvert i antiAssange-heksejakta. Legalt kan det tilby en raskere vei til overføring til USA, via Sverige, der det forbigår britiske lover som formelt forbyr utlevering for å møte politiske anklager eller dødsstraff. Politisk sett bidrar det til ytterligere sverting av Assanges renomé, samtidig som det tillater det britiske Labour Party og pseudo-venstre-grupper kynisk å kunne toe sine hender for Assanges skjebne når han først er i Washingtons klør.

Mange foretaksmedier rapporterte at Sverige hadde sendt inn en anmodning om Assanges arrestasjon på «voldtektsanklager». Dette er dobbelt falsk. Assange har aldri blitt tiltalt for noen forbrytelse i Sverige. Faktisk skal høringen den 3. juni avgjøre om hvorvidt det skal sendes en anmodning om arrestering eller ikke. Dette kunne gi Assange en mulighet til å begynne å bekjempe påstandene om seksuelle misgjerninger, som han iherdig benekter, for svenske domstoler.

Carlos Poveda, Assanges ekvadorianske advokat, påpekte videre at den svenske påtalemyndighetens påstand, om gjenåpning av saken fordi den forrige undersøkelsen ikke kunne videreføres, var falsk.

«Det er ikke riktig å si at det var umulig å utføre undersøkelser,» sa Poveda til journalister. Han minnet om at samarbeid mellom svenske og ekvadorianske myndigheter var etablert for tre år siden for gjennomføring av forespørsler om saken, så «dørene for undersøkelser var helt åpne».

Dokumenter den italienske journalisten Stefania Maurizi fikk fremskaffet i 2017 og 2018, via en juridisk informasjonsforespørsel, avslørte to fordømmende fakta om konspirasjonen mot Assange.

Det første dokumentet viste at Storbritannias påtalemyndighet – Crown Prosecution Service (CPS) – i 2010 og 2011 insisterte på at de svenske myndighetene avviste Assanges tilbud om at de skulle stille ham spørsmål om påstandene i Storbritannia, eller via en video link, heller enn å søke en utleveringsarrestordre (EAW).

Det andre dokumentet viser at svenske påtalemyndigheter forsøkte å droppe utleveringsprosedyrene mot Assange så tidlig som i 2013, fire år før de formelt nedla prosedyren i 2017. CPS overtalte dem imidlertid fra det. CPS-advokaten som håndterte saken, som siden er pensjonert, skrev: «Må dere bare ikke våge å få kalde føtter !!!»