President Trump kansellerte på onsdag samtaler med Kongressens ledere over et foreslått lovforslag om infrastruktur, forlot et innkalt møte med toppdemokrater etter bare tre minutter og erklærte at det ikke ville bli noen videre forhandlinger om noe som helst lovforslag så lenge demokratene i Representantenes hus opprettholdt granskningene av hans administrasjon og hans personlige forretningsaktiviteter.
Den tilsynelatende utløseren for handlingen var en kommentar fra House Speaker Nancy Pelosi, som hadde snakket med pressen etter et gruppemøte av demokratene i Representantenes hus tidligere på dagen. Hun sa at Trump var engasjert i en «tildekking» ved hans nekting av tillatelse for tidligere medhjelperes vitnesbyrd for Kongressen, eller hans nekting av å fremlegge dokumenter innstevnet av en rekke komitéer.
Etter at han forlot møtet i Det hvite hus – som han hadde invitert Pelosi, Senatets minoritetsleder Chuck Schumer og andre ledende demokrater til – gikk Trump over til Rosehaven for å avlevere en forberedt uttalelse foran trykte plakater som erklærte at Trump var blitt renvasket for anklager om samspill og forhindring av rettferdigheten, av granskningen utført av spesialråd Robert Mueller.
Trump fordømte det halv-dusinet kongressgranskninger som er på gang, og krevde at demokratene «blir ferdige med disse falske undersøkelsene». Han gjentok erklæringen fra sin ‘State of the Union’-tale, om at Kongressen enten kunne vedta lover eller den kunne granske, men ikke begge deler, og han la til: «Vi skal gå ned ett spor av gangen.»
Dette er et bemerkelsesverdig ultimatum, spesielt gitt den politiske historien de siste to tiårene. For den meste av denne perioden har den politiske makten i Washington vært delt mellom de to konsernkontrollerte partiene, som med regelmessighet har kombinert lovgivning og granskning. Dette var tilfelle selv i årene 1998 og 1999 da Representantenes hus, den gangen under republikanernes kontroll, stevnet den demokratiske presidenten Bill Clinton for impeachment.
Trump krever effektivt sett at demokratene forlater selv rutinemessig tilsyn med den utøvende maktgreina – dette under forhold der Trump-administrasjonen er engasjert i den mest aggressive hevdingen av ukontrollert utøvende maktanvendelse i moderne amerikansk historie. Dette inkluderer hans motvilje mot Kongressens konstitusjonelt bemyndigede autoritet til å bevilge midler, iverksatt ved hans erklæring av en nasjonal nødssituasjon på grensa mellom USA og Mexico, og beordringen av Pentagon til å allokere midler fra forsvarsbudsjettet for byggingen av hans grensemur.
Pelosi kom ikke med noen respons på Trumps krav om at demokratene måtte stoppe granskningene, men hun fulgte opp det mislykkede møtet med å gjenta påstanden om en tildekking. Hun sa til pressen: «Faktum er at i full åpenhet, i det offentlige dom, forhindrer denne presidenten rettferdigheten, og han er engasjert i en tildekking. Og det kan være et
overtramp som kvalifiserer til impeachment.» [O. anm.: impeachment = riksrett; Kongressens mandat til å avsette presidenten]
Hun la til, med et stemmeleie som antydet at Trump, om ikke Washington som helhet, var på randen av et sammenbrudd: «Jeg ber for USAs president. Og jeg ber for USA.»
Pelosis kommentarer om Trumps «tildekking» kom etter et møte bak lukkede dører av alle de 235 demokratene i Representantenes hus, holdt for å stagge voksende oppfordringer til husets juridiske komité om straks å iverksette prosedyrene for impeachment mot Trump.
Seks komitéformenn kom med sine presentasjoner til gruppemøtet, der de forklarte nåværende status for deres granskninger rundt Trump, der Pelosi og andre demokratiske toppledere formante demokratgruppa til å holde igjen på impeachment inntil granskningene har resultert i ytterligere bevis for hans feiltrinn.
Komitéene som utfører granskninger inkluderer justiskomitéen, som er den som må igangsette prosedyrer for impeachment, så vel som komitéen for regjeringstilsyn, den for måter og midler, den for finansielle tjenester, den for etterretning og den for utenrikspolitikk. Alle seks komitéer har klaget over den utøvende myndighetsgreinas embetsrepresentanters nekting av å utlevere dokumenter, møte som vitner, eller begge deler.
Komitéene for finanstjenester og for regjeringstilsyn har innstevnet dokumenter fra Deutsche Bank, hovedlångiver til presidentens private forretningsforetak Trump Organization, og Mazar's, foretakets regnskapsfirma. En føderal dommer i Washington utstedte på mandag en ordre til Mazar's om å overlevere økonomiske dokumenter til komitéen for regjeringstilsyn. En føderal dommer i New York utstedte en tilsvarende ordre på onsdag for å tvinge Deutsche Bank til å overlevere dokumenter til finansielle-tjenester-komiteen.
Etterretningskomitéen søker redigert materiale fra Mueller-rapporten, samt rapporter om kontraetterretningsgranskningen iverksatt av FBI i parallell med Mueller-granskningen, som det er svært lite kjent om. På onsdag uttalte komitéformann Adam Schiff at justisdepartementet hadde avtalt å utlevere noen av de innstevnede dokumentene, den første indikasjonen på en holdningsendring fra det agenturet.
Komitéen for måter og midler [The House Ways and Means Committee] har blitt nektet tilgang til dokumentasjon for Trumps føderale inntektsskatt, til tross for en utvetydig føderal lov vedtatt i 1924 etter Teapot-Dome-skandalen, som krever at skattemyndighetene [o. anm.: kalt IRS] fremlegger enhver skattedokumentasjon ansøkt av komitéens styreleder. Washington Post offentliggjorde et internt IRS-notat, utarbeidet sist høst, som rådet embetsrepresentanter til at de ikke legalt kunne nekte en slik anmodning med mindre Det hvite hus påkallte sitt utøvende privilegium – en posisjon i strid med det som hevdes av finansminister Steven Mnuchin.
Den potensielt mest eksplosive konfrontasjonen involverer justiskomitéen i Representantenes hus. Den har allerede funnet justisminister William Barr i forakt for å nekte å overlevere en fullstendig, unredigert kopi av Mueller-rapporten. Barr har også nektet å stille som vitne for komitéen.
Tilsvarende stilte ikke Don McGahn, tidligere rådgiver for Det hvite hus, for komitéen som respons på en stevning etter at Det hvite hus droppet sin påstand om det utøvendes privilegium og heller hevdet en enda mer vidtrekkende tross-posisjon, med påstanden om at presidentens topprådgivere aldri kunne bli tvunget til å vitne for en Kongress-komité, ikke bare under sin tid ved Det hvite hus, men også for all ettertid.
Dette påstanden er enda mer tvilsomt fra et konstitusjonelt synspunkt enn den tvilsomme påstanden om utøvende privilegium for en embetsrepresentant som forlot Det hvite hus for mer enn seks måneder siden. Styreformann Jerrold Nadler i justiskomitéen indikerte at en forakt-stevning ville være på sin plass dersom McGahn oppretthold sin nekting av å vitne. På onsdag stemte
komitéen for å innstevne de tidligere Trump-medhjelperne Hope Hicks og Annie Donaldson, McGahns tidligere stabssjef.
Det demokratiske gruppemøtet bak lukkede dører rapporteres å ha avdekket splittelser om hvorvidt man straks skulle presse på for impeachment, selv om det var enstemmighet om at det juridiske grunnlaget for impeachment – store forbrytelser og misgjerninger [‘high crimes and misdemeanors’] – var oppfylt. Anslagsvis to dusin av demokratene i Representantenes hus har meldt offentlige oppfordringer for impeachment, senest med-lederne for Kongressens Progressive Caucus [o. anm.: partigruppering av kongressrepresentanter], Mark Pocan fra Wisconsin og Pramila Jayapal fra staten Washington.
Husets majoritetsleder Steny Hoyer sa på tirsdag at han tvilte på at det var «noen demokrat som innerst inne ikke ville si: ‘Du vet, han har gjort ting som sannsynligvis berettiger impeachment.’» Men han la til: «Jeg tror at flertallet av demokratene fortsatt mener vi må holde kursen og forfølge det sporet vi har vært på, med å prøve å fremskaffe informasjon, vitnesbyrd, gjennomgå Mueller-rapporten, gjennomgå andre ting som skjer. Og hvis faktaene fører oss til bredere handling, vel, da får så være.»
To demokrater i Representantenes hus av de 11 veteranene fra militær/etterretningsapparatet som ble innvalgt sist november, har talt ut offentlig mot et pådriv for impeachment, og signalisert bekymringene innen nasjonal-sikkerhet-kretser over de uforutsigbare konsekvensene av et slikt skritt.
Representanten Elissa Slotkin fra Michigan, med tre tjenesteperioder i Bagdad som CIA-agent, avviste de konstitusjonelle anliggendene reist av Trumps stadig mer autoritære adferd. Hun uttalte til Washington Post: «Jeg tror folks oppfatning er at Washington er mer fokusert på tilsyn og kontroll enn de er av faktisk å hjelpe folks lommebøker og deres barn. Og det er et reelt problem.»
Representanten Max Rose, krigsveteran fra Afghanistan som vant setet for Staten Island i New York City, fordømte det han kalte «impeachment-utfordringsduellen» [‘impeachment chicken’] mellom demokratene i Representantenes hus og Det hvite hus. «Presidenten ignorerer forespørsler, og så ser det til tider ut til at demokratene fortsetter å presse på ting, og så fôrer disse inn i hverandre,» sa han. «Og det begynner å synes ganske latterlig.»