Forrige torsdag bekjentgjorde Trump-administrasjonen 17 nye anklagepunkter mot WikiLeaks-gründeren Julian Assange, med maksimal strafferamme på fengsel i 170 år. Siden dét har ikke en eneste representant for hverken den nyvalgte australske Koalisjonsregjeringen eller fra Labor-Party-opposisjonen fordømt den opptrappede forfølgelsen av den australske statsborgeren og journalisten.
Med deres taushet signaliserer både Liberal-National-regjeringen og Labor Party sin støtte for den USA-ledede forfølgelsen av Assange, basert på hans rolle i eksponeringen av amerikanske krigsforbrytelser, massovervåkning og diplomatiske konspirasjoner rundt om i verden.
Det politiske etablissementet gjør det klart at ingenting vil bli gjort for å forhindre Assanges utlevering fra Storbritannia til USA, hvor han ville møte en skueprosess som ville etablere presedens for undertrykking av presse- og ytringsfriheten.
Spionasjeloven, som Assange har blitt anklaget under, har historisk vært assosiert med undertrykkingen av antikrigaktivister og organisasjoner, så vel som av varslere. En utgiver og journalist har aldri tidligere blitt anklaget i henhold til lovens bestemmelser.
De offisielle partienes nekting av å forsvare Assange er i tråd med deres kollaborering med den USA-ledede vendettaen mot ham siden 2010.
Påfølgende Labor- og Koalisjonsregjeringer har nektet å utøve deres rettslige skjønn og diplomatiske fullmakter for å beskytte Assange. I stedet har de tatt del i koret av fordømmelser og har bistått de amerikanske etterretningstjenesterne i deres bestrebelser på å få knust WikiLeaks.
Assange ble den 11. april utvist fra Ecuadors London-ambassade, hvor han ble innvilget politisk asyl i 2012, og han ble arrestert av det britiske politiet på oppblåste kausjonsanklager for å tilrettelegge for hans utlevering til USA.
Parlamentsrepresentanter for Labor Party og koalisjonspartiene kom med melne uttalelser om at de ville by ham uspesifisert konsulær bistand, som ikke forplikter dem til noen ting. Med bistand fra De grønne, fagforeningene og hele pseudo-venstre, begravde de spørsmålet om Assanges situasjon gjennom hele den offisielle føderale valgkampen, som ble igangsatt bare timer etter at det britiske politiet hadde arrestert ham.
Nå gir politiske seniorfigurer høylytt uttrykk for sine bekymringer for at regjeringens unnlatelse av å forsvare Assange kan fremprovosere utbredt opposisjon fra arbeidere, studenter og unge mennesker, som med rette ser ham som en heroisk person som blir angrepet for å ha avslørt sannheten.
På fredag uttalte tidligere utenriksminister John Carr til Guardian at tilleggsanklagene mot Assange «endrer spillet» og kunne «teste tålmodigheten» til USAs allierte, deriblant Australia. Han bemerket at lengden av en maksimaldomfelling av Assange gjorde anklagene mot ham nesten like alvorlige som de som dekkes av dødsstraff.
Carr meldte en advarsel til statsminister Scott Morrisons Koalisjonsregjering om at utenriksminister Marise Payne «må beskytte seg mot anklagen om at hun har mislyktes i sin plikt til å beskytte livet til en australsk statsborger».
Carr uttalte at utenriks- og handelsdepartementet sannsynligvis ville tilby Payne «snakkepunktene» for diskusjoner med sine amerikanske, britiske og svenske kolleger. Sverige har gjenopplivet en forundersøkelse om seksuelle misgjerninger mot Assange, med det siktemål å sverte hans navn og skape en alternativ vei for hans utlevering til USA.
«Unnlatelse av å treffe tiltak ville utsette ministeren for sviende kritikk for at de ikke traff alle hensiktsmessige foranstaltninger som kunne ha utgjort en forskjell, hovedsakelig før den britiske domstolen fatter en beslutning,» advarte han.
Carr er tidligere statsoverhode og en lengetidig Labour-Party-personlighet, med tette bånd til det amerikanske politiske etablissement og etterretningsapparatet. Han fungerte som en «beskyttet kilde» for den amerikanske ambassaden innen Labor Party allerede på 1970-tallet. Fra 2012 var Carr utenriksminister i Labor-regjeringen til Julia Gillard, som offentlig angrep Assange og brennmerket WikiLeaks som en kriminell organisasjon.
Carrs intervensjon er ikke motivert av et forsvar for Assange og grunnleggende demokratiske rettigheter, men stammer fra frykten for at den australske regjeringen, ved sin åpne nekting av å forsvare en australsk statsborger forfulgt i utlandet, risikerer å utløse en utbredt opposisjon.
Hans kommentarer kom samtidig med voksende oppfordringer til regjeringen om å iverksette tiltak for å forsvare Assange. Rex Patrick, en senator fra den høyreorienterte, populistiske Center Alliance, uttalte at anklagene mot Assange utgjorde «en alvorlig trussel mot pressefriheten over hele verden» og at det var nødvendig at den australske regjeringen var «høylytt» i sine uttalelser på hans vegne.
Greg Barns, en australsk rådgiver for WikiLeaks-gründeren, uttalte til Guardian: «Australia har faktiske en rolle å spille her, og vår oppfatning er at den australske regjeringen må gripe inn.»
Barnes advarte for at Trump-administrasjonen forsøker å anvende amerikansk lovgivning utenom-territorialt. Dette betyr at enhver journalist eller utgiver internasjonalt kan bli anklaget i henhold til innenriks-gjeldende amerikansk jurisdiksjon, uten å nyte noen av den amerikanske konstitusjonens beskyttelser.
Barns bemerket presedensene for australske regjeringers intervensjoner for å beskytte australske statsborgere arrestert eller rettsforfulgt i utlandet. «Det er ikke som om vi her ber regjeringen om å gjøre noe uvanlig. Det var en konservativ australsk regjering som brakte David Hicks tilbake til Australia,» sa han.
Etter utbredt offentlig påtrykk intervenerte Koalisjonsregjeringen til John Howard i 2007 for å sikre løslatelsen av Hicks fra det amerikanske militærfengselet i Guantánamo Bay på Cuba. I 2015 handlet Koalisjonsregjeringen for å sikre journalisten Peter Grestes løslatelse fra fengsel i Egypt.
Tidligere i år gjorde Koalisjonen representasjoner på vegne av Hakeem Al-Araibi, en fastboende i Australia anholdt i Thailand, som var konfrontert med utlevering til sitt fødeland Bahrain. Løslatelsen av Al-Araibi etterfulgte en vesentlig offentlig kampanje ledet av den tidligere landslagsfotballspilleren og sportskommentatoren Craig Foster.
På lørdag uttalte James Ricketson til Guardian, en australsk filmskaper som var fengslet femten måneder i Kambodsja på falske spionasjeaklager, at han håpet Morrison-regjeringen ville komme med «en oppriktig offentlig uttalelse».
Ricketson advarte for at forfølgelsen av Assange er «et fundamentalt angrep på den fjerde statsmakt». Han oppfordret til at den australske regjeringen skulle gripe inn for å forsvare Assange. Ricketson bemerket at i hans eget tilfelle hadde regjeringen på hans vegne «kommet med forholdsvis høytstående representasjoner» overfor den kambodsjanske regjeringen, fra februar i 2018.
Fortløpende regjeringers nekting av å treffe tilsvarende tiltak til forsvar for Assange er uløselig knyttet til deres støtte for den amerikanske alliansen, og for Australias deltakelse i amerikansk imperialismes rovgriske kriger rundt om i verden.
Samtidig frykter det australske politiske etablissementet, ikke mindre enn deres motstykker i utlandet, det voksende antikrigsentimentet og sosial opposisjon. De reagerer med politistat-tiltak, inkludert et tilslag mot varslere, og en dreining i retning av autoritært styre.
Historikken viser at en australsk regjering bare ville oppfylle sine forpliktelser overfor Assange dersom den blir tvunget til det av en bevegelse av arbeidere, studenter og unge mennesker. Dette er det Socialist Equality Party (Australia) har slåss for i en rekke protestsamlinger de siste 18 månedene, med krav om at regjeringen umiddelbart sikrer Assanges løslatelse og hans retur til Australia, med en garanti mot utlevering til USA.
Forsvarere av demokratiske rettigheter oppfordres til å kontakte SEP for å bli med i denne essensielle kampen.