Pseudo-venstre-partiet Podemos opplevde sine verste valgresultater både på lokalt, regionalt og europeisk nivå siden det ble grunnlagt for over fem år siden, der hundre tusener som tidligere hadde valgt stemmeseddelen for Podemos, denne gangen besluttet enten å avstå fra deltakelse eller stemte for sosialdemokratene og Det spanske sosialistpartiet (PSOE). Dette kom knapt en måned etter at Podemos tapte 1,5 millioner stemmer i det nylige generalvalget.
I søndagens valg var spanierne kalt for å velge, foruten kandidater til EU-parlamentet også mer enn 8 000 borgermestere, byrådsledere og regional- og byrådsregjeringer i 12 av Spanias 17 valgregioner. Seirende parti overordnet sett var PSOE, Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet [sosialdemokratene], som var i stand til å oppnå samme resultater både i Europa-valget og region- og kommunalvalgene. De to høyreorienterte partiene Partido Popular (PP) [Folkepartiet] og Ciudadanos [Borgerne] forbedret ikke sine resultater i forhold til generalvalgene i forrige måned, men med støtte fra ytrehøyrepartiet Vox kan de komme til å slå sine krefter sammen for å overta Madrids byråd og også regjere regionen Madrid. PSOE vil regjere i regionene Castilla-La Mancha, Extremadura og øygruppa Balearene [Mallorca].
Podemos kollapset i alle valgsammenhengene. På regionalt nivå tapte partiet 860 000 stemmer og 68 regionale parlamentsplasser i de 12 regionalparlamentene. Podemos tapte stemmeoppslutning, parlamentsrepresentasjon og maktinnflytelse i alle valgregionene.
I Castilla-La Mancha, der Podemos var nøkkelpartner for PSOE-regionregjeringen, er Podemos utradert. Partiet gikk fra to seter til ingen, og fikk skarve 33 000 stemmer. Podemos’ regionalleder José García Molina trakk seg som konsekvens.
I EU-parlamentsvalget fikk Podemos sammen med Izquierda Unida (IU) [Forent venstre] 600 000 stemmer færre enn i 2014 da partiene stilte med egne valglister. Det året sikret de 11 MEP-plasser (Members of the European Parliament); denne gangen ble de redusert til 6.
Sammen med partiets pågående programmatiske sprang til høyre, deriblant forsvar av etableringen av en pro-innstramming og militaristisk PSOE-ledet regjering, har en viktig faktor for nedgangen av Podemos’ velgeroppslutning vært arbeideres og middelklassens erfaringer med partiet der det har ledet mange byrådsregjeringer og regionalrådhus.
I fire år har Podemos regjert en samlet befolkning på nesten 7 millioner, i større byer over hele Spania, deriblant Madrid, Barcelona, Zaragoza, Valencia, Cádiz, Santiago, Ferrol og A Coruña. Etter søndagens valg er kun Cádiz og Valencia av disse åtte byene fortsatt under kontroll av Podemos-støttede krefter. Manuela Carmena tapte i Madrid for høyre og det ytrehøyre, og Ada Colau i Barcelona ligger likt med den katalanske separatistkandidaten fra Det katalanske republikanske venstre.
For fire år siden ble de kalt «endringsbyrådene» eller «rebellbyrådene». Det ble snakket om «borgernes revisjon av gjelden» for å stoppe tilbakebetaling av «illegitime» gjeldsbyrder, få en slutt på byggeprosjekter iverksatt under Spanias byggeboom, få slutt på husleieøkninger, og det skulle bli vanskeligere å få lisenser for omgjøringen av leiligheter til innkvartering for korte ferieopphold. De hevdet også at de skulle forbedre vanlige arbeideres livsvilkår, heve sosialutleggene og gjøre deres byer til trygge nødhavner for innvandrere.
I stedet har de blitt styringsklassens redskap for påleggingen av innstramminger. I Madrid reduserte Carmena den offentlige gjelden med 52 prosent, blant annet ved nedskjæringer i helsevesenet og arbeidsledighetstrygden. Samtidig ga Carmena grønt lys for byggingen av luksuskomplekser og iverksatte allerede frossede eiendomsprosjekter etterspurt av storbanker og store eiendomsforetak. I Barcelona forberedte Colau før valget et budsjett som ville ha kuttet opp til € 109 millioner fra skoler, biblioteker, teatre og helsestasjoner [NOK 1,059 milliarder].
Colau og Carmena lovte også å få slutt på de ublue årlige husleieøkningene. I stedet har de siste fire årene sett økninger med 36,7 prosent i Madrid og 34,2 prosent i Barcelona. Hundrevis av arbeiderfamilier blir fortsatt kastet ut av sine boliger hver eneste dag.
Begge byrådslederene er beryktet for deres brutale behandling av migrantgateselgere, der de har satt inn et stort antall av det lokale politiet for målrettet spredning av gateselgere, som de også har arrestert og til og med truet med deportasjon. Gateselgerene, hovedsakelig innvandrere og flyktninger fra Afrika sør for Sahara, blir regelmessig angrepet av politiet som til og med har satt opp «bakhold» på noen tunnelbanestasjoner for å få konfiskert gateselgernes handelsvarer.
I løpet av de siste årene har det kommet til konfrontasjoner mellom gateselgere og pseudo-venstre-byrådslederene, blant annet i Madrid i mars i år, da det brøt ut opptøyer etter at en senegalesisk gateselger døde av et hjerteinfarkt etter en politisjekk.
I Barcelona angrep Colau åpent streikende arbeidere. I 2016 motsatte hun seg en streik av 3 200 arbeidere ved Barcelonas offentlige metrotransportsystem (TMB). Da streiken likevel fant sted støttet Colau et krav om et juridisk mandat for en «minimumstjeneste» for å holde togene i drift, og bidro dermed til å sikre streikens nederlag.
I mange arbeideres øyne er «endringsbyrådene» blitt et symbol for hva pseudo-venstre ville gjøre ved makten, som demonstrert av Syriza-regjeringen i Hellas og Podemos’ støtte for en pro-innstramming og militaristisk PSOE-regjering. Det som fremstår stadig tydeligere er at den voksende opposisjonen i arbeiderklassen, uttrykt i voksende streiker og protester mot sparepolitikken, militarismen og angrepene på demokratiske rettigheter, ikke kan finne noe uttrykk uten en kamp mot pseudo-venstre-partiene.
Der arbeiderklassen beveger seg mot venstre kaver pseudo-venstre for å få blokkert arbeiderklassens opposisjon mot PSOE og den voksende faren fra ytrehøyre i Europa.
På søndagskvelden talte Podemos-lederen Pablo Iglesias ved partiets hovedkvarter om valgresultatene uten å stokke ordene. Gjennom alle de siste ukene har han vært eksplisitt på at hans mål for søndagen var å oppnå de beste mulig resultatene for å kunne utnytte dem til å presse PSOE til å danne en koalisjonsregjering på nasjonalt nivå. Sist fredag fortalte Iglesias til og med det spanske nyhetsbyrået EFE at det var «sunn fornuft» at han skulle bli minister, dersom det kunne bli en koalisjonsregjering med PSOE.
Iglesias erkjente på mandag at resultatene ikke var gode, og han skyldte de dårlige resultatene på «splittelsen» av venstresiden. Han gratulerte PSOE og oppfordret til en «progressiv regjerende blokk» fra nivå av byer, til regioner og til den nasjonale regjeringen. Det betyr at Podemos også potensielt kunne befinne seg i allianse med åpent høyreorienterte krefter.
Den fungerende PSOE-statsministeren Pedro Sánchez vurderte valgresultatene og appellerte til Ciudadanos [Borgerne] om å si seg villige til å regjere med ham: «PSOE er landets fremste politiske styrke. Spaniere deler oppskriftene som vi forbereder for Spanias regjering. Der hvor PSOE ikke kan regjere landet, vil det være fordi høyre inngår avtaler med det ytre høyre. Dette er fullt og helt ansvaret til PP og Ciudadanos. Det vil ikke bli forstått i Europa av liberale og konservative partier. Jeg appellerer til deres ansvarsfornemmelse. Det er på tide at den anlagte cordon sanitaire mot PSOE heves. Vi må isolere det ekstreme høyre.»