Til tross for Assanges helseproblem avviser svensk tingrett utsettelse av arresthøring

Uppsala tingrett i Sverige avviste denne uka en ansøkning fra Julian Assanges advokater om en utsettelse av rettshøringen om fengsling in absentia på falske påstander om seksuelle misgjerninger, berammet til den 3. juni. Rettsavvisningen ble truffet til tross for at WikiLeaks-gründeren rapporteres å være for syk til å kunne konsultere med sine advokater og selv om han ikke har mottatt den engelskspråklige oversettelsen av den svenske arrestordren, eller de underliggende bevisene mot ham.

Høringen berammet for mandag den 3. juni skal avgjøre om Sverige formelt skal fengsle Assange in absentia.

Dette følger kort etter at USA avslørte 17 ekstra tiltalepunkter mot Assange under den amerikanske spionasjeloven, som har en potensiell strafferamme på 170 år i fengsel. Mens de amerikanske anklagene tar sikte på å avskaffe presse- og ytringsfriheten, er de svenske bestrebelsene for utlevering et tiltak for å sverte Assanges navn og tilrettelegge for en alternativ vei for hans overlevering til et amerikansk fengsel.

Per Samuelson, en av Assanges svenske forsvarsadvokater, fortalte Reuters på tirsdag at han anmodet om høringsutsettelsen etter å ha møtt Assange i det britiske fengselet HMP Belmarsh på fredag. Han sa at en av grunnene til ansøkningen var at «Assanges helsesituasjon på fredag var slik at det ikke var mulig å gjennomføre en normal samtale med ham.»

«Jeg mente at fengslingshøringen måtte bli utsatt til jeg hadde fått tid til å møte Assange igjen og fikk gått gjennom saksanliggendene i fred og ro,» tilføyde Samuelson. «Jeg foreslo ingen bestemt dato og mente saken burde bli utsatt til alt var klart, men tingretten har nå bestemt at dette ikke vil skje.»

Det er ubekreftede rapporter i svensk og dansk presse om at Assange er overført til fengselets sykeavdeling.

Stefania Maurizi, en italiensk journalist som har samarbeidet tett med Assange og WikiLeaks over det siste tiåret, tvitret på tirsdag morgen: «Etter pressemeldingene om Julian Assanges helsetilstand hørte jeg akkurat at han er veldig uvel og jeg er alvorlig bekymret. Det er en ekte skandale hvordan hans helse har blitt undergravd av vilkårlig frihetsberøvelse, av Sverige og Storbritannia. Jeg skal IKKE være taus.»

Renata Avila, en fremtredende menneskerettighets- og teknologiadvokat som også har jobbet med WikiLeaks, skrev: «Han trengte presserende bistand etter at han ble utvist fra ambassaden. I stedet fikk han ikke innvilget tilstrekkelig medisinsk behandling.»

Avila bemerket at den aserbajdsjanske journalisten Emin Huseynov hadde tilbrakt nært ett år i Sveits’ Baku-ambassade for å unnslippe politisk forfølgelse. Etter denne perioden hadde det tatt ham «minst en måned med behandling for å komme tilbake til normaltilstand». Avila påpekte Assanges lange frihetsberøvelse i Ecuadors London-ambassade, og kommenterte: «Tenk deg etter 7 år! Brutalt.»

I 2016 besluttet FNs Arbeidsgruppe om vilkårlig internering at Assange hadde vært vilkårlig berøvet friheten i den ekvadorianske ambassaden, som følge av truslene fra det britiske politiet om å arrestere ham på falske kausjonsovertredelser, og utsikten for at han skulle bli utlevert til USA.

I løpet av sin tid i ambassaden var Assange berøvet direkte sollys og ute av stand til å få tilstrekkelig medisinsk behandling, deriblant behandling for en alvorlig tanninfeksjon. Leger som undersøkte ham advarte gjentatte ganger om at Assanges frihetsberøvelse forårsaket potensielt uopprettelig skade på hans helse.

Etter domfellingen for kausjonsovertredelser kort etter at han ble arrestert den 11. april, har Assange vært holdt under harde fengslingsbetingelser i Belmarsh Prison. Han er begrenset til to personlige besøk per måned. Det er stramme begrensninger på hans kommunikasjon.

Betingelsene han står overfor er en fordømmende anklage mot de som i flere år påsto at Assange kunne forlate ambassaden og nyte godt av en human behandling i de britiske myndighetenes hender, deriblant en rekke journalister ved Guardian.

Avvisningen av anmodningen om utsettelse av den svensk rettshøringen kaster også lys over den internasjonale juridiske vendettaen som Assange blir utsatt for.

Ifølge det svenske nyhetsbyrået TT og avisa Uppsala Nya Tidning har Samuelson oppgitt at han kun får kommunisert med Assange gjennom personlige besøk i Belmarsh Prison, som må forhåndsbestilles, eller via konferanser fra et advokatkontor i London. Han får ikke kontaktet Assange fra Sverige.

Det rapporteres også at advokaten har sagt at Sverige går videre med høringen i Uppsala tingrett den 3. juni til tross for at arrestordren og underliggende bevis mot Assange ikke blir oversatt til engelsk før den 10. juni.

Ifølge Uppsala Nya Tidning erklærte aktor Eva-Marie Persson, visedirektør for Sveriges påtalemyndigheter, nonsjalant at det bare var nødvendig for Assange å bli informert om innholdet i arrestordren, ikke å bli besørget en kopi av den på et språk han kan lese.

Denne avvisningen av Assanges grunnleggende juridiske rettigheter understreker den politisk motiverte karakteren av den svenske saksbehandlingen. Persson hadde tidligere presset på for at høringen skulle berammes for den 22. mai, før Assange engang hadde hatt en sjanse til å konferere med sine advokater.

Svenske anklagere gjenåpnet sin «forundersøkelse» tidligere denne måneden etter at den tidligere var frafalt to ganger i løpet av de siste åtte årene. De indikerte ikke at noe nytt bevis var fremskaffet.

WikiLeaks’ advokater har tidligere publisert rikelig med dokumentasjon som demonstrerer at anklagene mot Assange var oppdiktet. For eksempel var det tekstmeldinger i 2010 fra det ene av de to angivelige «ofrene», som sa: «Jeg ville ikke fremsette noen anklager mot JA» og «det var politiet som fant på anklagene.»

I 2017 droppet svenske påtalemyndigheter etterforskningen. De hadde da aldri fremmet noen formell anklage. Påstander om at de ikke kunne gå videre med saken fordi Assange var i Ecuadors London-ambassade var en svindel. Siden 2010 har svenske myndigheter fremmet anklager in absentia mot en rekke personer som befinner seg utenfor landet.

Dokumenter som ble fremskaffet av den italienske journalisten Maurizi i 2017 og 2018, under forespørsler i henhold til informasjonsfriheten, diskrediterte den svanske etterforskningen ytterligere. De demonstrerte at den britiske påtalemyndigheten – British Crown Prosecution Service (CPS) – i 2010 og 2011 insisterte på at svenske myndigheter måtte avvise Assanges tilbud om at de kunne utspørre ham i Storbritannia, eller via en videolink, i stedet for å søke en utleveringsbeordring.

Dokumentene viste også at svenske myndigheter hadde vurdert å droppe forundersøkelsen så tidlig som i 2013. Det britiske CPS insisterte på at de måttet opprettholde den, og den ledende CPS-advokaten som håndterte Assange sak advarte: «Ikke våg å få kalde føtter !!!»

Andre e-postmeldinger, inkludert én fra US Federal Bureau of Investigations (FBI) til den svenske aktoren Marianne Nye, var uforklarlig slettet. FBI har spilt en sentral rolle i den amerikanske kampanjen for å få knust WikiLeaks.

Den uforlignelige internasjonale politiske og juridiske kampanjen mot Assange understreker det presserende behovet for at arbeidere, studenter og unge mennesker kommer til forsvar for WikiLeaks-gründeren. Hans forfølgelse er rettet inn mot å sette en presedens for undertrykking av en voksende folkelig opposisjon mot krig, ulikhet og autoritært styre.

WSWS oppfordrer alle forsvarere av demokratiske rettigheter i Storbritannia til å delta ved Assanges neste rettshøring over den amerikanske utleveringsforespørselen, som finner sted på torsdag den 30. mai i Westminster Magistrates Court i London. Kontakt oss for å bli involvert i den essensielle kampen for Assanges frihet.

Loading