Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, publiserte på fredag en erklæring med krav om et umiddelbart opphør av den «kollektive forfølgelsen» av Julian Assange og som fordømte USA og landets allierte for å utsette WikiLeaks-utgiveren for «psykologisk tortur».

Melzer hevder at Assange «har over en periode på flere år vært utsatt for bevisst og gradvis alvorligere former for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, med kumulative konsekvenser som bare kan beskrives som psykologisk tortur».

Melzers uttalelse bekrefter kommentarene fra Assanges far John Shipton, som i forrige måned sa at hans sønn hadde vært utsatt for «berøringsfri tortur», og WSWS’ advarsler om at bestrebelsene på å få utlevert Assange blir ført som en kvasi-juridisk prosedyre ensbetydende med de utenomjuridiske overføringene USA har gjennomført [‘extraordinary renditions’].

Melzers erklæring er en tiltale av den åtte-år-lange kampanjen ført av USA og landets allierte, deriblant Storbritannia, Sverige og Ecuador, for å få styrt Assange til et amerikansk fengsel og få stoppet WikiLeaks’ aktiviteter, publikasjonen han grunnla i 2006.

Erklæringen demonstrerer at Assange har vært utsatt for en uforlignelig politisk og juridisk vendetta for sin rolle i eksponeringen av amerikanske krigsforbrytelser, masseovervåkingsoperasjoner og globale diplomatiske sammensvergelser.

Dette har inkludert de falske svenske «forundersøkelsene» av oppdiktede beskyldninger mot Assange om seksuelle misgjerninger, Ecuadors oppheving av hans politiske asyl i april, de oppblåste britiske kausjonsanklagene han deretter ble dømt for, og bestrebelsene på å få ham utlevert til USA for å møte spionasjeanklager over WikiLeaks’ konstitusjonelt beskyttede publiseringsaktiviteter.

Bemerkelsesverdig er at Melzer innrømmer at han selv i utgangspunktet ikke var velvillig innstilt overfor Assange, og «hadde blitt påvirket av den samme villedende svertekampanjen som alle andre». Men etter en måneder-lang etterforskning, som omfattet et møte med Assange i Belmarsh-fengselet i april, publiserer Melzer en rørende og menneskelig uttalelse, som avslører alle løgnene og bakvaskelsene rettet mot WikiLeaks-gründeren.

Den offisielle FN-representanten, som møtte Assange i Storbritannias Belmarsh-fengsel forrige måneden, sier at WikiLeaks-gründeren «viste alle symptomer som er typiske for langvarig eksponering for psykologisk tortur, deriblant ekstremt stress, kronisk angst og intense psykologiske traumer».

Hans uttalelse ble publisert én dag etter at WikiLeaks varslet at de hadde «alvorlige bekymringer» for Assanges helsetilstand, etter hans overføring til fengselets medisinske avdeling. Assanges svenske forsvarsadvokat hadde tidligere fortalt pressen at han den 24. mai ikke var istand til å føre en samtale med WikiLeaks-gründeren på grunn av hans klients seriøst dårlige helsetilstand.

Melzer erklærer at dersom Assange utleveres til USA på 17 spionasjeanklager, som bærer en maksimal strafferamme på 170 års fengsel, står han overfor utsikter for ytterligere «tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

I ord som er ekko av følelsene til millioner av mennesker over hele verden, erklærer den offisielle FN-representanten: «Den kollektive forfølgelsen av Julian Assange må opphøre her og nå!»

Melzer skriver at siden 2010 «har det vært ført en uopphørlig og tøylesløs kampanje av offentlig mobbing, intimidering og ærekrenking av Mr. Assange, ikke bare i USA men også i Storbritannia, Sverige, og mer nylig i Ecuador.»

Han hevder: «I 20 års arbeid med ofre for krig, vold og politisk forfølgelse har jeg aldri sett en gruppe demokratiske stater gjenge seg sammen for bevisst å isolere, demonisere og forgripe seg på et enkeltmenneske over så lang tid, og med så liten respekt for menneskelig verdighet og for lov og rett.»

Melzer skriver at Assange har blitt målrettet med «bevisst kollektiv latterliggjøring, fornærmelser og ydmykelse, til åpne oppfordringer om vold, og til og med gjentatte oppfordringer for hans mord».

Dette er en fordømmelse, ikke bare av regjeringene som er direkte involverte i forfølgelsen av Assange, men også av publikasjonene og mediekildene, som New York Times, Washington Post og Guardian, som har ført en systematisk kampanje for demoniseringen av WikiLeaks’ grunnlegger.

Blant en oppramsing av bakvaskelser har New York Times tidligere brennmerket Assange som et «paranoid kryp», mens Guardian-spaltisten James Ball foreslo å betrakte Assange som «et narcissistisk kryp som er en fare for det siviliserte samfunn».

De amerikanske fjernsynskringkastede senkveld-talkshowene har levert eksempeler på den mest ubehøvlede «bevisste kollektive latterliggjøringen» Melzer refererer. Seth Meyers, programvert for NBCs «Late Night», responderte eksempelvis på WikiLeaks’ grunnleggerens arrestering den 11. april med å vitse om at han ble «slept ut av den ekvadorianske ambassaden, der han lignet på julenissen med et manifest».

Alle disse institusjonene og enkeltpersonene er medskyldige i torturen av en forfulgt journalist.

Mens New York Times og andre foretakspublikasjoner har skrevet redaksjonelle lederartikler som formelt sett fordømmer spionasjeloven, har de nedtonet de utålelige betingelsene Assange har blitt utsatt for under sin fengsling. Hverken New York Times, Wall Street Journal eller Washington Post har på forsidene omtalt Assanges manglende evne til å møte for sin utleveringshøring, eller Melzers rapport.

De har signalisert at de ikke har noen prinsipielle innvendinger mot at Assange råtner i fengsel for resten av sitt liv. For eksempel klaget Washington Post i forrige uke over at «den føderale regjeringen kunne ha låst vekk Mr. Assange i årevis uten å måtte utfordre det første endringstillegget» ved en rettsforfølgelse under spionasjeloven.

Melzers erklæring understreker også den skammelige rollen som en rekke organisasjoner har spilt, inkludert pseudo-venstre og fagforeningene, som enten har snudd ryggen til Assange, eller har tilsluttet seg kampanjen mot ham.

Jacobin, flaggskip-publikasjonen for det amerikanske pseudo-venstre, publiserte på fredag en proformauttalelse som opponerte mot forfølgelsen av Assange under spionasjeloven, etter å ha forholdt seg helt taus i mer enn ei uke etter at Trump-administrasjonen rettet nye anklager mot ham.

Men Jacobin kunne ikke motstå fristelsen til å fornærme den forfulgte journalisten og meldte at et forsvar for Assange er som å være «mot tortur av en terrorist», eller å opprettholde «en forbryters stemmerett selv om vedkommende har begått en forferdelig forbrytelse». Med venner som disse, hvem trenger fiender?

Den eneste samfunnskraften som kan og vil befri Assange er den internasjonale arbeiderklassen. Assange er med rette ansett som en helt av millioner av arbeidere, studenter og unge mennesker rundt om i verden, for å ha avslørt sannheten om amerikanske krigsforbrytelser, spionering og massemord.

Forsvaret for Julian Assange, Chelsea Manning og alle andre klassekrigsfanger må bli et sentralt krav i arbeiderklassens gjenoppblussende kamper over hele verden.

WSWS, Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) og Socialist Equality Partier rundt om i verden kjemper for å mobilisere den bredest mulige opposisjonen mot Assanges truede utlevering til USA, og for hans fullstendige frihet. Vi oppfordrer våre lesere til å kontakte oss for å bli med i denne essensielle kampen!