Uppsala tingrett besluttet på mandag mot et fremlegg fra svenske påtalemyndigheter om at landet formelt pågriper Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange i hans fravær, som ville ha iverksatt en anmodning om hans utlevering fra Storbritannia.

Assanges advokater har beskrevet rettsbeslutningen som en juridisk «seier». Det er et slag mot påtalemyndighetenes forsøk på å sikre Assanges utlevering gjennom utstedelse av en europeisk arrestordre (EAW), til tross for det faktum at han aldri har blitt anklaget for noen forbrytelse i landet.

Høringen etterfulgte gjenåpningen i forrige måned av en «forundersøkelse» om svenske beskyldninger mot Assange om seksuelle misgjerninger, som har blitt droppet to ganger tidligere de siste åtte årene. Påtalemyndighetene gjenopptok etterforskningen etter at Assange ble utvist fra Ecuadors London-ambassade den 11. april og ble arrestert av det britiske politiet.

Formålet med den svenske forundersøkelsen er å sverte Assange navn og besørge en alternativ vei for hans forsendelse til et amerikansk fengsel. Siden 2010 har svenske myndigheter gjentatte ganger avvist krav fra Assanges advokater om at de garanterer for at han ikke ville møte en videreutlevering til USA dersom han skulle bli pågrepet i Sverige.

Det rapporteres at den svenske påtalemyndighetens representant Eva-Marie Persson under rettshøringen fortalte retten at en fengslingsbegjæring burde innvilges fordi Assange representerte en «rømningsfare». Hun hevdet også at det var nødvendig på grunn av den «generelle interessen for å få etterforsket forbrytelsen».

Per Samuelsson, Assanges svenske advokat, motsatte seg at WikiLeaks-grunnleggeren kunne betraktes å representere en «rømningsfare», da han er fengslet i Storbritannias Belmarsh-fengsel for en 50-ukers dom for en mindre kausjonsovertredelse.

Samuelsson bemerket også at Assange ikke engang hadde blitt bedt om å delta frivillig i forundersøkelsen. «Derfor kan han ikke arresteres, med begrunnelsen av avhør,» sa han. Forsvarsadvokaten sa at dersom de ønsket det kunne svenske påtalemyndigheter søke om å få intervjue Assange i Belmarsh-fengselet, eller via en videolink.

Samuelsson beskyldte dem for å prøve å «konkurrere» med amerikanske forsøk på å få utlevert Assange. Han står overfor anklager i USA under spionasjeloven som bærer en maksimal strafferamme på 170 års fengsel, for WikiLeaks’ eksponeringer av amerikanske krigsforbrytelser og diplomatiske konspirasjoner. Hans advokat insisterte på at Assange måtte få anledning til å fokusere på å forsvare seg mot den amerikanske utleveringsbegjæringen.

Rettsbeslutningen erklærte at etterforskningen «ikke trengte Julian Assanges pågripelse for å kunne videreføres. Retten finner det derfor ikke proporsjonalt å pågripe Julian Assange.»

Påtalemyndighetens Persson sa etter tingrettens beslutning: «Jeg respekterer fullt ut rettens avgjørelse.» Hun sa at svenske påtalemyndigheter ville utstede en europeisk etterforskningsordre for å få intervjuet Assange på en uspesifisert dato.

I et intervju med SVT Nyheter beskrev Samuelsson dommen som en «stor seier for forsvaret ... Påtalemyndighetene har blitt avvist.» Han sa at etterforskningen var «gitt ei lekse» og la til at «det er umulig på dette stadiet å rette opp noenting, hva angår undersøkelsens integritet.»

Han fortsatte: «Det er ingen grunn til å bringe ham til Sverige dersom resultatet skulle bli at forundersøkelsen ville droppes igjen. Påtalemyndighetene har allerede droppet saken to ganger, og de kunne godt droppe den en tredje gang etter å ha utspurt Assange igjen.»

Bengt Ivarsson, tidligere president for Den svenske forsvarsadvokatforeningen, kommenterte: «Jeg deler oppfatningen om at tingretten hadde rett i sin beslutning om ikke å pågripe Assange. Det eneste rimelige å gjøre ville være å droppe denne undersøkelsen helt, en gang for alle.»

De svenske påtalemyndighetene søkte Assanges formelle pågripelse til tross for at forundersøkelsen er pågående.

I henhold til den britiske utleveringsloven fra 2003 skal ikke enkeltpersoner utleveres til et annet europeisk land under en europeisk arrestordre (EAW) dersom de juridiske myndighetene i landet som utsteder begjæringen «ikke har truffet en beslutning om å anklage, eller en avgjørelse om å føre en rettsak».

Dette forbeholdet ble tråkket på av britiske domstoler, som gjentatte ganger besluttet at Assange skulle utleveres til Sverige, til tross for fravær av noen anklage. Britiske lover ble endret i 2014 for å understreke beskyttelse mot utlevering uten anklage, etter at Assange hadde blitt tvunget til å søke politisk asyl i Ecuadors London-ambassade.

Den svenske «forundersøkelsen» har alltid vært en politisk konstruksjon og ei felle. I august 2010 gikk to svenske kvinner, som begge hadde samtykket til seksuelt samkvem med Assange, til politiet for å be om at han skulle ta en hiv-test. I løpet av utspørringen ble påstander om seksuelle misgjerninger diktet opp.

Tekstmeldinger fra den ene av de angivelige «ofrene» i 2010 erklærte: «Jeg ville ikke fremme noen anklager mot JA» og «det var politiet som fant på anklagene».

En initiell «forundersøkelse» i 2010 viste at «bevisene ikke avslørte noe bevis for voldtekt» og at det var «ingen forbrytelse i det hele tatt».

Assange oppholdt seg i Sverige i fem uker, og forlot landet først etter å ha blitt fortalt av påtalemyndighetene at han ikke var ønsket for noen utspørring.

«Forundersøkelsen» ble gjenopplivet i september 2010 av Marianne Ny, en ny representant for påtalemyndighetene, på initiativ av Claus Borgström, en advokat som hevdes å ha nær tilknytning til det politiske etablissementet i Sverige og USA. Dette skjedde samtidig med en massiv amerikansk kampanje mot WikiLeaks, over organisasjonens publisering av videoer og krigslogger som avslørte amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.

Ny iverksatte et Interpol-rød-varsel for Assanges pågripelse, som vanligvis reserveres for terrorister og mordere. Til tross for at arrestbegjæringen for Assanges var utstedt av Ny, en offentlig anklager og ikke en domstol, ble den flere ganger opprettholdt av britene. Under forhold der de svenske myndighetene ikke ville gi noen garanti for at Assange ikke ville videreutleveres til USA, søkte han politisk asyl i Ecuadors London-ambassade i 2012.

Over de påfølgende seks årene avviste de svenske påtalemyndighetene Assanges tilbud om å bli intervjuet i ambassaden. I samme perioden intervjuet de 44 personer utenfor Sverige som var mistenkt for kriminelle handlinger. I 2016 bekreftet den svenske ankeretten at Ny hadde overtrådt sin juridiske plikt, fordi en forundersøkelse må enten være åpen og aktiv og føre til en anklage, eller den må nedlegges.

I november 2016 intervjuet svenske anklagere Assange i ambassadebygningen i London. Året etter avsluttet de sin etterforskning, til tross for det faktum at de kunne ha videreført den. I løpet av de siste åtte årene har landets påtalemyndigheter flere ganger anklaget personer for alvorlige forbrytelser i deres fravær [‘in absentia’].

Omfanget av konspirasjonen som blir begått mot Assange ble avslørt i dokumenter som den italienske journalisten Maurizi fikk utlevert under informasjonsfrihetsforespørsler i 2017 og 2018.

De viste at den britiske påtalemyndigheten – British Crown Prosecution Service (CPS) – i 2010 og i 2011 insisterte på at svenske påtalemyndigheter avviste Assanges tilbud om å bli utspurt i Storbritannia, eller via en videolink, isteden for å begjære en utleveringsarrestordre.

Dokumentene viste også at svenskene hadde vurdert å droppe etterforskningen så tidlig som i 2013. Britiske CPS insisterte på at etterforskningen ble opprettholdt, der den ledende CPS-advokaten som håndterer Assanges sak advarte: «Ikke finn på å få kalde føtter !!!»

Andre e-postmeldinger, inkludert én til Ny fra US Federal Bureau of Investigations (FBI) var uforklarlig slettet. Ny hevdet senere at hun ikke kunne huske meldingens innhold. FBI har spilt en sentral rolle i den amerikanske kampanjen for å få ødelagt WikiLeaks og organisasjonens renomé.