USA har levert formell anmodning for Assanges utlevering

Av Oscar Grenfell
12 June 2019

Washington Post rapporterte på tirsdag at embetsrepresentanter fra det amerikanske justisdepartementet oversendte en formell anmodning om utleveringen av WikiLeaks-gründeren Julian Assange til britiske myndigheter sist torsdag. Dokumentet er enda ikke offentliggjort.

Den amerikanske regjeringen hadde en frist på 60 dager fra Assange ble anhold av det britiske politi den 11. april for å levere en fullstendig utleveringsanmodning til Storbritannia. Den første substansielle høringen om den amerikanske utleveringsanmodningen holdes i London den 14. juni.

Julian Assange

Avisrapporten bekrefter at den amerikanske administrasjonen til president Donald Trump presser på med sine bestrebelser for å tiltale Assange med 18 anklager, inkludert 17 punkter for å ha brutt spionasjeloven, til tross for utbredt opposisjon fra arbeidere, studenter, unge mennesker og talspersoner for borgerrettigheter, i USA og internasjonalt.

Anklagene mot Assange, over hans rolle i eksponeringen av amerikanske krigsforbrytelser og diplomatiske konspirasjoner, er et frontalangrep på pressefrihetene nedfelt i det første endringstillegget til den amerikanske grunnloven [First Amendment of the Constitution].

Ingen amerikansk administrasjon har tidligere forsøkt å tiltale en journalist og utgiver under spionasjeloven, et drakonisk stykke lovgivning som historisk sett har vært anvendt til å målrette antikrigaktivister, påståtte spioner og regjeringsvarslere.

Under gjeldende britiske og amerikanske lover kan personer som utleveres fra Storbritannia til USA ikke tiltales for andre forbrytelser enn de som inngår i den formelle utleveringsforespørselen, eller som angivelig er begått etter at søknaden var innmeldt.

Ifølge Washington Post vil justisdepartementet ikke anklage Assange for WikiLeaks’ publisering i 2017 av en samling dokumenter fra US Central Intelligence Agency (CIA) kalt «Vault 7». Avisa hevdet at beslutningen «ifølge regjeringens embetsrepresentanter» ble truffet «av bekymring for at dét ville ha skadet den nasjonale sikkerheten ytterligere».

WikiLeaks har gjentatte ganger forklart at den opptrappede amerikanske forfølgelse av Assange stammer fra utgivelsen av «Vault 7». Publiseringen forårsaket daværende CIA-direktør Mike Pompeo i april 2017 til å fordømme Assange som en «demon», og WikiLeaks som et «fiendtlig, ikke-statlig etterretningsagentur».

Amerikanske embetsrepresentanter steppet straks opp sin kampanje for å presse de ekvadorianske myndighetene til å oppheve Assanges asyl og kaste ham ut fra ambassaden. De initierte også FBI-etterforskningen som kulminerte i anklagene under spionasjeloven.

«Vault 7» avslørte CIAs utvikling av offensive hackingskapasiteter og distribusjonen av skadelige datavirus. Dokumenter viste at byrået hadde utviklet muligheten til å hacke inn i datasystemer og legge igjen «avslørende spor», for å beskylde angrepene på motstandere som Russland, Kina og Iran.

Annet materiale indikerte at CIA hadde muligheten til å trenge inn i husholdningsartikler, eksempelvis smartfjernsyn, for potensielt å kunne gjennomføre massovervåkning. Noen dokumenter viste at byrået bestrebet seg på å utvikle evnen til å hacke inn i datasystemene på moderne biler – et verktøy som kunne anvendes i mordprogram.

Til tross for restriksjonen på tilleggsanklager mot Assange, andre enn de som er angitt i den formelle utleveringsforespørselen, er det tegn på at amerikanske etterforskninger er pågående.

Chelsea Manning, den modige varsleren som lekket materiale til WikiLeaks i 2010, er fortsatt fengslet av Trump-administrasjonen. Hun blir holdt uten anklager, i et forsøk på å tvinge henne til å avgi menedsvitnesbyrd mot Assange for en storjury nedsatt for å etterforske WikiLeaks.

Sist fredag advarte WikiLeaks for at USA også forsøker å gjenopplive et forsøk fra Federal Bureau of Investigations (FBI) for falskt å tiltale Assange for «computer hacking» på Island i 2011.

Medieorganisasjonen rapporterte at den islandske FBI-informanten Sigurdur Thordarson, som tidligere har blitt dømt for bedrageri og svindel, sent i forrige måned reiste til Washington DC for å svare på spørsmål, noe som potensielt kunne føre til ytterligere oppdiktede anklager mot Assange. Thordarson ble også intervjuet på Island tidlig i mai, av FBI-teamet som har ledet etterforskningen av Assange.

Den formelle amerikanske utleveringsforespørselen sammenfaller med rapporter om at Assanges helsetilstand er forverret. Den 30. mai kom WikiLeaks med en uttalelse som bekrefter at Assange har blitt overført til den medisinske avdelingen i Belmarsh Prison, og at organisasjonen har «alvorlige bekymringer» for hans «helsetilstand».

Den påfølgende dagen kom Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, som besøkte Assange i begynnelsen av mai, med en advarsel om at WikiLeaks-grunnleggeren «viste alle symptomer som er typiske for langvarig eksponering for psykologisk tortur».

Melzer fordømte forfølgelsen av Assange av amerikanske, britiske, svenske og ekvadorianske regjeringsmyndigheter. Han advarte om at de britiske domstolene hadde undergravd Assanges rettigheter til en rettferdig rettsprosess, og at WikiLeaks-grunnleggeren står overfor faren for å bli utsatt for ytterligere tortur og andre menneskerettighetsbrudd dersom han blir utlevert til USA.

FN-rapporten og Assanges helsekrise har intensivert opposisjon mot USAs forsøk på å få ham utlevert.

På fredag kom Den meksikanske presseklubben med en uttalelse som oppfordrer til fellestiltak for forsvar av Assange. Generalsekretær Celeste Saenz de Miera erklærte: «Vi må handle sammen, for å vise vår evne til å handle. Hvis vi dropper Assange, dropper vi oss selv. Det må ikke skje.»

Uttalelsen etterfulgte internasjonale utviklinger som demonstrerer at angrepene på Assange har åpnet flomportene for en bred offensiv mot pressefrihet.

I forrige uke raidet Det australske føderale politi (AFP) hjemmet til en journalist for News Corp, og Sydney-kontoret til Australian Broadcasting Corporation (ABC), over artikler som avslører krigsforbrytelser i Afghanistan og myndighetsplaner for overvåkning. Den franske regjeringen treffer tiltak for å rettsforfølge journalister for å ha avslørt dens medskyldighet i Saudi-Arabias krig mot Jemen.

Den australske gravejournalisten John Pilger uttalte seg på tirsdag til radiostasjonen KPFA, der han sa at disse handlingene bekrefter Assanges advarsler om at «såkalte liberale demokratier endret seg», og i økende grad går til anvendelse av «autokratiers» metoder. Pilger oppfordret til den bredest mulige mobiliseringen til forsvar for Assange.

Det blir holdt protestsamlinger i Storbritannia og andre steder denne uka. Socialist Equality Party (Australia) annonserte på tirsdag en serie demonstrasjoner i Sydney, Melbourne og Brisbane, for å kreve at den australske regjeringen opprettholder sine forpliktelser overfor Assange som statsborger og som journalist, ved å sikre hans løslatelse fra Storbritannia og hans retur til Australia, med en garanti mot utlevering til USA.