Den tiltakende målestokken av den amerikanske regjeringens angrep på innvandrere er en advarsel om at Trump-administrasjonen, helt uten opposisjon fra Det demokratiske partiet, antar en offisiell statspolitikk med fysisk vold og massiv fristløs frihetsberøvelse.
Den amerikanske regjeringen arresterte i løpet av mai måned 144 000 innvandrere og holder nå per år 400 000 mennesker innesperret, inkludert 41 000 enslige barn, nok til å fylle Chicagos Wrigley Field. Enhver gitt natt er det nå 48 000 innvandrere, og ytterligere 13 000 enslige barn, som sover i interneringssenger.
Ytterligere 10 000 mennesker innlosjeres for tiden under presenninger i midlertidige leirer på den meksikanske siden av grensa, hvor de i flagrant brudd på folkeretten holdes i påvente av rettsbeslutninger om deres asylansøkninger i USA.
Det er 4 000 amerikanske soldater utplassert langs grensa, og på fredag bekjentgjorde Pentagon at de bygger tre store anlegg på isolerte militærbaser, som skal holde mellom 3 000 og 4 000 innvandrerbarn for innlosjert i telt omgitt av piggtrådgjerder.
Særlig dystert er det faktum at regjeringen siden 2017 har tillatt 31 innvandrere å dø i fangenskap, deriblant syv barn. I tillegg skal ikke administrasjonen lenger besørge noen utdanning, juridisk assistanse eller friluftsaktiviteter for de innesperrede barna.
Forestillingen om at innvandrerbarna forvares under rettsprosessering er nesten forlatt. Disse barna, hvorav noen er spedbarn, holdes nå åpent for avstraffende formål.
I lørdagens Los Angeles Times refererte skribenten Jonathan Katz til et «voksende system av konsentrasjonsleirer», og han kalte dem «steder der folk blir torturert og etterlatt for å dø». Artikkelen hadde tittelen: «Kall immigrasjonsinterneringssentrene hva de egentlig er: konsentrasjonsleirer,» og forfatteren advarte: «Selv nazistenes leirer startet i det små, og innlosjerte kriminelle, kommunister og motstandere av regimet. Det tok fem år før de begynte masseinterneringen av jøder. Det tok åtte år, og utbruddet av en verdenskrig, for de første utryddelsesleirene åpnet.»
I et land hvor befolkningen ser på fascisme med hat, og hvor det store flertallet av menneskene selv enten er innvandrere, barnebarn eller oldebarn av innvandrere, vil ikke Trump være i stand til massivt å utvide sitt nettverk av konsentrasjonsleirer, eller fortsette å drepe innvandrere, uten å fremprovosere utbredt opposisjon nedenfra. Gjentatte meningsmålinger viser at Trump-administrasjonens angrep på innvandrere er upopulære. Det er ingen offisiell amerikansk embetsrepresentant mer foraktet enn Stephen Miller, den nynazistiske arkitekten for Trumps immigrasjonstilslag.
Disse fascistiske politiske virkemidlene blir implementert under forhold med amerikanske tropper utplassert på amerikansk jord, og hvor Det hvite hus har erklært en «nasjonal nødssituasjon» –Trumps stadig mer foretrukne styreform. På fredag annonserte han en avtale med Mexico som vil forsegle Mexicos sørlige grense med Guatemala, og resultere i en effektiv oppheving av retten til asyl.
Mektige fraksjoner av styringsklassen som støtter Det demokratiske partiet har akseptert Trumps fascistiske angrep mot innvandrere, og påskynder nå Kongressens demokrater til å støtte det ekspanderende tilslaget.
Den 8. juni, dagen etter Trumps avtale med Mexico, publiserte Washington Post en uttalelse fra avisas redaksjonsråd med tittelen «Hvordan Trump og Kongressen virkelig kan løse våre innvandringsproblemer.» Uttalelsen er basert på det rasistiske premisset, fremmet av Miller og Trump, at flyktninger som flykter fra vold, «perverst» anvender sine barn som sjakkbønder.
Avisa, som eies av Amazon-multimilliardæren og administrerende direktør Jeff Bezos, skriver: «En sammenstilling av rettsbeslutninger, Kongressens handlingsvegring og administrasjonsfeiltakelser har skapt et perverst incitament for innvandrere til å krysse grensa med barn. De krever asyl; et oversvømmet domstolssystem utsetter deres saker i årevis; regjeringen har ikke anleggene eller den juridiske retten til å holde på dem; så de blir ‘benådet’ i USA over en lengre tidsperiode.»
Post oppfordrer til et system som ville avvise søknader «raskt», slik at «meldingen ville spre seg og færre familier ville ankomme». Avisa krever at regjeringen «styrker grenseregimet» og «pålegger arbeidsgivere som leier inn udokumenterte innvandrere reelle straffer».
New York Times publiserte en lignende redaksjonell uttalelse den 9. juni, med tittelen: «Når skal Kongressen bli seriøs om lidelsene ved grensa?» Lederartikkelen godtar Trump-administrasjonens bedragerske påstand om at grensa blir overrent og at løsningen er massivt å finansiere grensepolitiet og immigrasjonsagenturene, og å øke antallet interneringssenger.
Times spiller bekymret over elendige forhold i interneringsfasilitetene og forsvarer Trumps beslutning om å eliminere engelsktimer, utendørs- og sportsaktiviteter og rettsbistand for innvandrerbarn. «Kritikere av administrasjonen kalte trekket ‘grusomt’ og ‘ulovlig’, men den finansielle virkeligheten er at apparatet er overveldet,» skriver de.
Avisa krever at Kongressen «slutter å virre og vedtar nødsfinansiering» for grensesikkerhet. Den fordømmer Kongressens spansktalende gruppering og grupperingen av progressive representanter, for å insistere på ei «hard linje» i forhandlingene. Videre erklærer lederartikkel: «Det bredere problemet er at mange demokrater har kommet til å anse administrasjonen som ikke tillitsverdig, og de motsetter seg å overføre én eneste cent mer for noe som har å gjøre med innvandring.» Med Times’ kyniske logikk er måten å redusere innvandrernes lidelse å utlevere flere milliarder dollar til deres sadistiske fengslere.
Post og Times er to av de mest høylytte talerørene for Det demokratiske partiets kampanje for å brennmerke Trump som en marionett for Russland. Den hysteriske tonen de anvender for å fordømme Trump for å nekte å «beskytte demokratiet vårt» fra «russisk innblanding» står i sterk kontrast til deres velvillige støtte for Trumps påstand om at «demokratiet vårt» inkluderer et nettverk av konsentrasjonsleirer. Siden hans innvielse har Det demokratiske partiet basert sin opposisjon mot Trump hovedsakelig på bekymringer innen styringseliten for at Trump er en inkompetent leder av amerikansk imperialismes utenrikspolitiske agenda. Fremfor alt frykter Det demokratiske partiet veksten av en venstreorientert sosial opposisjon nedenfra.
De selverklærte «sosialistene» i Det demokratiske partiet har også stilltiende støttet Trumps antiinnvandrerpolitikk. På CNN-talkshowprogrammet «Face the Nation» på søndag oppfordret Vermont senator Bernie Sanders til å «fremskynde asylprosessen» ved å ansette «veldig mange flere» aktorer og dommere. Han har gjentatte ganger erklært sin motstand mot åpne grenser og har advart for at fattige innvandrere trekker ned lønningene til innfødte amerikanske arbeidere. Sanders’ nasjonalisme er det stikk motsatte av sosialisme.
Demokrat-kongresskvinnen Alexandria Ocasio-Cortez fra New York, medlem av Demokratiske sosialister i Amerika (DSA), har for måneder siden droppet sin før-valgoppfordring om å «avskaffe immigrasjon- og tollmyndigheten ICE [Immigration and Customs Enforcement]» og har vært taus om USA-Mexico-avtalen.
Over hele verden flykter titalls millioner fra konsekvensene av imperialistkriger ført av den amerikanske styringsklassen. Hva angår Mellom-Amerika flyktet én prosent av den totale befolkningen, både i Honduras og Guatemala, gjennom Mexico til USA i løpet av de første seks månedene av 2018, for å unnslippe de forødende konsekvensene av mer enn et århundre med imperialistutbytting.
Socialist Equality Party (SEP) oppfordrer til den bredest mulige mobiliseringen av arbeiderklassen og ungdommen til forsvar for innvandrerarbeidere, gjennom streiker, protester, sitt-inn- og massedemonstrasjoner. Frontlinja i kampen mot diktatur er kampen for å stoppe regjeringen fra å utføre uhyrlige forbrytelser mot innvandrere.
SEP krever omgående tilbaketrekking av alle tropper fra grensa mellom USA og Mexico og demonteringen av alle grensebarrierer og kontrollpunkter. Alle innvandrere som ønsker det, må umiddelbart naturaliseres som amerikanske statsborgere, og de som er ansvarlige for massedeporteringer må saksøkes for forbrytelser mot menneskeheten. Arbeidere i verden må ha rett til å velge mellom å flytte til et annet land eller forbli i sitt hjemland.