Sist fredag, rett før den 30. påfølgende helgen av «gul vest»-protester krevde franske påtalemyndigheter en fire måneders fengselsstraff for Eric Drouet, en av lederne for «gul vest»-bevegelsen. Han ble beskyldt for å «ha gruppert seg med sikte på forberedelse til vold eller ødeleggelse» og for «å bære et forbudt våpen av kategori D» under en demonstrasjon. Drouets oppførsel var fullt og helt fredelig og anklagene er tatt ut av løse lufta.

På slutten av desember da politiet arresterte Drouet hadde han arrangert en protestsamling på Place de la Concorde for å hylle politivoldofrene blant gilet-jaunes-demonstrantene [gule vester]. Årsaken til arresteringen, som representerer en åpen underkjenning av retten til å demonstrere, var at ansamlingen ikke var forhåndserklært til politi-prefekturet. Drouet ble også beskyldt for å være i besittelse et trestykke for å «begå skade».

Drouet ble allerede den 29. mars dømt til ei bot på € 2 000, inkludert en suspendert bot på € 500 for å ha «organisert» en demonstrasjon «uten forutgående erklæring».

Drouet, som anket den første avgjørelsen, ble ifølge hans advokat denne gangen fremstilt for retten for å ha vært i besittelse av «et stykke tre» da han ble anholdt av politiet. Hans advokat pekte på den fredelige karakteren av demonstrasjonen den 22. desember. Påtalemyndigheten har forespurt om en fengselsstraff på fire måneder. Rettsbeslutning vil bli meldt den 4. september.

Beskyldningene mot Drouet er ubegrunnede og peker på det faktum at en politistat er under utvikling i Frankrike. Protesten den 22. desember var ikke en massedemonstrasjon, som vanligvis er gjenstand for en forhåndserklæring til politi-prefekturet, men bare en liten ansamling som staten ønsket å forby. Med denne domstolbeslutningen sender styringsklassen et signal: enhver handling av reell politisk opposisjon, selv om den skulle være beskyttet av loven, vil bli kriminalisert og rettsforfulgt av domstolene.

Advokaten Kheops Lara advarte dommerne: «Det dere er i ferd med å dømme er ‘gul vest’-bevegelsen,» og la til at dommerne «må ha det klart» at hans klient blir rettsforfulgt «fordi han er en viktig person» i protestsamlingenene. «Jeg forsvarer ikke en terrorist, jeg forsvarer en som nå 32 påfølgende helger har oppfordret til mer demokrati og sosial rettferdighet,» sa Lara, og han fordømte «en politisert juridisk sak innrettet på å undertrykke denne bevegelsen».

Beskyldingen mot Drouet om at han var i besittelse av «ei trekølle for å begå skade» ble motsagt av videobildene fra dagen. Staten forsøkte ikke engang å hevde at Drouet hadde engasjert seg i noen voldelig oppførsel. Men grepet av hysteri stilt overfor stigende klasseraseri blant gilets jaunes [de gule vestene] og tvers gjennom hele den fransk arbeiderklassen, behandler regjeringen Drouet som om han ankom Paris i front for en privatmilits med hensikt å starte et opprør i Paris og innta Elysée-palasset.

Til og med beskrivelsen av hans arrestering i Le Monde, avisa som har rapportert fordelaktig om aktoratets argumentering i rettssalen, viser at hans oppførsel var legal og fredfull: «Ei gruppe demonstranter venter fredelig på å kunne komme seg ut av gata mens politiet omringer dem på alle kanter. ‘CRS [opprørspolitiet] vil ha tak i Eric, men vi beskytter ham,’ sier en demonstrant som filmer scenen. Eric Drouet står lent mot en vegg og småsnakker med noen av sine venner mens han taster på telefonen. Da et medlem av gruppa slenger politiet en fornærmelse angriper de demonstrantene og på et splitt sekund arresterer de Eric Drouet, foran en forbløffet ansamling.»

Etter arrestasjonen ble Drouet brakt til en politibil og skjult fra innsikt. Der oppdaget politiet et stykke tre i veska hans, som han anvendte som lastebilsjåfør for å beskytte seg mot eventuelle angrep. Men som det fremgår av medierapportene, hadde Drouet ingen intensjon om å begå noen voldshandling. Han responderte ikke på politiets forsøk på å arrestere ham.

Drouets rettssak er rettet inn på å sette et eksempel, for å terrorisere alle demonstranter samtidig som man tråkker på grunnleggende forfatningsrettigheter. Det er å benytte politi-stat-tiltakene som ble utviklet under den tidligere PS-regjeringen til François Hollande [Parti sosialiste].

Avviket mellom Drouets fredfulle handlinger og de voldelige politiangrepene er produkt av det ekstraordinære nivået av sosial ulikhet i Frankrike og i Europa. Finansaristokratiet står overfor en oppblomstring av klassekamp i Europa og internasjonalt. Styringsklassen føler seg beleiret fra alle kanter, og er vettskremt av arbeidernes voksende opposisjon og frykter det langt mektigere utbruddet av arbeiderklassekamp som gilet-jaunes-protestene er forvarsler for.

Drouet-rettssaken er del av et voldelig tilslag mot «de gule vestene» som har medført den største bølgen av arrestasjoner i Frankrike siden naziokkupasjonen. Mer enn 7 000 «gule vester» har vært arrestert, om lag 2 000 er skadet av politiet, og dusinvis av demonstranter har enten mistet øyne eller hender av politiets LBD (lanceurs de balles; bønnepose-geværer) og tårgassgranater.

Nå bruker politiet kommentarer lagt ut på Facebook eller sosialnettverk for å erklære et lite avtalt møte for å være illegalt. Enhver demonstrasjon kan bli erklært ulovlig ved politiets vilkårlige beslutning, og føre til rettslige anklager mot enhver som opponerer mot regjeringens politikk.

Drouet ble ikke arrestert for vold, og han hadde ikke tatt trestykket ut av bagen da politiet arresterte ham. Politiet ble tydeligvis beordret til å arrestere Drouet og gjennomsøke ham for å finne et påskudd for å få ham dømt.

Regjeringen målrettet Drouet fordi han ble en talsmann for fraksjoner av «de gule vestene» som opponerte mot Macrons forslag om verdiløse forhandlinger. I begynnelsen av september gjennomsøkte regjeringen Drouets hjem og forhørte hans kone i et forsøk på å intimidere ham, etter at han offentlig oppfordret til en protestmarsj direkte inn på Élysée-palasset. Siden da har staten og rettsvesenet ført en kampanje med konstant press og intimidering mot ham.