Titusenvis av mennesker i Hongkong protesterte på onsdag mot et lovforslag støttet av Beijing, som ville tillate utlevering til ethvert land, inkludert fastlands-Kina. Debatten som var planlagt om lovforslaget ble utsatt. Demonstrasjonen fant sted tre dager etter at mer enn én million demonstrerte mot lovfremlegget sist søndag.
Onsdagens demonstranter, som stort sett var ungdommer og studenter, blokkerte gatene rundt Hong Kongs lovgivende byråd (LegCo) [Legislative Council]. Byens Konføderasjon av fagforeninger (CTU) kalt også en streik for dagen. Med parlamentarikerne ute av stand til å komme inn i rådsbygningen kunngjorde byregjeringen at debatten skulle gjenopptas på en «senere tidspunkt, som gjenstår å fastsettes». LegCo-styreleder Andrew Leung sa på tirsdag at avstemmingen skulle finne sted den 20. juni.
Demonstrantene bar paraplyer for å beskytte seg mot tåregass, og for å påminne den såkalte Occupy- eller Paraply-bevegelsen i 2014. Protestene den gang førte til en langtrukken okkupering av viktige deler av byen, da folkekravet var retten til direktevalg av Chief Executive, Hong Kongs øverste politiske embetsrepresentant. For tiden er det Beijing som effektivt sett utnevner til posten.
Denne ukas protester representerer en skarp fordømmelse av både Hong Kongs og Beijings regjeringer, der ungdommen med rette gir uttrykk for sine bekymringer for at det stalinistiske Kinesiske kommunistpartiet (KKP) forbereder ytterligere tiltak for å begrense byens demokratiske rettigheter.
Jeremy Lau, en 26 år gammel bankansatt, uttalte seg til South China Morning Post der han kritiserte nåværende Chief Executive Carrie Lam, og byregjeringens avvisning av brede lag av befolkningens bekymringer: «Over én million mennesker har tatt til gatene og hun vurderer fortsatt våre krav som søppel. Skal ikke hun, som lederen av Hong Kong, ta hensyn til borgernes interesser?»
Beijing-regimet frykter spredningen av sosial misnøye og demonstrasjoner fra Hong Kong til fastlandet, og det er også motivet for deres ønsker om å få lovforslaget om utlevering vedtatt. KKP ønsker å kunne kneble og intimidere enkeltpersoner og organisasjoner som, på dørterskelen i Hong Kong, er kritiske mot deres politistatmetoder på det kinesiske fastlandet.
Politiet i Hong Kong responderte på onsdagens protester med vold og de brukte vannkanoner og pepperspray før det ble skutt med tåregass og gummikuler inn i menneskemengden, der de skadet minst 22. Vitner opplyste at politiet målrettet journalister. Chief Executive Lam fordømte demonstrantene for å gjennomføre et «organisert opprør».
Politikommissær Stephen Lo på sin side truet demonstrantene, og sa: «Hvis dere er fredelige demonstranter, så vær så snill å forlat. Hvis dere er voldelige demonstranter, så vær så snill å tenk dere om to ganger, for dere kan komme til å angre på beslutningen for hele resten av livet.» Med andre ord er bare det å protestere en handling ansett å være voldelig, som derfor er gjenstand for undertrykking.
Med pro-Beijing lovgivere i kontroll av LegCo er vedtaket av lovforslaget sikret under nåværende betingelser. Opposisjonsgrupperingen kjent som pan-demokratene tilbyr ingen ekte opposisjon. I stedet forsøker de å vinne innrømmelser for å glatte over næringslivets bekymringer for at byen skal vokse for tett til Beijing. Claudia Mo, medlem av pan-demokratene, forsøkte å gi disse opposisjonspartiene et radikalt tilsnitt, da hun på onsdag fortalte demonstrantene: «Under bevegelsen Occupy Central 2014, sa vi: ‘Vi kommer tilbake.’ Idag sier vi: ‘Vi er tilbake.’»
Ingen av byens problemer er løst siden 2014; de er bare intensivert. En Oxfam-rapport fra sist september avdekket at økonomisk ulikhet er på sitt verste nivå på 45 år. Statistikkdata for 2016 viste at byens rikeste 10 prosent henter hjem 43,9 ganger den samlede inntektssummen for de fattigste 10 prosent. Milliarder i aksjeutbytte går ubeskattet i «den frie økonomiens» navn. Minstelønna på HK$ 34.50 timen (NOK 38,10) har idag mindre kjøpekraft enn for åtte år siden. Den ligger godt under den anslåtte lønna «til å kunne leve av», som er på HK$ 54.70 timen (NOK 60,40). Ett av fire barn, og én av tre eldre lever i fattigdom.
Hvor har så Hong Kongs demokrater vært siden 2014? Pan-demokratenes formål er å sørge for å kneble og kontrollere den sosiale misnøyen, ved å lede arbeidere og studenter ned politiske blindgater. Det ble ikke oppnådd noen store gevinster eller reformer i 2014. Ingen bevegelse som forener Hong Kongs undertrykte ble lansert. Universitetsstudenten Sean fortalte CNN: «Vi har ingen ledere denne gangen. Dette er vårt siste håp.» At studenter og arbeidere ikke ser pan-demokratene som ledere er en tiltale av disse politikernes både manglende evne og vilje til å ta opp deres virkelige bekymringer.
Under betingelser av økende ulikhet rundt om i verden er ekte demokrati umulig der land konkurrerer om å skjære ned arbeideres arbeidplasser og lønninger, for større profitter. Regjeringene kan bare respondere med den slags undertrykking som ble fremvist i Hong Kong på onsdag.
Hong Kongs arbeidere og ungdommer vil derfor finne mektige allierte for deres kamp for demokratiske rettigheter i den kinesiske arbeiderklassen på fastlandet. Det er til disse allierte, og til arbeiderklassen på tvers av hele verden, de må vende seg.
I stedet sprer politikere som Mo den giftige Hong-Kong-provinsialismen og fordomsfullheten, for å isolere arbeidere og beseire deres kamper. Hun er grunnleggeren av det politiske partiet Hong Kong First, som er en del av pan-demokratene, og som hevder at Hong Kongs «kultur og livsstil» må forsvares mot en «invasjon» av kinesere fra fastlandet, deriblant turister og også barn som går på skoler i byen.
Andre politikere, som Martin Lee, kommer med åpne appeller til amerikansk imperialisme. Lee, som har involvert seg i Hong Kongs politiske liv gjennom tiår, møttes med USAs utenriksminister Mike Pompeo i mai. Det amerikanske utenriksdepartementet kom da med en uttalelse som sa at Pompeo var bekymret over utleveringslovforslaget, fordi det truer «lov og rett». Washington, og USAs allierte, beskylder regelmessig Beijing for å krenke «loven» i Sør-Kinahavet, og de finner opp påskudd for å legge militært og økonomisk press på Kina.
Utenriksdepartementets talskvinne Morgan Ortagus pekte på Washingtons fatiske bekymringer på mandag. Etter å ha kommet med tomme henvisninger til «demokratiske verdier», stresset hun: «Vi er også opptatt av at lovendringene (utleveringsforslaget) kan skade Hong Kongs forretningsmiljø, og gjøre våre statsborgere bosatt i, eller på besøk i Hong Kong til gjenstand for Kinas lunefulle rettssystem.»
Et brev til Chief Executive Lam fra den amerikanske Kongressens utøvende kommisjon om Kina stavet i mai klart ut Washingtons hykleri om demokratiske rettigheter. Kommisjonen ledes av James McGovern fra Representantenes hus og Senatets Marco Rubio. De erklærte at den nye lovgivningen kunne anvendes av Beijing til å målrette «forretningsfolk, journalister, advokater og politiske aktivister bosatt i Hong Kong.»
Hvilket hykleri! Man trenger bare se til de USA-ledede bestrebelsene på å få utlevert journalisten Julian Assange til USA for å møte gjengjeldelse for å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, for å se hva Washington egentlig mener om journalister, aktivister og demokratiske rettigheter.
Arbeidere og ungdommen burde motsette seg den undertrykkende lovgivningen og de repressive politimetodene til Hong-Kong-myndighetene mot ubevæpnede demonstranter, som handler på vegne av Beijing. Samtidig bør de imidlertid avvise med forakt pan-demokratenes bestrebelser på å søke amerikansk imperialismes støtte, som er notorisk i sin utnyttelse av «menneskerettigheter» for å fremme egne rovgriske interesser.
Kampen for arbeiderklassens politiske uavhengighet betyr, fremfor alt, byggingen av en seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) for å lede kampen for å forene alle kinesiske arbeidere, som del av kampen for sosialisme internasjonalt.