WikiLeaks-utgiver Assange konfronterer amerikansk utleveringssak neste februar

Av Robert Stevens
17 June 2019

Sjefsdommer Emma Arbuthnot bestemte at WikiLeaks-gründeren og journalisten Julian Assange skal fremstilles for retten den 25. februar neste år, for å avklare om han blir utlevert til USA.

Hva Storbritannias regjering og rettsvesen angår er dommen en avklart konklusjon. Assange vil bli styrt over til Washington, hvor hans forfølgere vil stille ham for retten på 18 tiltalepunkter, deriblant 17 under spionasjeloven, med en samlet strafferamme på 175 år i fengsel.

Protesterende med krav om frihet for Assange

Westminster Magistrates’ Court kunne føre prosedyren videre etter at den konservative innenriksministeren og partilederutfordreren Sajid Javid på onsdag sertifiserte USAs utleveringsforespørsel. Dette var bare 24 timer etter at Trump-administrasjonen formelt ba den britiske regjeringen om å utlevere Assange.

Assange deltok i retten via videolink og fremstod synlig uvel. Innledningsvis hadde han til og med vanskelig for å fortelle dommeren sitt eget navn og sin fødselsdato. For hans forrige planlagte høring var ikke Assange engang i stand til å delta over videolink, da han var overført til Belmarsh-fengselets medisinske avdeling på grunn av en markert forverring av hans helsetilstand.

WikiLeaks-gründeren ble fremstilt for retten til tross for at han ikke hadde fått se utleveringsforespørselen som USA hadde innmeldt mot ham.

Etter å ha hørt aktor Ben Brandon, som representerte USA, og en uttalelse fra Assanges juridiske team, beordret Arbuthnot en fullstendig utleveringshøring, som er forventet å vare i fem dager, til å begynne den 25. februar. Hele fredagens rettshøring varte i mindre enn en halv time.

Arbuthnot hadde ingen rett til å presidere over høringen siden hennes upartiskhet har blitt stilt i tvil. Hun er gift med baron James Arbuthnot, medlem av regjeringspartiet De konservative, forhenværende parlamentsmedlem, junior forsvarsminister og regjeringsinnpisker i parlamentet. Han var tidligere leder for parlamentets

forsvarskomité, fra 2005 til 2014, og en direktør for det private konsulentforetaket Security Intelligence Consultancy SC Strategy Ltd. To andre direktører er sir John Scarlett, tidligere leder av Storbritannias utenlandsetterretningstjeneste MI6, og lord Carlile.

Carlile, en partiuavhenig «peer» [britisk adlig og medlem av House of Lords], var tidligere «uavhengig» gransker av den britisk regjeringens antiterrorismelovgivning, og har gjentatte ganger forsvart det ekstraordinære omfanget av de britiske etterretningstjenestenes antidemokratiske fullmakter. I 2015 krevde han en slutt på «demoniseringen» av etterretningstjenestene. Rådgivningsforetaket SC Strategy ble dannet i 2012, og innen 2015 hadde Scarlett og Carlile tilsammen mottatt £ 800 000 [NOK 8,8 millioner] for sine kommersielle råd om britisk politikk og lovregulering.

Demonstranter med krav om frihet for Assange utenfor rettssalen

I februar i fjor, da Assange fortsatt var i den ekvadorianske ambassaden, opprettholdt Arbuthnot en britisk arrestordre og kastet ut av retten ubestridelige argumenter fra Assanges juridiske team som forklarte hvorfor han i 2012 hadde blitt tvunget til å krenke kausjonsbetingelsene. Assange søkte politisk tilflukt i ambassaden, der han ble innvilget asyl under folkeretten, fordi han fryktet at han skulle bli utlevert til USA på oppblåste spionasjeanklager. Ingen som ikke er del av konspirasjonen for å kneble Assange kan nå benekte at hans frykt var velbegrunnet.

Brandon la frem begrunnelsene for at USA bestreber seg på å låse vekk Assange for alltid. Saken «er relatert til en av de største kompromitteringene av konfidensiell informasjon i USAs historie,» uttalte han.

Det Assange faktisk hadde gjort var å avsløre amerikansk imperialismes krigsforbrytelser for verdens befolkning.

Brandon fortsatte med å si at materialet Assange hadde «publisert på internett, via WikiLeaks, var signifikante krigsrelaterte aktivitetsrapporter fra Afghanistan, signifikante krigsrelaterte aktivitetsrapporter fra Irak, og amerikanske diplomatmeldinger som inneholdt navn på menneskelige etterretningskilder som besørget informasjon til USA og koalisjonsstyrker og til USAs diplomater.»

WikiLeaks hadde «skadet arbeidet til USAs sikkerhet- og etterretningstjenester. Organisasjonen skadet USAs væpnede styrkers evne til å utføre sine oppgaver og truet USAs interesser i utlandet.»

Brandon anklaget også Assange for å forsøke å knekke et passord i USAs forsvars datanettverk, i samarbeid med den amerikanske varsleren Chelsea Manning. Dette er et nøkkelelement i den amerikanske planen for å få utlevert Assange, da det brennmerker Assange som en «hacker», snarere enn som en utgiver og journalist. Påkallingen av spionasjeloven mot de som publiserer eller rapporterer lekket informasjon er et hittil usett angrep på det første endringstillegget til den amerikanske grunnloven [First Amendment], som beskytter ytringsfriheten og pressefriheten.

Mark Summers QC, Assanges forsvarsadvokat, sa til Arbuthnot at saken som blir kokt sammen mot Assange er et «opprørende og fullt frontalangrep på journalistiske rettigheter». Forsvaret stod overfor betydelige hindringer for å føre sin sak da Assange var i fengsel, og at han der ikke hadde tilgang til en datamaskin og bare kunne se de juridiske dokumentene dersom de blir sendt ham. Summers sa at USAs tidsplan for en rettssak i februar derfor var «optimistisk».

Etter at Arbuthnot hadde trålet seg gjennom USAs forlangender, uten å bry seg med å adressere noen av de vanskelighetene som Summers reiste, krevde Assange klarhet i karakteren av beskyldningene mot seg. Han protesterte mot argumenteringen og sa han at han enda ikke hadde fått se papirunderlaget som inneholder den amerikanske saken mot seg. Han ble umiddelbart avbrutt av Arbuthnot, som sa: «De mottok dem først i går ... uansett.»

Assange sa: «Jeg hørte denne herren som representerer

USA si noe, og i går ble jeg fortalt at BBC rapporterte om at jeg var ønsket for datamaskinhacking i USA. Min forståelse er at dette er feilaktig. Den amerikanske regjeringen hevder ikke at WikiLeaks har hacket noe ... Jeg forstår at det har vært ganske mye falsk rapportering.»

Han spurte om det var mulig for retten å bekrefte at han eller WikiLeaks ikke hacket noe. Brandon svarte at ett av anklagepunktene mot ham var for påstått «datamaskininntrenging» og at dette ville tilsvare hacking under britisk lov.

Arbuthnot tok sufli av aktoratets innvending og avviste alle juridiske bekymringer, der hun sa: «Min forståelse nå er at det er en hackingpåstand.» Hun fortalte så Assange: «Jeg tror problemet er at vi alle jobber på grunnlag av papirer som ble overlevert i går, og da de er ganske omfattende har ingen, langt mindre dine representanter,» har kommet seg «helt på toppen av dem».

Assange svarte trossende at «175 år av mitt liv står faktisk sett på spill, og det har vært betydelig feilrapportering.»

«Jeg knekte ingen passord overhode,» insisterte han. «WikiLeaks er ingenting annet enn en utgiver.»

Arbuthnot nektet å tillate noen videre diskusjon om Assanges viktige uttalelser. Hun avsluttet høringen ved kynisk å si til Assange: «Utvilsomt vil pressen rapportere nøyaktig hva som har blitt sagt i dag. Det er jeg sikker på at de vil, og med tiden vil du selv kunne få se påstandene.»

Jennifer Robinson (midten) uttaler seg til mediene etter høringen, sammen med journalisten og Assange-forsvareren John Pilger og (venstre) Fidel Navaez, en tidligere konsul for Ecuador til Storbritannia

Utenfor rettssalen sa Jennifer Robinson, fra Assanges juridiske team, at USAs tiltale, dersom den lykkes, ville ha «en nedkjølende innvirkning» på journalistikk og utgivere «over hele verden». Assange blir forfulgt som gjengjeldelse for at han offentliggjorde «sannferdig informasjon om USA,» inkludert «bevis på krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og korrupsjon, over hele verden.»