Demontranter samlet seg på fredag utenfor Westminster Magistrates’ Court for å støtte Julian Assange, som konfronterte sin tredje utleveringshøring. Den livlige folkemengden opprettholdt nesten kontinuerlige talekor, som: «Hendene vekk fra Assange!», «Ingen utlevering» og «Britisk justis er ingen rettferdighet».

Medlemmer av Julian Assange Defense Committee og Socialist Equality Party fikk tilslutning av mennesker som hadde kommet tilreisende fra hele London og lengre, deriblant to «Gul Vest»-protesterende fra Frankrike.

Reportere for World Socialist Web Site snakket med Lauri Love, som med hell motsatte seg sin egen utlevering til USA, anklaget for å ha brutt seg inn i regjeringsdatamaskiner og tilegnet seg data illegalt.

«Jeg har allerede vært gjennom denne prosessen. Jeg var gjennom fem eller seks høringer da USA forsøkte å kidnappe meg.»

«Til å begynne med sa alle at det var ingen sjanse for at jeg ville vinne, de mente at de får det bestandig som de vil. Det er en fullstendig ubalansert utleveringsavtale, det er ikke nødvendig for USA å underbygge noen bevis, fordi [daværende Labour-statsminister] Tony Blair og [innenriksminister] David Blunkett signerte vekk den rettigheten til George W. Bush.»

«Men vi vant til slutt, på grunn av en samordnet kampanje av supportere, og fordi vi fikk dekning i pressen.»

«Ingen må være en tilskuer eller bare en betrakter, i en så viktig sak som denne. Jeg vil oppfordre alle til å finne sin styrke og hevde sin makt, og delta på høringer, skrive brev, organisere og dele materiale på nettet. La din stemme bli hørt.»

«Innenriksminister Sajid Javid som signerte utleveringsforespørselen bør ta i betraktning at det ville være et grovt brudd på Julian Assanges menneskerettigheter skulle han bli sendt til Amerika. Vi ville ikke sende en journalist som rapporterte om krigsforbrytelser til landet han rapporterte om. Å sende Julian til et land hvor han ville møte resten av sitt liv i fengsel, er feil.»

«Ett av prinsippene om rettferdighet er at en tiltalt meningsfylt skal kunne delta i sitt forsvar, ellers er det en skjendsel, en skuerettssak. Jeg mener at Assange ikke meningsfullt får delta i sitt forsvar i en så kompleks sak, dersom han ikke har tilgang til datamaskiner, til e-post, og med bare begrenset telefonkontakt tillatt, og når han samtidig er ved så dårlig helse at han knapt kan komme til en videoskjerm. Det er ikke rettferdighet.»

«Det var ille nok i mitt tilfelle, og jeg var i frihet – jeg kunne organisere og ha møter med mine advokater når jeg selv ville. Men selv da var det fysisk, følelsesmessig og psykisk forferdelig, og jeg bærer fortsatt spor av dét traumet. Det må være umåtelig mye verre for Julian. Alle fengsler er forferdelige, men Belmarsh er i den verste enden av skalaen.»

«Politikerne sier: ‘Det er opp til domstolene å bestemme,’ og det er deres gjengse bemerkning. De kan toe sine hender med det, akkurat som Pontius Pilatus. Og vi skal late som om dommerne er upartiske. Men reelt sett er alle spørsmål om rettferdighet politiske, og i siste instans er spørsmålet om utlevering en politisk beslutning. En politiker ville sette sin signatur på et stykke papir som ville fordømme Julian Assange til livstidstortur i USA. Det er derfor vi ikke kan frita oss fra denne prosessen, den er politisk. Å late som noe annet er å tillate urettferdighet å skje.»

Richard fra Wandsworth i London, sa at han hadde kommet ned for å støtte Julian Assange fordi han er «en sann helt».

«Han har gjort mer for samfunnet enn de fleste andre journalister til sammen. Han har utgitt viktige dokumenter, støttet av sannhet og fakta. Ingen falskheter, ingen feiltolkninger. Derfor har jeg kommet hit for å støtte Julian Assange.»

«Jeg ble først involvert ved å lese på WikiLeaks-siden på internett. Men første gangen jeg kom ut for å protestere var da de slepte ham ut av ambassaden. Dét motiverte meg til å si at nok er nok. Det var brutalt, og det måtte ikke være slik. Noe er som det ikke skal være, og folk må stå opp, for gjør ikke vi det, hvem da?»

«Mange politikere ser bare på ting innen rammene av deres egne karrierer. Det handler ikke om sannhet eller rettferdighet.»

«Dette her er bare begynnelsen. Jo flere mennesker som hører om det, og som innser urettferdigheten i denne saken, jo flere vil dukke opp på protester. Folk vil samle seg i større og større antall, fordi det er sannheten vi forsvarer, ikke løgner og ikke misbruk. Og hvis du ikke kan stå opp for sannheten, hva kan du stå opp for da?»

«Dette er ikke første gang journalister har blitt angrepet, men dette er en ny fase. Obama låste vekk flere varslere enn noen. Og nå følger Trump tett bak, så du kan se hvor dette går.»

«Se på sensuren på internett. De vil ikke la sannheten komme frem, og de knebler alle som snakker sannhet.»

«Se på Grenfell-situasjonen. Det er fortsatt hundrevis av bygninger med usikker kledning, to år etter, på bygninger over hele London og over hele landet. De prøver bare å tjene mer penger på de fattige. De prøver å presse de fattige ut av London.»

Elsa Collins leste opp en personlig uttalelse under demonstrasjonen, der hun sa at folk over hele verden vil «ta opp denne kampen mot denne groteske urettferdigheten, fordi friheten til Julian Assange er vår frihet.»

«Offentlige embetsrepresentanter og juridiske representanter misbruker systemet, de bryter nasjonal og internasjonal lov, og de tar ingen hensyn til menneskeliv, ingen hensyn til menneskelig verdighet, ingen hensyn til menneskerettighetene.»

«Jeg fordømmer sterkt og avviser samspillet mellom den amerikanske regjeringen, den britiske regjeringen, den australske regjeringen, de svenske og ekvadorianske myndighetene, for å føre en brutal krig mot én enkelt journalist, den største journalist i vår tid, Julian Assange. Alt han har gjort er å publisere sannferdig informasjon om USAs og alliertes krigsforbrytelser, som offentligheten har rett til å få vite om.»

John kom fra Genève i Sveits, hvor han hadde organisert protester til støtte for Julian Assange utenfor FN-bygningen. Han ønsket å være del av bevegelsen i Storbritannia og har fulgt saken i årevis, «helt siden Collateral-Murder-videoen ble publisert. Den avslører så uhyrlig fremferd fra den amerikanske regjeringen og deres allierte i Irak, i Afghanistan, og over hele verden.»

John er en kunstner og musiker og sa han ville flyttet tilbake til Storbritannia, for at han kunne støtte kampanjen for å få løslatt Assange. «Folk må stå opp, og jeg håper denne bevegelsen vokser og vokser, og for øyeblikket ser det ut til at den gjør det.»

Han har møtt folk som ikke støtter Assange fordi «tilskitningen av hans navn har vært så effektiv. Svertekampanjen har vært så effektiv at vanlig intelligente, normalt medfølende mennesker har falt i fella og tror på alt tullet som er skrevet om ham.»

«Denne taktikken har regjeringene anvendt gjennom hele historien.»

Rollen spilt av Jeremy Corbyn og Labour Party fant John «sjokkerende». Han sa han ikke ville ha «folk som Corbyn til å lede landet. Hvis de ikke kan snakke sannhet, hele tiden, da er de ikke for meg.»

Corinno er Gul-Vest-protesterer fra Nancy i nordøstlige Frankrike, som kom til protesten med bil sammen med tre andre fra Sveits. Hun sa: «Det er en veldig farlig tid for demokratisk frihet, for meg, for mine barn. I Frankrike er det ikke frihet for pressen lenger. Med Macron er det veldig, veldig vanskelig. For Gule Vester er det farlig å gå på gata, og mer for hver protest. I forrige uke i Montpelier så du mange med blodige hoder.

Antonia sa: «Jeg har kommet ned hit i dag fordi det er viktig å demonstrere for Julian Assange. Han trenger oss akkurat nå. Vi må stå opp og beskytte hans rettigheter som journalist og utgiver, og huske krigsforbrytelsene han har eksponert.»

Hun tilføyde: «Jeg har vært involvert i Julian-Assange-kampanjen siden han ble arrestert.» Da han ble slept ut av Ecuadors ambassade av politiet, det var «et flashback om WikiLeaks og alt han har avslørt, og jeg bare måtte vite mer, og jeg ønsket å få vite hva som skulle skje med ham.»