Den amerikanske presidenten Donald Trump eskalerte på fredag krigstruslene mot Iran og insisterte på at Teheran var ansvarlig for skader påført to oljetankere i Omanbukta forleden, og sverget at USA ville gjengjeldelse for enhvert iransk tiltak for å stenge det strategiske Hormuzstredet.

Trump baserte sine ignorante og krigerske kommentarer på en kornete svarthvitt-video offentligjort torsdag kveld av US Central Command (CENTCOM), sentralkommandoen for amerikanske militærintervensjoner over hele Midtøsten.

CENTCOM hevdet at videoen, tilsynelatende tatt opp fra et amerikansk spionfly, viste en liten båt fra Irans revolusjonsgarde (IRGC) som nærmet seg en av de skadede tankskipene, den japansk-eide Kokuka Courageous, og fjernet en ueksplodert magnetmine [limpet-mine] festet til skroget. Videoen ble hevdet å være bevis for at Iran sto bak angrep på fartøyene, og hadde sendt IRGC-båten for å fjerne eventuelle inkriminerende bevis.

I et fjernsynsintervju på Fox News på fredag erklærte Trump: «Vel, det var Iran som gjorde det, og dere vet at de gjorde det, fordi dere så båten.»

Han fortsatte: «Jeg gjetter at en av minene ikke eksploderte, og på den er det trolig skrevet Iran over det hele. Og dere så den båten om natta, som prøvde å fjerne minen og som fikk fjernet minen fra båten. Og det ble vist. Det var deres båt. Det var dem, og de ville ikke la bevisene være igjen.»

Han gikk hen til å fordømme Iran som en «terrornasjon», og la til at «de er i dype, dype problemer». Han fortalte også Fox News at dersom Iran stenger ned Hormuzstredet, da «vil det ikke være stengt så lenge». Stredet, som forbinder Persiagulfen med Omanbukta og Arabiahavet, er en 33,6 kilometer bred passasje som 30 prosent av alle flytende handelsprodukter fraktet på kjøl passerer, de fleste av dem petroleumsbaserte.

Påstandene fra Trump og Pentagon om at CENTCOM-videoen er en slags rykende pistol som viser at den iranske regjeringen har skyld i det åpenbare angrepet på Kokuka Courageous og den andre tankeren, den norsk-eide Front Altair, er overhode ikke det.

Påstanden om at de som er avbildet i videoen fjernet en limpet-mine fra skroget er ubelagt, som også påstanden om at ved angivelig å gjøre det, var de engasjert i en dekkoperasjon designet for å skjule bevis for iransk skyldighet.

Mer enne noe annet minner CENTCOM-videoen om det ubestridelige «beviset» for irakiske «masseødeleggelsesvåpen» (WMD) fremlagt for FNs sikkerhetsråd i 2003 av daværende utenriksminister Colin Powell.

De amerikanske påstandene ble direkte motsagt av eierne av tankeren som ble vist på videoen. Yutaka Katada, president for fraktselskapet Kokuka Sangyo som eier tankeren Kokuka Courageous, fortalte journalister i Tokyo på fredag at påstanden om at skipet hadde blitt skadet av limpet-miner var «feil».

«Mannskapet sier at skipet ble truffet av et flyvende objekt. De sier at noe fløy mot dem, deretter var det en eksplosjon, og da var det et hull i fartøyskroget. Deretter var noen av mannskapet vitne til nok et skudd,» sa Katada.

«At det var satt en bombe på siden er ikke noe vi mener,» la han til og bemerket at skaden på skipet «var godt over vannflaten».

Hva angår Trumps fordømmelse av Iran som en «terrornasjon» har storskala-terroren påført Midtøsten et klart avtrykk, hvor det står å lese «Made in the USA».

Påfølgende amerikanske kriger mot Irak, som kulminerte i den ulovlige invasjonen av landet som kostet godt over én million mennesker livet, har blitt etterfulgt av krigene for regimeendring i Libya og Syria, hvor Washington anvendte, finansierte og bevæpnet islamske militser knyttet til Al-Qaida med det formål å styrte Muammar Gaddafis regjering og deretter forsøket på å styrte regjeringen til Bashar al-Assad.

Nå forsøker Washington å oppnå det samme målet angående Iran, et langt større og mektigere land, med fire ganger landmassen og mer enn to ganger Iraks befolkning.

USA har implementert det utenriksminister Mike Pompeo på torsdag skrøyt av var en «kampanje for maksimalt trykk», designet for å sulte den iranske befolkningen til underkastelse. Etter i fjor å ha opphevet den iranske atomtraktaten fra 2015, som ble oppnådd mellom Teheran og de fem faste medlemslandene av FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland, har Washington gjeninnført og kraftig intensivert knusende økonomiske sanksjoner, som ikke bare truer Iran men også ethvert land eller foretak som handler med Iran. Målet er, som USA har gjort klart, å redusere den iranske oljeeksporten til null. Petroleumsprodukter står for den overveldende delen av landets eksportinntekter.

Disse tiltakene, som utføres ensidig og i strid med FNs vedtak, er ensbetydende med en fullverdig økonomisk blokkade, som er en krigshandling.

Iran responderte på de siste truslene fra Trump og Pentagon med å kalle dem «alarmerende og bekymringsfulle».

Like før Trump holdt sitt intervju med Fox fordømte den iranske utenriksministeren Mohammad Javad Zarif Washington for «umiddelbart å ha hoppet til anklager mot Iran, uten et fnugg av faktiske eller indirekte bevis».

På torsdag trakk Zarif oppmerksomhet til det faktum at de to tankskipene, ett eid av et japansk firma og det andre som fører en Japan-relatert last, hadde blitt rammet nettopp i samme øyeblikk som den japanske statsministeren Shinzo Abe møtte Irans øverste leder Ayatollah Khamenei. «Mistenkelig begynner ikke å beskrive hva som sannsynligvis skjedde,» sa han.

Pompeo, i sin mobbende tale ved utenriksdepartementet på torsdag ettermiddag, erklærte fornærmende at Zarif prøvde å være «morsom». Tvert imot antydet bare den iranske utenriksministeren konklusjonen mange mennesker rundt om i verden trakk på egne vegne, at Teheran knapt skulle være motivert til å ramme tankskipene akkurat da Abe var i Teheran og krediterte den iranske regjeringen for å overholde atomtraktaten og frasverge seg utviklingen av atomvåpen. Samtidig erklærte han at «store framskritt har blitt gjort for å sikre fred og stabilitet i denne regionen.» Japan har vært en av de store kjøperne av iransk olje inntil forrige måned da Trump-administrasjonen opphevet dispensasjoner som var innvilget flere importerende land.

Ved å undersøke forbrytelsen fra standpunkt av det gamle ordspråket Cui Bono? eller Hvem tjener det? er svaret åpenbart: De som vil forhindre Iran fra å komme seg til anordninger for at landet kan få løsnet den økonomiske løkka som det har knyttet rundt halsen, anlagt av amerikansk imperialisme. Dette inkluderer både Washington selv, så vel som USAs regionale allierte, deriblant Israel, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater (UAE), som alle er fullt istand til å utføre anslag mot tankskip for så å klandre dem på Teheran og sette scenen for en katastrofal krig.

De tilsynelatende angrepene på de to tankskipene kom bare dager etter at den tyske utenriksministeren Heiko Maas besøkte Teheran med sikte på å redde atomtraktaten avvist av Washington, og for å forhindre en regionsdekkende krig.

Maas lovet Iran at Tyskland, Storbritannia og Frankrike snart ville idriftsette en betalingskanal kjent som INSTEX for å kunne omgå USAs sanksjoner, samtidig som han advarte for at de europeiske stormaktene ikke kunne utføre «mirakler» konfrontert med straffende amerikanske sanksjoner som er fryktet av foretak som tidligere hadde forretningsoperasjoner i Iran.

Tyskland og de andre europeiske stormaktene – med unntak av London, som i likhet med under oppkjøringen til Irak-invasjonen i 2003, marsjerer taktfast med Washington – har uttrykt skepsis over USAs påstander om bevis for Irans skyld relatert tankskipene, og har kalt for en de-eskalering fra begge parter.

Kina har i mellomtiden avvist de amerikanske anklagene. I et møte med sin iranske motpart Hassan Rouhani på sidelinjen av toppmøtet i Shanghai-samarbeidsorganisasjonen i Kirgisistan, sa den kinesiske presidenten Xi Jinping at Beijing ville forsterke sine bånd med Teheran, uansett situasjonen i regionen. Han og Rouhani la begge to det sentrale ansvaret for spenningen på Washingtons ensidige opphevelse av atomtraktaten.

Washington er fast bestemt på å sprenge istykker ethvert forsøk på å omgå sitt sanksjonsregime og rydde veien for direkte militærintervensjon i Iran. Dette er det mest sannsynlige motivet for angrepene på tankskipene.

Denne konklusjonen er uttalt i en redaksjonell lederartikkel publisert i Wall Street Journal på torsdag, som erklærte: «I det siste har noen tvilt på betydningen av den amerikanske rollen i regionen. To oljetankere i flammer fra torpedoangrep i Omanbukta motsier det perspektivet. Det uunngåelige faktum er at Iran fortsatt er den primære trusselen mot stabilitet i Midtøsten. USA er berettiget å være der, med styrke og beredt til å forsvare sine egne og sine alliertes interesser.»

Journal la til at det var «desto viktigere at vesten forener seg i opposisjon mot Irans aggresjon. Det ville sende det verste signalet, dersom europeerne i kjølvannet av disse angrepene bøyde seg for Irans militære press.»

På tilsvarende måte skrev Washington Posts David Ignatius, en spaltist med nære bånd til det amerikanske militæret og etterretningsapparatet, i en tekst publisert på torsdag med tittelen «Er krutt-tønna Iran-USA iferd med å antennes?» at «Trump har en ny anledning til å utvide internasjonal støtte for sin Iran-politikk, etter i fjor å ha isolert USA ved å forlate Iran-atomtraktaten.»

Det som blir forberedt med provokasjonene i og rundt Persiabukta er en krig som raskt kunne kreve titusenvis av menneskeliv. En direkte amerikansk invasjon av Iran ville kreve mobilisering av hundretusenvis av amerikanske tropper, som ville påtvinge gjeninnføringen av tvungen militærtjeneste og skape revolusjonære betingelser innen USA selv.

Samtidig ville en slik blodig konflikt, som spenningene med Europa og Kina signaliserer, reise den direkte faren for å utløse en tredje verdenskrig.