USAs president Donald Trump autoriserte på torsdag militærangrep mot Iran før godkjenningen uventet ble kansellert, rapporterte New York Times. Det brå trekket lar den overhengende muligheten for en vesentlig ny krig i Midtøsten stå åpen, der det er potensial for å drepe millioner og en gnist for en global militærkonflikt.

Times rapporterte på torsdag at «offisielle representanter sa at presidenten først hadde godkjent angrep på en håndfull iranske mål, som radar og missilbatterier.»

Nyheten kom etter at Trump leverte en rekke motstridende utsagn som truet gjengjeldelse for den iranske nedskytingen av en ubemannet drone som spionerte på iransk territorium, samtidig som han antydet at handlingen kunne ha vært en «feiltakelse» begått av et medlem av det iranske militæret.

«Det er vanskelig å tro at det var forsettlig, hvis dere vil vite sannheten,» sa Trump til journalister i Det hvite hus. «Jeg tror det kunne vært en som var løssluppen og dum den dagen.»

Uttalelsen stod i kontrast til hans reaksjon tidligere på dagen da han erklærte at «Iran begikk en veldig stor feil» og han besvarte journalisters spørsmål om det ville føre til krig med å erklære: «Dere vil få se.»

Den amerikanske administrasjonens virkelige intensjoner forblir dulgte. Trump sammenkalte Kongressens toppledere til Det hvite hus’ «situasjonsrom» sent på torsdag, for en klassifisert orientering om Iran. De som deltok var blant andre Senatets majoritetsleder Mitch McConnell, House Speaker Nancy Pelosi, Sentatets minoritetsleder Charles E. Schumer, Kevin McCarthy som er minoritetsleder for Representantenes hus, og styrelederne og rangerte medlemmer av komitéene for etterretning og for de væpnede tjenestene i Representantenes hus og Senatet.

Et slikt møte kunne meget vel være forspillet for amerikansk militæraksjon.

Trumps påstand om at nedskytingen av dronen var en «feiltakelse» står fullstendig i kontrast til hva den iranske regjeringen selv har hevdet.

Irans islamske revolusjonsgarde (IRGC) hevdet straks sitt ansvar for å ha skutt ned dronen, som fant sted nær det strategiske Hormuzstredet, og den erklærte at handlingen var ment å sende en melding til Washington.

«Meldingen er at vokterne av det islamske Irans grenser vil besluttsomt respondere på enhver overtredelse, fra enhver fremmed for dette landet,» sa Hossein Salami på torsdag, som er øverstekommandant for IRGC. «Fiendenes eneste løsning er å respektere Irans territoriale integritet og nasjonale interesser,» la han til i en tale som ble sendt på direkten på iransk fjernsyn.

Mens Iran umiddelbart erkjente at landet hadde skutt ned dronen fordi den hadde trengt inn i landets luftrom på en «ulovlig og provoserende» måte, kom det amerikanske militæret i utgangspunktet ikke med noen kommentarer til nedskytingen, annet en å benekte at noen amerikanske fly «opererte i det iranske luftrommet i dag».

Dronen som ble tilintetgjort av en iransk bakke-til-luft-missil var en RQ-4B Global Hawk, anvendt av US Navy som et «Broad Area Maritime Surveillance Unmanned Aircraft System». Disse luftfartøyene, som har vingespenn som en 737-passasjerjet, er fylt med elektronisk overvåkningsutstyr og koster Pentagon over $ 200 millioner stykke [NOK 1,712 milliarder].

Dronen er i stand til å fly til høyder av opptil 65 000 fot og har blitt brukt i amerikanske militærintervensjoner i Irak og Syria uten bekymring for at den er sårbar for angrep fra bakken. Oppbyggingen til krig mot Iran, som nedskytingen av dronen gjør klart, er imidlertid en annen sak.

Iran har rapportert at landet tok ned dronen med det iransk-produserte missilforsvaret Sevom Khordad. Landet har imidlertid også mottatt missilkapasiteter fra Russland, deriblant bakke-til-luft-missilsystemet S400, som de nettopp har begynt å utplassere og aktivere.

Nedskytingen av den dyre amerikanske dronen har kommet som et sjokk for Pentagon og er nok et varsel om at kostnadene for en fullskala amerikansk krig mot Iran ville være langt høyere enn amerikansk imperialismes tidligere militærinngrep i Midtøsten.

Det markerer den andre gangen denne måneden at en amerikansk drone er skutt ned i regionen. Den 6. juni ble en amerikansk MQ-9-Reaper-drone skutt ned av houti-opprørere over Jemen, der den understøttet den nær-genocidale krigen som blir ført mot landet av Saudi-Arabia og deres allierte, og som har drept over 80 000 sivile og drevet millioner til randen av hungersnød.

Iran selv har hevdet å ha skutt ned, eller tatt i besittelse, fem andre amerikanske droner før denne siste nedskytingen. I desember 2011 fanget Iran en amerikansk Lockheed Martin RQ-170 stealth-drone operert ut fra en base i Afghanistan, som da fløy over det iranske territoriet. Landet var i stand til å analysere og gjenskape [‘reverse-engineer’] dronen for å kunne produsere sin egen versjon av luftfarkosten.

Så snart den amerikanske sentralkommandoen (CENTCOM) responderte på torsdagens nedskyting av dronen over Iran, hevdet de at missilangrepet var et «uprovosert angrep» og at farkosten hadde fløyet over internasjonale farvann.

Som er tilfelle med påstandene om iransk ansvar for skadene på tankskip i Omanbukta, er det ikke fremlagt noe bevismateriale for å underbygge de siste amerikanske anklagene om nedskytingen av dronen.

Både Pentagon og den iranske regjeringen har fremlagt kart som støtter deres respektive påstander om at dronen fløy henholdsvis over internasjonalt og over iransk territorium.

Sakens faktiske sannhet er at det ikke er enighet mellom Washington og Teheran over hva som utgjør iransk territorium. Det var det USA-støttede diktaturet til shahen som fastla Irans krav på territorialfarvann som strekker seg 12 nautiske sjømil fra landets kyster, innebefattet i Hormuz-stredet som på det smaleste er 21 nautiske sjømil.

Uansett den amerikanske spiondronens flyvebane er påstanden om at nedskytingen med en iransk missil var «uprovosert» fullstendig patetisk.

Den ubemannede flyvende farkosten ble anvendt til å spionere på Iran under forhold der Washington fortløpende har eskalert militærtruslene mot landet, med forsendelsen av en hangarskipangrepsgruppe, en bombeflystyrke anført av atomvåpenberedte B-52-bombefly og en amfibisk landingsgruppe som fører amerikanske marinesoldater. Dette har blitt etterfulgt av forsendelsen til regionen av først 1 500 og siden ytterligere 1 000 amerikanske soldater, alt under påskudd om å «avskrekke» ubelagte påstander om iranske trusler mot «amerikanske interesser» i regionen.

Denne militæroppbyggingen har blitt utført i kontekst av en amerikansk økonomisk beleiring mot Iran som er ensbetydende med en krigstilstand. Trump-administrasjonen, som ensidig har revet opp den iranske atomenergitraktaten fra 2015 med stormaktene, har gjennomført det de kaller en «maksimalt trykk»-kampanje. Denne handlingen av økonomisk kvelning er rettet inn mot å redusere de iranske energieksportene til null, og å sulte den iranske befolkningen til underkastelse for å gjeninnsette et USA-støttet marionettregime i tråd med shahens hatede diktatur.

Det strategiske målet med denne økonomiske og militære beleiringen av Iran – forfulgt av både republikanske og demokratiske myndigheter over de siste 40 årene – er å hevde amerikansk hegemoni over det oljerike Midtøsten, for derved å sette Washington i en posisjon til å kunne rasjonere, eller avskjære energiimporten for Kina, USAs viktigste globale rival.

Selv om det er indikasjoner på dype splittelser innen det amerikanske statsapparatet over pådrivet i retning krig mot Iran, går de amerikanske provokasjonene i Persiabukta uunngåelig mot en væpnet konflikt som raskt kunne kreve titusenvis av menneskeliv.

Samtidig er spenningene med både Europa og Kina over USAs beleiring av Iran en umiskjennelig advarsel om at utbruddet av en militærkonfrontasjon kunne slå over i en ny verdenskrig.