Sist torsdag meldte advokater for den modige varsleren Chelsea Manning inn en juridisk utfordring til de straffende bøtene hun ble pålagt av en føderal dommer i forrige måned. Hennes juridiske team har advart om at den uforlignelige økonomiske straffen truer henne med umiddelbart forestående konkurs.

Manning har vært fengslet av Trump-administrasjonen siden den 16. mai, for å ha nektet å gi falskt vitnesbyrd for en storjury mot WikiLeaks og grunnleggeren Julian Assange.

Hennes fengsling er del av den amerikanske regjeringens forsøk på få styrt Assange til et amerikansk fengsel, for hans rolle i eksponeringen av krigsforbrytelser og globale diplomatiske konspirasjoner. De britiske myndighetene har gitt grønt lys for høringer i februar for Assanges utlevering til USA for på 17 tiltalepunkter å ha brutt spionasjeloven, med en maksimal strafferamme på 170 års fengsel.

I en rettsbeslutning i forrige måned beordret dommer Anthony Trenga Manning ikke bare til forvaring inntil hun sa seg villig til å vitne for storjuryen, men han påla henne også bøter på $ 500 per dag, fra og med dagen etter én måneds fengsling. Den daglige straffeboten heves til $ 1 000 [NOK 8 482] etter at hun har vært fengslet i to måneder.

Sanksjonene trådte i kraft den 15. juni, og det betyr at Manning allerede er ilagt bøter på $ 5 000 [NOK 42 410]. Hennes offisielle Twitter-side, som drives av hennes juridiske team og hennes nærmeste supportere, rapporterte den 20. juni at Manning hadde mistet leiligheten sin.

En påfølgende tweet meldte: «Hun kan betale de daglige bøtene på $ 500 i 11 dager til før hun er fullstendig blakk.» Med andre ord, dersom bøtene håndheves vil Manning effektivt sett være konkurs inneværende uke.

På torsdag meldte Mannings advokater inn en svarorientering med forslag til retningslinjer for fremtidige høringer som skal vurdere hennes evne til å betale bøtene. Hennes juridiske team forsøker å få fremlagt dokumenter som de sier vil vise at konsekvensen av hennes langvarige forfølgelse er at Manning har så godt som ingen penger.

Varsleren ble rettsforfulgt av Obama-administrasjonen for å ha lekket dokumenter fra den amerikansk hæren og diplomatmeldinger fra amerikanske ambassader til WikiLeaks, i tillegg til videoer, som avslørte krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, og Washingtons globale innblandingsoperasjoner. Hun var fengslet fra 2013 til 2017 og var utsatt for behandling som av FNs eksperter og internasjonale rettighetsorganisasjoner ble vurdert å være tortur.

Den 8. mars 2019 ble Manning tatt i forvaring og sendt i fengsel, for forakt for retten for å ha nektet å delta i storjuryhøringer med siktmål å pønske ut anklager mot Assange. Hun ble løslatt den 9. mai da den storjuryens tidsperiode utløp, men hun ble straks tilsendt en ny rettsstevning og ei uke senere brutalt fengslet.

I en uttalelse som medfulgte forrige ukes juridiske fremlegg forklarte Manning at «regjeringen og den generelle allmennheten tror kanskje at jeg har tilgang til ressurser, bare fordi jeg er en offentlig person, men det er bare ikke tilfelle. Å tjene penger har aldri vært min prioritet.»

Hun konkluderte trossende: «Jeg gjør arbeidet jeg gjør av samme grunn jeg gjør alt annet: fordi jeg vil gjøre en forskjell. Nå har mitt arbeid blitt fullstendig forstyrret og avbrutt av min fengsling. Jeg føler så absolutt tyngden av disse sanksjonskostnadene, men jeg forventet aldri å ha et komfortabelt liv, og jeg vil heller være i gjeld for alltid enn å forråde mine prinsipper.»

Ifølge Sparrow Project vil Mannings advokater argumentere i fremtidige høringer om de finansielle straffene, for at hun ikke vil kunne betale bøtene fordi de er langt større enn hennes nåværende eller potensielle nettoformue. De vil også bemerke at «det er uhørt at en person blir rammet med slike tøffe bøter, spesielt der den underliggende saken ikke involverer noen finansielle misgjerninger.»

Mannings juridiske team vil også hevde at bøtener, sammen med hennes fengsling, er ulovlige, fordi de ikke vil tvinge henne til å samarbeide med storjuryprosessen.

Under eksisterende antidemokratisk lovgivning kan bøter og fengselsvilkår kun pålegges dersom det er rimelige utsikter for at de vil tvinge et vitne til å avgi vitnesbyrd. Hvis de utsiktene ikke foreligger, anses de å være en straffende form for illegal avstraffelse.

Siste ukes juridiske utfordring etterfølger voksende spørsmål om hvorfor Manning forblir fengslet, gitt at USAs justisdepartement allerede har fremlagt sin tiltale mot Assange.

Under eksisterende britiske og amerikanske lover kan personer som utleveres fra Storbritannia til USA ikke bli anklaget for andre forbrytelser enn de som inngår i den formelle utleveringsforespørselen, eller som angivelig ble begått etter at søknaden var utstedt.

Som svar på et fremlegg fra Mannings juridiske team tidligere denne måneden om at sanksjonene mot henne måtte revurderes, uttalte det amerikanske justisdepartementet den 14. juni at «Mannings vitnesbyrd forblir relevant og essensielt for en pågående etterforskning av anklager eller mål som ikke er inkludert i den overordnede tiltalen.»

Den «overordnede tiltalen» inneholder de offentliggjorte anklagepunktene mot Assange.

Responsen reiser utsiktene for at USA bestreber seg for å pålegge ytterligere anklager mot Assange, i tillegg til de som allerede er bekjentgjort. Ytterligere tiltalepunkter mot Assange kunne potensielt innebære en dødsdom. Amerikanske myndigheter ville ha en interesse av å skjule slike anklager, for å omgå bestemmelsene som forbyr utlevering fra Storbritannia på anklager med maksimalstraffen dødsdom.

Responsen er også en advarsel om at den amerikanske regjeringen kan forberede et bredere juridisk angrep på WikiLeaks, og de som påstås å ha støttet organisasjonen, både i USA og internasjonalt.

Muligheten for at justisdepartementet utarbeider flere tiltaler rettet mot WikiLeaks’ samarbeidspartnere ble indikert av en rapport fra Associated Press den 16. juni om at amerikanske etterforskere hadde fått den ekvadorianske regjeringens tillatelse til å forhøre Ola Bini, en svensk programmerer og personlig venn av Assange som ble arrestert av det ekvadorianske regimet til Lenín Moreno den 11. april.

Bini ble holdt fengslet i nesten to måneder, uten noen anklage eller noe bevis for at han hadde begått noen forbrytelse. Han ble løslatt fra fengsel i forrige uke, men er fortsatt under etterforskning. Det er rapportert at amerikanske etterforskere vil forsøke å få forhørt ham i Quito på onsdag.

WSWS’ Internasjonale redaksjonsråd meldte i forrige uke en uttalelse som oppfordrer til en Global forsvarskomité for å koordinere en verdensomspennende kampanje for å forhindre at Assange utleveres til USA, og for å sikre hans og Mannings fullstendige frihet.

Som del av denne viktige kampen har Socialist Equality Partier verden rundt sammenkalt til møter og protestsamlinger, deriblant en serie protestdemonstrasjoner i Australia, som begynner kommende lørdag.

Demonstrasjonene i Sydney, Melbourne og Brisbane vil kreve at den australske regjeringen anvender sine diplomatiske og juridiske fullmakter til å blokkere Assanges forsendelse til USA og sikrer hans retur til Australia, med en garanti mot ytterligere politisk forfølgelse.

Forfatteren anbefaler også:

For en verdensomspennende kampanje for å forhindre Julian Assanges overføring til USA!

[21. juni 2019]

SEP (Australia) calls rallies demanding freedom for Julian Assange
[11. juni 2019]