Det forente skoledistriktsrådet i San Francisco stemte tirsdag kveld enstemmig for å ødelegge eller tildekke 13 venstreorienterte fresker som skildrer George Washingtons motsetningsfulle liv. Trekket for å sensurere freskeserien, malt på vegger ved George Washington High School av Kommunistpartimedlemmet Victor Arnautoff i 1936, som del av programmet Works Progress Administration finansiert under president FDRs New Deal, representerer et høyreangrep på kunst og historie, som nevnt i vår dekning.

Mer enn 200 deltok på tirsdagens skolerådsforsamling, deriblant nåværende elever, tidligere elever, lærere og berørte samfunnsborgere, for å uttale seg for eller imot sensur av veggmaleriene.

World Socialist Web Sites reportere intervjuet deltakere på arrangementet, som var sterkt polarisert og med med motstridende oppfatninger. Mange snakket om behovet for å kontekstualisere veggmaleriene. Både nåværende og pensjonerte lærere fra skolen forklarte at de underviste elevene om den bemerkelsesverdige historiske bakgrunnen for freskeserien og den unike fresco-teknikken som ble anvendt for å skape dem, den samme teknikken som ble anvendt av den verdensberømte kunstmaleren Diego Rivera, som opphavsmannen Arnautoff jobbet tett sammen med.

Carol, selv kunstner fra Berkeley, sa: «Dette er de største av Arnautoffs verk. Vi er så heldige å ha hans verk i San Francisco. Generalstreiken i San Francisco fra 1934 gjorde det mulig å male disse veggmaleriene. Arnautoff satte faktisk slaveri og indianere på veggmaleriene med en klar intensjon, for at de kunne diskuteres og ikke bli ignorert. Eksistensen av rasisme vil ikke bli slettet ved å ødelegge disse bildene.»

Carol fortsatte: «Jeg er så trist, men jeg vil fortsette å kjempe. Jeg håpet at skolerådet ville ha brukt denne anledningen til å undervise elevene om freskene og deres historiske betydning. Det er skremmende at de vil bruke over en halv million dollar på sensur i stedet for prosjekter som faktisk ville være til nytte for elevene.»

George Wright, en pensjonert professor i statsvitenskap fra Chico State, talte på møtet til støtte for veggmaleriene. Han forklarte WSWS etterpå: «Skolerådet representerer et lite borgerlig, opportunistisk, identitetspolitisk perspektiv i sin mest ekstreme form, og mangler forståelse for hva utdanning egentlig handler om. De hører ikke på fornuft om freskeseriens intensjon. Helt fra opprettelsen av Reflection and Action Gruop, som ble utnevnt av styret, var allerede åtte av ti medlemmer av gruppa mot veggmaleriene. Skolerådet er ansvarlig for å ha tillatt denne saken å gjære og bli så polarisert.»

Dean Ferguson, som talte til støtte for freskene på møtet, sa: «Du ser ikke enhet her fordi analysen er basert på en bestemt gruppe. Identitetspolitikken har erstattet klassepolitikken. Ingen rådsmedlemmer tok imot innsigelsene fra den svarte kunstneren Dewey Crumpler som sa at de veggmaleriene han selv malte som respons på Arnautoffs verk ikke ville gi noen mening om Arnautoffs verk ble eliminert. Egentlig, hvilke svar kan du by til ei flate med fastskrudd plast eller til 1 600 kvadratfot med gips? Hvilken dialog kan du ha med en stemme som er blitt brakt til taushet?»

«Da mine døtre gikk på Washington High School gikk de forbi Arnautoffs veggmalerier hver dag. Så vidt de vet fant ingen av deres medelever hans arbeider støtende. Ingen sa ‘Møt meg ved den døde indianen,’ en uttalelse mine døtre avviste som latterlig, men som de anvender for å rettferdiggjøre ødeleggelsen av veggmaleriene. Som så mange uteksaminert ved Washington ønsker mine døtre å se veggmaleriene bevart.»

Olivia Ramos ble uteksaminert fra George Washington High School i 2016, og føler meget sterkt for at veggmaleriene må holdes. «Uten at vi lærer oss om vår historie vil vi ikke kunne forbedre oss. Det sies at de som glemmer historien er tilbøyelige til å gjenleve den. Vi kan ikke slette historie for å tekkes folks følelser.»

Frances, som jobber for en kunst-nonprofit i San Francisco, kommenterte: «Denne kunstneren var forpliktet til sosial rettferdighet i sin levetid. Våre nasjonsgrunnleggere [‘founding fathers’] har blitt verdsatt uten erkjennelsen av at de var slaveeiere, eller av skrekken med migrasjonen vestover, og veggmaleriene avslører det. George Washington var på mange måter en stor mann, men han deltok også i noen sammenhenger som var historisk ganske forferdelige.»

På møtet var det generelle falske argumentet fremsatt av de som vil ødeleggelse veggmaleriene at de hyller slaveri og folkemord. Som svar på denne oppfatningen sa Frances: «Hvis jeg bare konfronterte veggmaleriene uten noen kontekst, da kan jeg se hvorfor man kunne stille spørsmål om dem. Jeg synes det er forferdelig at elevene føler at dette er en fornærmelse mot seg, en påminnelse om smertene av slaveri og mord, men jeg er imot å sensurere veggmaleriene. Jeg vil gjerne se dem presentert i sammenheng, for det er faktisk en kritikk av disse retningslinjene, ikke en feiring.»

Paul Denear, en lokal kunstner fra San Francisco, roste Arnautoffs veggmalerier og sa: «Jeg er her for å snakke mot ideen om å ødelegge eller dekke til freskene. Dette er en kunstskatt, og det ville være sånn en sløsing med penger å anvende hundre tusenenvis av dollar for å tildekke den. Veggmaleriene skal ikke sensureres i det hele tatt.»

Denear fortsatte: «Jeg vil anta at 90 prosent av menneskene i dette møterommet aldri har sett veggmaleriene, de har kanskje sett dem på nettet. Jeg har sett veggmaleriene personlig, og de er spektakulære. Hvis jeg skulle snakke for å beholde veggmaleriene ville jeg bli anklaget for å være en rasist, og jeg er ikke en rasist. Jeg tror at skolerådet bare brysker seg for ande formål, jeg tror ikke de bryr seg om skoler i det hele tatt.»

«Freskene er ikke rasistiske. Hva, skal vi heller se Washington hugge ned et kirsebærtre? Nei, dette er sannheten, han hadde slaver. Jeg tror det er en enorm læringsmulighet. De skal lære elevene hvorfor veggmaleriene ble malt som de ble, og hvor utrolig de er. Det er plenty mange forferdelige veggmalerier her i byen, og disse er ikke av dem. Dette er en kunstskatt, og jeg vil rangere det som en stor kunstskatt i verden. Det er en fantastisk prestasjon.»

Steven Chun, direktør for elevengasjement ved George Washington High School [Board Director of Campus Engagement], uttrykte sin sterke uenighet med å tildekke veggmaleriene. Han fortalte oss: «I rådet innså vi at det kan være vanskelig for noen studenter å se på veggmaleriene. Vi mener at å diskutere historien kan være smertelig, men historie må læres, for at historien ikke gjentas.»

Der han bemerket publikum på over 200 personer som hadde samlet seg for arrangementet kommenterte Steven den bredere betydningen av å sensurere kunstverk, og spurte: «Hvis du stryker ut George Washington, hvor slutter det da?»

Jaumal, en lokal beboer, var ikke klar over forslaget om å tildekke veggmaleriene. Da våre reportere forklarte den bredere betydningen av trekkene for å sensurere kunstverket, sa han: «Forteller freskeserien sannheten? Hvis ja, hva er da galt med den? George Washington var en motsetningsfull mann, han gjorde noen dårlige ting, men han sloss også i en revolusjonær krig.»

Da vi spurte ham om kunstens rolle i samfunnet, sa han: «Kunst er et kreativt verktøy. Det åpner opp nye kanaler i tankene dine. Den må brukes til å undervise. Unge mennesker bør bli utsatt for slike ting, jeg mener at utdanningsspektret i dag er for smalt.»