Socialist Equality Party (Australia) holdt en kraftig protestsamling i Sydney på lørdag, med krav om frihet for den fengslede WikiLeaks-gründeren Julian Assange og for den modige varsleren Chelsea Manning.

Protestsamlingen var én av en serie samlinger som holdes av SEP over hele landet. Videre demonstrasjoner finner sted i Brisbane den 6. juli og i Melbourne den 14. juli.

Begivenhetene i Australia sammenfaller med møter, protester og demonstrasjoner organisert av World Socialist Web Site og Socialist Equlality Partier i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Tyrkia, på New Zealand og Sri Lanka og i India, mot Trump-administrasjonens forsøk på å få utlevert Assange til USA.

Sydney-protesten hadde deltakelse fra rundt 200 arbeidere og ungdommer. De omfattet videregåendeelever og universitetsstudenter, bygnings- og energiarbeidere, kontorpersonale, profesjonelle fagfolk og pensjonister. En rekke langtidigige supportere av Assange og WikiLeaks var til stede.

Noen av demonstrantene hadde reist flere timer for å delta. Én person hadde gjort reisen fra Alice Springs, en avstand på nesten 3 000 kilometer. Demonstrasjonssamlingen ble streamet live til et internasjonalt publikum på Facebook. Den har blitt sett mer enn 4 000 ganger.

Linda Tenenbaum, et langtidig medlem av SEPs nasjonalkomité, ledet samlingen. Hun understreket at den var del av en internasjonal kampanje, basert på perspektivet som er skissert i erklæringen fra Det internasjonale redaksjonsrådet for WSWS, som oppfordrer til etableringen av en Global forsvarskomité for å koordinere verdensomspennende tiltak til forsvar for Assange og Manning.

«Akkurat som styringselitene har eskalert forfølgelsen av Julian Assange må vårt svar være å eskalere kampen for hans frihet, og for Chelsea Manning sin, hun som har blitt fengslet på ubestemt tid i USA for å modig å nekte å avgi vitnesbyrd mot Assange,» erklærte Tenenbaum.

Hun understreket at målet med denne kampanjen var «orientert mot å vekke og mobilisere den internasjonale arbeiderklassen, det overveldende flertallet av befolkningen og den mektigste samfunnsmakten på planeten, til forsvar for Assange og Manning, og for de demokratiske og sosiale rettighetene til alle arbeidere.»

Tenenbaum leste en uttalelse til samlingen fra Mark Davis, en Walkley-prisvinnende gravejournalist.

Davis, som ikke var i stand til å delta på grunn av familieansvar, advarte: «Angrepene på Assange er et angrep på oss alle, og på vår politiske suverenitet.»

Han sa: «Bare en bevegelse av vanlige australiere kan redde Julian nå. Det blir klart at australske journalister og medier ikke vil fremme hans sak, av sine egne, ofte bisarre årsaker. Men alle av oss kan, og vi må protestere mot at en australier blir slept ut i lenker til et annet land på forfalskede sikkerhetsanklager.»

James Ricketson, en velkjent dokumentarfilmskaper, snakket om sine egne erfaringer med å bli fengslet i Kambodsja på falske spionasjeaklager.

Ricketson, som ble løslatt i fjor etter en offentlig kampanje for hans forsvar, fortalt at han hadde vært vitne til en annen australsk statsborgeres død i det kambodsjanske fengselet. Den australske regjeringen hadde avvist appeller om at den måtte gripe inn på vegne av mannen.

Ricketson uttalte at i månedsvis «gjorde den australske regjeringen ikke noe for å hjelpe meg. Men i mars 2017, etter at 100 000 mennesker hadde undertegnet en underskriftskampanje som forsvarte meg, og etter at journalister hadde skrevet mye om saken min, da ble det klart for den australske regjeringen at jeg var en potensiell forlegenhet for dem. Hadde jeg dødd i fengsel ville det vært en PR-katastrofe.»

Ricketson sa at først da grep regjeringen inn på hans vegne.

«Det som kreves er at et stort antall australiere innser, ikke bare at Assange ikke skal utleveres til USA, der det er høyst sannsynlig at han vil dø i fengsel, men også at dersom Assange blir utlevert, da vil det sende en nedfrysende melding til hele ‘the Fourth Estate,’» erklærte han.

Ricketson konkluderte med å bemerke at noen av de første demonstrasjonene mot Vietnam-krigen på 1960-tallet hadde deltakelse av bare noen hundre mennesker. «Til slutt kom det til det punktet at det var flere hundre tusener i gatene. Det er dét vi skal sikte på.»

Oscar Grenfell, en WSWS-korrespondent og koordinator for International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), erklærte: «Vi er her for å ta stilling mot en av de mest monstrøse politiske heksejaktene i moderne historie.» Han gjennomgikk de åtte årene av internasjonal konspirasjon mot Assange, som har involvert den amerikanske, britiske, svenske, ekvadorianske og den australske regjeringen.

Grenfell advarte for at de britiske rettshøringene om Assanges utlevering vil finne sted i en «kangaroo court» som er fast bestemt på å sende ham til «de amerikanske krigsforbryterne og CIA-torturistene WikiLeaks har gjort så mye for å avsløre».

SEP-taleren eksponerte rollen til suksessive australske regjeringer i forfølgelsen av Assange. De har nektet å forsvare ham, til tross for at han er australsk statsborger, på grunn av deres forpliktelse til den amerikanske militæralliansen og for å dekke over sine egne antidemokratiske handlinger mot den australske befolkningen.

Grenfell fordømte De grønne, fagforeningene og pseudo-venstre-gruppene, for å ha snudd ryggen til Assange. Han understreket at en bevegelse for å få frigjort Assange måtte baseres i arbeiderklassen.

Den emeriterte professoren Stuart Rees, tidligere leder av Sydney Peace Foundation [Sydney-stiftelsen for fred] og en fremtredende forsvarer av demokratiske rettigheter, talte også. Han kontrasterte demoniseringen av Assange med hyllingen av Jim Molan, en tidligere australsk hærgeneral som ledet koalisjonsstyrker i Irak under bombingen av Fallujah.

Rees erklærte at Assange blir forfulgt for å ha avslørt slike krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan, sammen med «reglene og begrunnelsen bak torturen» av fangene i Guantanamo Bay. Assange har også eksponert menneskerettighetsbrudd og spionasjeoperasjoner som ble utført av den kinesiske og russiske regjeringen, og de halvkriminelle aktivitetene til store finansinstitusjoner.

Professoren listet opp en rekke fremtredende offentlige personligheter som har snakket ut til forsvar for WikiLeaks-grunnleggeren, deriblant den Pulitzer-prisvinnende journalisten Chris Hedges. Han krevde en slutt på den offisielle tausheten om Assanges situasjon, og for videre aksjoner for hans forsvar.

Nick Beams, en tiår-lang leder av trotskistbevegelsen, erklærte at forfølgelsen av Assange har «åpnet veien for feiende angrep på journalistikk» rundt om i verden.

Beams forklarte at det akselerere angrepet på demokratiske rettigheter var produkt det eskalerende pådrivet i retning krig, fra USA og de andre imperialistmaktene. Han advarte for at «det er et ikke-undertrykkbart pådriv fra de høyeste nivå av den amerikanske administrasjonen og fra militær- og etterretningsetablissementet, for krig.»

«Deres fengsling og tortur er selve senteret, spydspissen, for pådrivet fra den amerikanske og fra de andre imperialistregjeringenes side, for å pålegge diktatur og knuse all motstand, der de forbereder seg på krig. Derfor må verdens arbeiderklasse, befolkningens overveldende masse, gjøre Assanges og Mannings forsvar til fokus for en enorme motoffensiv mot diktatur og krig,» sa han.

Beams forklarte at det er nødvendig å knytte «sammenhengene mellom de forfalskede anklagene og fengslingen av Assange og Manning og krigspådrivet, og alle de store sosiale og politiske problemstillingene arbeidende mennesker nå står overfor.»

Til applaus konkluderte han med å si: «Vi må sette oss høye mål. Når to millioner mennesker kommer ut på gatene i Hong Kong mot utleveringslovgivningen der i byen, da kan vel vi klare å bygge sånn en folkelig bevegelse, på en global skala, at vi får frigjort Assange og Manning.»