På tirsdag protesterte tusenvis av mennesker på tvers av USA under slagordet «Steng leirene», der de krevde lukking av nettverket av konsentrasjonsleirer hvor immigranter blir internert.

Protestene, som var organisert av den liberale gruppa MoveOn og diverse organisasjoner som fokuserer på immigrantrettigheter, og menneskerettigheter i en bredere grad, var et lite men likevel vesentlig uttrykk for den massive opposisjonen som er latent mot den brutale behandlingen av immigranter utført av myndighetsagenturene ICE og CBP – henholdsvis Immigrasjon og tollhåndheving [Immigration and Customs Enforcement] og Toll- og grensekontroll [Costums and Border Protection].

Nesten 200 demonstrasjoner var planlagt på tvers av hele USA, både i storbyer og på mindre tettsteder. Det fant sted protester i New York City, Boston, Minneapolis, Dallas, Las Vegas, Detroit, Houston, San Diego, San Francisco, Los Angeles, Chicago, Portland og Seattle, noen med deltakelse av hundrevis. Protester var også planlagt i Stuart, Florida; Lubbock, Texas; Coeur d'Alene, Idaho; Lincoln, Nebraska; Biddeford, Maine; og Minocqua, Wisconsin.

De fleste protestdemonstrasjonene ble ganske enkelt kalt «Steng leirene», mens andre indikerte den økende erkjennelsen at den barbariske behandlingen av innvandrere i konsentrasjonsleirer hadde bredere konsekvenser: i Denver var oppropet «Kutt ICE/CBP-midler: Ikke flere familie-separasjoner og leirer», og i Miami var det «Familieseparasjon er tortur», som bare to eksempler.

Mange av protestene fant sted foran kongressrepresentanters kontorer, der de i vesentlig grad krevde at de måtte innføre lovgivning for å få lukket interneringsleirene. Andre ble holdt på offentlige torg eller foran interneringssentre, og minst én ble holdt for å «takke» angivelig pro-immigrantrepresentanter for deres posisjoner.

Newsweek rapporterte at demonstranter krevde «tre ting fra lovgiverne på tirsdag: å få stengt leirene; å få slutt på finansieringen av all familieinternering og å få gjenforent familier. De vil også at medlemmer av Kongressen må melde vitnesbyrd om interneringsforholdene og at de personlig må avlegge sine besøk ved fasilitetene denne uka, når de er i avbrudd.» [O. anm.: ‘Recess’: ferieuke fra Kongressen, i anledning nasjonalfridagen den 4. juli]

Plakatene, og spesielt de håndlagde, ga uttrykk for en sunn solidaritet med innvandrere og en motstand mot de ondsinnede angrepene på deres demokratiske rettigheter. «Ikke én $ for frihetsberøvelse og deportering», «Barna dør», «Sett de virkelige skurkene i burene!» og «Aldri igjen er nå!» var blant påskriftene.

Protesterende på tvers av hele landet uttrykte også på samme måte sin opprørthet mot konsentrasjonsleirene og den bredt anlagte støtten blant både arbeidere, innvandrere og innfødte for alles demokratiske rettigheter.

«Det er vanskelig å se på dette og ikke tenke på konsentrasjonsleirene,» fortalte barnevernarbeideren Genie Taylor til al.com, der hun demonstrerte i Birmingham, Alabama. «Jeg tror de fleste er forferdet.»

Den 30. juni, under opptakten til demonstrasjonene den 2. juli, ble 36 aktivister arrestert utenfor et ICE-senter i Elizabeth, New Jersey. Elizabeth Detention Center, som er privatdrevet av Core Civic, var stedet for en protestdemonstrasjon organisert av jødiske aktivister og en rettighetsgruppe for immigranter.

Demonstrasjonen var delvis et svar på de kyniske semantiske argumentene som blir fremført av forsvarere for konsentrasjonsleirene, som tar anstøt av anvendelsen av begrepet og periodevis kontrasterer Holocaust til de nåværende angrepene på innvandrere.

En pressemelding adresserte dette, der det sto: «Valgte embetsrepresentanter bruker mer tid på å argumentere over språket anvendt for å beskrive disse forholdene i steden for å takle selve krisen. De hevder å tale på vegne av oss jøder, men det gjør de ikke. Vi nekter å tillate politikere å bruke vårt traume som en avledning fra de massive uhyrlighetene som blir begått av ICE og CBP ved grensa, og over hele landet.»

Demonstrantene ropte: «Hvilken side er dere på?» og holdt opp bannere og plakater der det sto «Aldri igjen er nå» og «Jøder mot ICE sier: aldri igjen for noen som helst». De arresterte ble tiltalt og meddelt rettsstevninger.

En lignende koalisjon organiserte på tirsdag en protest i Boston som samlet anslagsvis 1 000 deltakere, der 18 ble arrestert. Michaela Caplan, en av arrangørene, sa: «Da vi vokste opp med å høre ordene ‘aldri igjen’, refererte det til nettopp et øyeblikk som dette.»

På en plakat sto det: «Anne Frank ble vist vekk.»

Det er klart at rapporter fra innsiden av leirene har sjokkert og forferdet allmennheten. Kunngjøringen om at Fort Sill i Oklahoma, som var en interneringsleir for japansk-amerikanere under andre verdenskrig, igjen skulle være et interneringsanlegg for immigranter, bekreftet gjenkomsten av de verste forbrytelsene fra det tjuende århundre og fra amerikansk historie.

En juni-rapport fra Associated Press, som brakte for dagen noen av de uhyrlige forholdene immigrantbarn befinner seg i, har også bidratt til å herde opposisjonen. AP-rapporten fant at barn måtte ta seg av spedbarn, der ei jente fortalte reportere: «En CBP-betjent kom inn i rommet med en 2 år gammel gutt og spurte oss: ‘Hvem vil ta vare på denne lille tassen?’»

Protestene uttrykker den voksende motstanden mot Trump-administrasjonens forbrytelser mot innvandrere, men blir fortsatt ledet av krefter tilknyttet Det demokratiske partiet.

Til tross for enkelte partimedlemmers poseringer er Det demokratiske partiet fiendtlig innstilt mot rettigheter for immigranter. Partimedlemmene i Representantenes hus vedtok overveldende [engelsk tekst] to versjoner av lovgivningen som besørget $ 4 milliarder for finansieringen av ICE og CBP for deres xenofobiske tilslag. Senatetets demokrater stemte også overveldende for å finansiere det amerikanske Gestapo.

«Progressive» demokrater, deriblant kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez fra New York, stemte imot begge versjoner, men det var først etter at lovfremlegget var sikret ved at hun sammen med sine «progressive» kolleger hadde stemt for at versjonen kom til gulvet for en avstemming, der de behendig bevarte sin fasade og stemt imot.

Der Trump-administrasjonen har eskalert angrepene mot innvandrere bygger president Donald Trump faktisk på politikken fra sin demokratiske forgjenger, som deporterte flere innvandrere enn noen annen president.

Det demokratiske partiet angriper i vesentlig grad Trump på spørsmålet om hans angivelige nærhet til Russland, i stedet for det nettverket av konsentrasjonsleirer han bygger.