Avsløringer den siste uka peker på det australske føderale politiets intense overvåking av journalister (AFP), rettet mot å påtale journalister, så vel som deres kilder, for å stoppe publiseringen av lekkasjer om overtramp begått av militær-etterretningsapparatet.

Først kom en rapport om at AFP fikk utlevert flyvningshistorikken til en journalist fra Den australske kringkastingen (ABC) fra flyselskapet Qantas. Dette var del av en regjeringsbeordret etterforskning av lekkasjen av dokumenter som avslørte australske spesialstyrkers ulovlige drap og andre overtramp som del av den USA-ledede invasjonen og okkupasjonen av Afghanistan.

Alt tyder på at dette bare er toppen av isfjellet, som involverer vage og vidtrekkende politifullmakter. Avsløringen kom bare uker etter AFP-raid på ABCs Sydney-hovedkontor og på Canberra-hjemmet til Annika Smethurst, en politisk redaktør for News Corp. Begge steder tilbrakte politiet timesvis i sine søk og beslagleggingen av materiale.

Dette er del av eskalerende tiltak for å kriminalisere eksponeringer av viktige operasjoner utført av militæret og etterretningsagenturene. Vesentlig er at spesialstyrkene er på frontlinja av alle australske militærintervensjoner, mens Smethhurt rapporterte planer om å legalisere innenlandsk overvåking utført av Det australske signaldirektoratet (ASD), landets USA-tilkoblede elektroniske spionagentur.

Qantas overlevert til AFP 2016-reisedokumenter om ABC-reporter Dan Oakes, én av de to journalistene som var involvert i eksponeringen av Afghanistan-krigsforbrytelsene. En AFP-erklæring datert den 1. april i år, fremskaffet av nyhetsorganisasjonen Nine Media, hadde tittelen «Erklæring i saken om R v Daniel Michael Oakes».

Den peker på at politiet går for en påtale av Oakes, og dermed motsier tidligere kommentarer fra statsadvokat Christian Porter. I et forsøk på å stagge det offentlige ramaskriket over de to politiraidene uttalte Porter til media at det var «absolutt ingen ting som tyder på at noen journalist er gjenstand for dagens etterforskninger».

Som respons på AFP-forespørselen den 15. mars akesserte en juridisk representant for Qantas flyselskapets interne bookingsystem tre dager senere, i søk etter to flyvninger, én i juni og én i september 2016.

AFP-forespørselen kom omtrent seks måneder etter at den tidligere militæradvokaten David McBride ble arrestert for angivelig å ha lekket informasjonen om krigsforbrytelsene til ABC. Det indikerer ytterligere at Oakes står overfor rettsforfølgelse, og ikke bare McBride, som har en rettssak mot seg som allerede er i sine innledende stadier [engelsk tekst].

Med hvilke fullmakter AFP kan kreve tilgang til flyselskapets historikk, og tilsynelatende gjør det ofte, er helt uklart. Qantas’ talsperson sa på søndag: «Som alle flyselskaper mottar Qantas mange forespørsler om informasjon fra rettshåndhevende agenturer, og vi etterkommer disse forespørslene i samsvar med våre juridiske forpliktelser og vår personvernlovgivning.»

Qantas personvernerklæring hevder at selskapet kan avsløre kundens privatopplysninger til «politimyndigheter, tilsynsmyndigheter og regjeringer over hele verden og deres tjenesteleverandører, i forbindelse med undersøkelser, screening eller andre funksjoner.»

Nyhetsorganisasjonen Nine Media avslørte i forrige uke at Smethurst også kunne bli rettsforfulgt. I et internt dokument sendte AFPs enhet for «sensitive etterforskninger» en takkemelding til sitt personale etter raidet på Smethursts hjem. En medarbeider skrev tilbake: «Rapporteringen har ikke fulgt opp på publiseringsovertredelsen.»

«Publiseringsovertredelsen» refererer til lovgivning som i fjor ble utvidet av Liberal-National-regjeringen med Labor Partys støtte, som tilsier at journalister kan bli fengslet for å «håndtere» [engelsk tekst] lekket informasjon som kan «skade Australias interesser».

AFP-dokumentene avslørte også at politiet var bevæpnet da de gjennomførte de to raidene, og at AFP hadde planlagt et lignende raid på News Corps Sydney-hovedkontor, men ombestemte seg.

Uavhengig av dette ble det bekjentgjort AFP dokumenter som viste at politiet fikk besørget to hemmelige «domstolfullmakter om journalistinformasjon» i budsjettåret 2017/2018, og deretter skaffet seg tilgang til journalisters online-metadata ved 58 anledninger.

AFP brukte 2015-lagringsloven om metadata, som tvinger telekommunikasjonsselskapene til å lagre sine kunders telefon- og internetthistorikk i to år. Hele prosessen er innhyllet i hemmelighold. Regjeringsagenturer kan skaffe seg domstolfullmakter for å få tilgang til journalisters data uten deres kunnskap. Enhver som bare rapporterer om eksistensen av en domstolfullmakt står overfor potensiell tiltale med strafferamme på to år i fengsel.

Betydningsfullt er at gjennom foretaksmedienes dekning av disse avsløringene har det ikke vært noen omtale av den saken som satte den globale presedensen for slike angrep på journalister, på ytringsfriheten og de grunnleggende demokratiske rettighetene. Det er arresteringen den 11. april av WikiLeaks-grunnleggeren og journalisten Julian Assange, som står overfor utlevering til USA.

Ved autoriseringen av politiets raid mot journalister fulgte statsminister Scott Morrisons regjering opp i sporene av Trump-administrasjonens anklager mot Assange, en australsk statsborger, med 17 tiltalepunkter under US Spionage Act.

Det har heller ikke vært et ord i mediene om hvorfor politiraidene ble gjennomført. På en mediekonferanse erklærte [engelsk tekst] AFPs fungerende kommissær Neil Gaughan at raidene var nødvendige for å beskytte informasjon som de australske politi- og etterretningsorganene mottar fra sine «Five Eyes»-partnere. Dette nettverket av overvåkingsorganer, fra USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand, er sentralt for USA-ledet krigsplanlegging og operasjoner.

Tausheten om disse sakene er ikke tilfeldig. Medieeierne er like forpliktet som regjeringen til å støtte den amerikanske militæralliansen, som understøtter australsk imperialismes aggressive og rovgriske operasjoner i hele Asia-Stillehav-regionen.

En delegasjon av seks mediesjefer gjorde i forrige uke et nytt forsøk for å avlede den offentlige harmen over politiraidene. Anført av ABCs administrerende direktør David Anderson, Nine-direktøren Hugh Marks og News Corps’ sjef for konsernaffærer Campbell Reid, møtte de statsadvokat Porter og kommunikasjonsminister Paul Fletcher, for å fremme deres sak med et forslag om mindre «reformer» av medielovene.

De kom tomhendte ut. Porter og Fletcher nektet å garantere at det ikke ville bli noen rettsforfølgelse av journalister, og de avviste bønnen om «reformer». I stedet henviste de klagene til den regjeringskontrollerte fellesparlamentariske etterretnings- og sikkerhetskomitéen. Samme komité, ledet av tidligere Special-Forces-offiser Andrew Hastie, som ifjor klubbet gjennom alle regjeringslovfremleggene om metadata, «sikkerhet» og «utenlandske innblandinger».

Ikke desto mindre var mediedirektørene enige om å møtes med de to ministrene igjen om tre måneder, i håp om å få tværet ned og slitt ut det offentlige ramaskriket, og det fra mediearbeidere.

Både statsminister Morrison og Labor-lederen Anthony Albanese er nært involvert i disse bestrebelsene på å undertrykke offentlig opposisjon. I et tegn på gjensidig bekymring møttes de for å diskutere saken i forrige uke, i parlamentets første uke siden valget den 18. mai. Etter først å ha uttrykt forbehold om troverdigheten til den parlamentariske komitégranskningen, aksepterte Albanese den, i tråd med Labors lange historikk for tverrpartistøtte for den amerikanske alliansen og opptrappingen av «sikkerhets»-lover.

Forfatteren anbefaler også:

Australias medeiesjefer forsøker å avlede raseri over politiraid

[3. juli 2019]