17 000 Walmart-arbeidere streiker i Chile

Av Andrea Lobo
12 July 2019

Mer enn 17 000 arbeidere ved Walmart Chile begynte på onsdag den største privatsektorstreiken i landets historie.

Arbeidsnedleggelsen er i respons til masseoppsigelser og utvidelsen av et «multifunksjonelt» arbeidsregime for de gjenværende arbeiderne. Totalt 124 av konsernets butikker vil være stengt på ubestemt tid, mens foreløpige tiltak vil finne sted ved de andre 276.

Walmarts innføring av automatiserte kasser og annet utstyr har allerede inneværende år etterlatt minst 2 000 familier i Chile uten et levbrød, samtidig som de leverte vesentlige profitter for foretakets velstående investorer. Med den bøllefremferden som karakteriserer det amerikanske finans- og foretaksarkistokratiet, tilbød selskapet umiddelbart og åpent «et vesentlig bidrag til fagforeningen, for investering i opplæring av deres assosierte».

Oppretthold kampen for anstendige lønninger. De gjør seg millioner, vi får smuler [Foto: Chilean Viejo]

Dette innbrakte selskapet en midlertidig henstand. Siden avstemmingene den 25. til den 27. juni hadde arbeidere stemt overveldende – 91,75 prosent – for å streike, men fagforeningen Ledende inter-selskapsfagforening (SIL) sa seg enig i å forlenge den juridisk forpliktede «forliksperioden» på fem år, inntil streiken begynte på onsdag.

Samtidig med voksende raseri blant arbeiderne, der mange på nettet anklaget fagforbundet for å ville «beholde alle pengene», følte SIL-presidenten Juan Moreno seg tvunget til å iverksette streiken og han bemerket: «Når vi snakker om opplæring, må den garantere faktisk sysselsetting,» i tillegg til fagforeningens krav om en skarve lønnsøkning på 4 prosent.

Til tross for den enorme støtten for streiken er arbeidernes hovedbekymring fagforeningens rolle, som anses som underdaning overfor selskapet. SIL hadde allerede kansellert en streik etter et tilsvarende stemmeresultat i 2017, og påla da en elendig 7-prosent-lønnsøkning over to år.

Arbeiderne har også helt korrekt uttrykt lite eller ingen tillit til at fagforeningen vil forhindre gjengjeldelse fra et selskap som famøst leverer sine butikkledere amerikansk-skrevne skript for summariske oppsigelse av streikende, som innledes med: «Takk for å ha vært på besøk hos oss.»

Marco, en lagerarbeider som snakket med WSWS, bemerket at han mistror Juan Morenos og fagforeningens hensikter, fordi han mener at de «har politiske interesser i tankene».

Lorena, en tidligere Walmart-arbeider i den sentral-sørlige provinsen Bío Bío, fortalte WSWS at hun måtte slutte for seks måneder siden, etter å ha blitt syk og at hun ikke fikk noen kompensasjon eller bistand fra fagforeningen. «Jeg vil bare fortelle dere dette: Selskapet skuffet meg like mye som fagforeningen skuffet meg. Jeg tapte nesten fem år av mitt liv,» sa hun.

Dette er bekymringer og erfaringer som utallige arbeidere deler på sosialmedier, der noen anklaget Moreno for bare å ville klatre i hierarkiet i Chiles sentrale arbeiderforbund (CUT) der SIL er tilknyttet, og som er anført av det stalinistiske Kommunistpartiet. Flere andre arbeidere påtalte at Moreno gjør seg 4 millioner pesos i måneden (NOK 50 512), et beløp som ikke kunne uavhengig bekreftes, men som ville plassere ham komfortabelt innen topp-1-prosenten i Chile.

Streikende Walmart-arbeidere utenfor Acuenta-supermarkedet i Valdivia

Walmart er den største privatarbeidsgiveren, og det største selskapet etter omsetning på planeten. Walmart har 11 368 butikker i 27 forskjellige land, og har 2,3 millioner ansatte – 1,5 millioner bare i USA – og hadde en rekordomsetning i fjor på $ 500 milliarder [NOK 4,32 billioner]. Dette tallet står i forhold til Chiles årlige BNP på $ 298 milliarder [NOK 2,6 billioner] og er samtidig nesten 10 ganger landets skatteinntekter.

Walton-familien, det multinasjonale konsernets arvinger, har ifølge en februar-rapport fra Bloomberg en nettoformue på $ 175 milliarder [NOK 1,5 billioner], der de også fant at konsernet hadde tjent $ 14 milliarder [NOK 121 milliarder] i profitt siden begynnelsen av året. Dette er resultatet av finanskapitalens stadig mer aggressive jakt etter kontanter, der den søker å utvinne profitter ved ytterligere å ødelegge arbeideres levestandard overalt hvor den opererer.

Anthony, som jobber på et Walmart-supermarked som heter Acuenta i det sørlige Chile, beskrev for WSWS arbeidsforholdene i forbindelse med «multifunksjonaliteten» som blir pålagt under trussel om oppsigelse. «En arbeider som er kasserer blir tatt fra sin post til arbeid med etterfylling på gulvet, plukking av produktbokser, og som må jobbe under press på grunn av mangel på eksisterende personell. Mange unge arbeidere ender med å be om permisjon på grunn av stress.»

«De som er tildelt rengjøring må jobbe som kasserere og la rengjøringen være udekket, og de blir tvunget til å dekke områder som er uten personale. Noen ganger er butikken og toalettene i uanvendelig tilstand.»

«Arbeidere må flytte handletraller fra parkeringene for å få rengjort gulvet fordi det ikke er rengjøringspersonell, og det går imot loven. Det er for tiden tre arbeidere med fravær av medisinske årsaker, på grunn av stress og rygg- og muskelskader etter overarbeid. Vi tilbys ikke riktige klær, og vi må handle dem selv, for ikke å bli syke av kulda.»

Walmart, forstå det, Acuenda selger seg ikke ut [Foto: La Unión Informa]

Blant andre betingelser sa Anthony at «halvtimen for skiftvekslinger er ikke engang over før de roper opp over PA-anlegget om at arbeidere må være på sine plasser. Vi må spise i et rush, siden det er bare én person med ansvar for kafeteriaen og noen ganger er det en kø av arbeidere som venter på mat.»

Han forklarte: «Det som selvfølgelig skjer er at oppsigelsene i butikkene tvinger de som er igjen til å gjøre to eller tre ganger så mye arbeid. Det verste er at dersom du ikke gjør det de ber deg om truer de å si deg opp. Hva angår forhandlingene så får vi WhatsApp-meldinger om noen resultater med tomme garantier ...»

«Jeg har jobbet der i nesten ett år og i det siste med oppsigelser og diverse små personalting, er butikkene i et kaos på grunn av tilstrømmingen av kunder. Dessverre virker det som Walmart bare er interessert i tall og ikke så mye i arbeiderne. Som et internasjonalt foretak med så mye penger, burde deres arbeidere hatt gode betingelser. Der jeg bor, som er en liten by, er de daglige profittene over 10 millioner pesos [NOK 126 000].»

Hans månedsinntekt er 360.000 pesos (NOK 4 535). «Det er ikke nok,» sier han, «til å dekke regninger for vann, husleie, mat; jeg har ei åtte år gammel datter, i tillegg til busskortet.» Medianlønn i næringslivet er $ 300 000 pesos (NOK 3 375), mens den offisielle fattigdomsgrensa for en husstand var i 2012, uten å ha blitt oppdatert siden, på $ 368,000 pesos (NOK 4 630).

Da intervjueren påpekte at forholdene for Walmart-ansatte og arbeidere internasjonalt er de samme, sa Anthony: «Det er riktig ... kampen må være én fordi Walmart er et stort foretak. ... For alle selskapene er alle pengene de tjener bare takket være arbeiderne, og en arbeider trenger ei god lønn for å kunne jobbe i det minste uten å måtte bekymre seg for kostnader som han ikke har til å kunne dekke ved slutten av måneden!»

Walmart-arbeiderne har lagt ned arbeidet samtidig med 80 000 lærere som fortsetter en seks-uker-lang streik på tvers av Chile. På onsdag fikk fagforeningen Colegio de Profesores (CdP-Lærerforbundet) de streikende lærerne til å stemme over den samme råtne kontrakten de hadde avvist ei uke tidligere, mens de bønnfalt dem om å «avslutte streiken». Forrige måned sendte fagforeningene ved den statseide Chuquicamata-gruven om lag 6 000 arbeidere tilbake til arbeidet etter en 14-dagers fruktløs streik, med akkurat samme strategi som CdP.

Arbeidere ved Walmart står overfor den samme skjebnen dersom deres streik forblir isolert fra den voksende gjenoppblussingen av militans i arbeiderklassen i Chile og internasjonalt.

Som en av de mest utbyttede sjiktene av arbeiderklassen reiser nå dagligvarearbeidere seg internasjonalt i stadig større antall. I fjor stemte 10 000 arbeidere i flere supermarkedskjeder i Portland, Oregon, for streik, mens ytterligere 31 000 Stop-&-Shop-arbeidere streiket i april i New England. Blant Walmart-arbeidere over USA er det voksende harme mot selskapet.

Antonia, med 10 års erfaring ved Walmart i USA beskrevet til Eater at på grunn av kutt i personell blir hun beordret til å laste 11 paller alene. Hun forklarte: «Jeg har tre barn, og jeg bare må akseptere hva jeg får. Nesten alle, dersom de betaler husleia, da har de ikke penger til å handle dagligvarer. Dersom de får bilproblemer, da må de låne penger fra alle og enhver.»

Globaliseringen av produksjon, finans og distribusjon siden 1990-tallet har resultert i en enorm rikdomskonsentrasjon hos en håndfull oligarker i alle land, men den har også sveist sammen arbeideres levestandard og utbyttingsgrad over hele verden, og i økende grad er de pålagt dem av de samme arbeidsgiverne.

Klassekampens globale karakter utgjør den ene og største fordelen for arbeidere, spesielt i en tid med Internett, sosialmedier og smarttelefoner, for å kunne bekjempe det styrende finansaristokratiets pågående angrep mot deres sosiale rettigheter.

Denne objektive enheten må imidlertid organiseres, bevisst og uavhengig av enhver nasjonalistisk og prokapitalistisk organisasjon og parti, herunder også uavhengig av fagforeningene og deres pseudo-venstre-apologeter og operatører.

Den umiddelbare og avgjørende oppgaven for Walmart-arbeidere, lærere, gruvearbeidere og alle sektorer som går inn i kamp i Chile og internasjonalt, er demokratisk å velge grunnplankomitéer for å overta hver og en av disse kampene, for å ta dem over i egne hender og formulere både (1) deres egne krav, som må inkludere arbeideres kontroll over arbeidsplassen, og (2) veien til å vinne dem, som inkluderer en umiddelbar appell om mobilisering av den mektigste sosiale kraften på planeten, deres arbeiderklassebrødre og -søstre internasjonalt.