To-hundre-og-tretti-år etter at Bastille-fengselet i 1789 ble stormet, og med det lanserte Den franske revolusjon, gjennomførte president Emmanuel Macrons regjering på Bastille-dagen i Paris på søndag forebyggende massearrestasjoner og rundet opp kjente «gul vest»-protesterende. Macron ble buet der han ble kjørt i bilkavalkade ned avenyen Champs-Elysées i front for den tradisjonelle militærparaden.

Ifølge Paris’ politiprefektur ble 175 personer arrestert i løpet av dagen, de fleste av dem på steder rundt den årlige militærparaden ned langs avenyen Champs-Elysées. Nesten alle arrestasjonene var basert på anklager om «organisering av en ikke-autorisert demonstrasjon».

Didier Lallement, politiprefekt i Paris, hadde dag før meldt et totalforbud på Bastille-dagen for enhver sammenstimling av mennesker som hevdet å være «gule vester», innen en ekskluderende omkrets som omfattet Triumfbuen, aveny Champs-Elysées, Concorde-plassen, Louvre, Place des Invalides og Eiffeltårnet. Dette ekstraordinære politistattiltaket innebar å forby folk å komme inn i disse definerte områdene rett og slett basert på deres politiske overbevisning, uten at de hadde begått noen kriminell handling.

En skremmende Facebook Live video publisert på «gul vest»-siden viser ei politivarevogn transportere ei gruppe arresterte demonstranter fra det sentrale Paris til et forlatt industriområde i nærheten av en politistasjon, der de ankommer en samling tomme lagerbygninger som politiet hadde rigget og inngjerdet for å internere dem. De pågrepne kan høres kommentere at «nazistene venter på oss» og at de blir bragt til «konsentrasjonsleirer».

Politiet gjennomførte målrettede pågripelser av kjente figurer fra «gul vest»-protestene i opposisjon til sosial ulikhet, som begynte i november i fjor og som har funnet sted hver lørdag siden. Maxime Nicolle, Jerome Rodrigues og Eric Drouet ble alle arresterte og tatt i forvaring i flere timer, på anklager om å organisere ikke-autoriserte demonstrasjoner og «opprør». De ble løslatt flere timer senere, med alle anklagene droppet.

Nicolle ble arrestert mens han filmet en Facebook-Live-video der han gikk ned langs Avenue de Friedland, som ikke engang var del av den forbudte sonen. En bilkavalkade med et dusin maskerte opprørspoliti kan ses ankomme og omringe ham, før han blir pågrepet. Ifølge Juan Branco, som fungerer som Nicolles advokat, kunne politiet bli hørt si til hverandre: «På’n igjen, det er den tredje.»

Branco bemerket at omfanget av Nicolles planlagte demonstrasjon var å snu ryggen til president Macron, der han ble kjørt ned avenyen Champs-Elysées. «Vi må spørre oss om hvorvidt vi aksepterer den nåværende regjeringens antidemokratiske dreining,» sa han.

Drouet ble arrestert av sivilkledd politi, i folkemengden som beskuet Bastille-dag-paraden langs avenyen Champs-Elysées, der han sto helt rolig og filmet med sin telefon.

Disse tiltakene, som kunne gjennomføres takket være de ekstraordinære fullmaktene innvilget politiet i kjølvannet av Frankrikes 2015-nødssituasjon, peker på den fremskredne tilstanden av forberedelser til autoritært styre i Europa. Styringseliten er fast bestemt på å steppe opp innstrammingstiltakene for å konsentrerer all rikdom i hendene på en liten foretakselite, mens de bevæpner den franske og de europeiske hærene til tennene, og de vil ikke tolerere uavhengige uttrykk for folkelig eller arbeiderklassemotstand.

Styringsklassene internasjonalt er orienterte mot politistattiltak og promoteringen av fascistiske og høyreradikale krefter mot arbeiderne. I USA har Trump-administrasjonen påbegynt masseopprulling av udokumenterte immigranter. Det politiske etablissementet og mediene i Tyskland har legitimert og promotert det nyfascistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) som det offisielle opposisjonspartiet. De har dekket over for drapet på Walter Lübcke, en vesentlig tysk politiker, utført av en person med nær tilknytning til nynazistiske nettverk.

Macron-regjeringen, som benytter enhver anledning til å erklære at «gul vest»-protestene er over, er vettskremt for ethvert uttrykk for det massive hatet som eksisterer mot hans regjering. Innnenriksminister Christopher Castaner utalte på søndag til BFM-TV: «De som ønsket å forhindre denne paraden burde skamme seg. I dag er en dag hvor nasjonen er forent, og jeg mener at den nasjonen må respekteres.»

Feiringen av Bastille-dagen har alltid vært brukt til promotering av fransk militarisme. Mens de formelt markerer jubiléet for stormingen av Bastille-fengselet og Den franske revolusjonen, ble feiringen av militærparaden først innledet i 1880, nesten ett århundre senere, og ni år etter knusingen av arbeidernes Paris-kommune og etter Frankrikes nederlag i den fransk-prøysiske krigen i 1870. Helt fra starten av ble feiringen brukt til å forherlige hæren.

Paraden begynte i år med den bisarre opptreden av Franky Zapata, Frankrikes jetski-idol, som sto på sin Flyboard-Air-maskin, et parafin-drevet hoverboard, og styrte det ned langs aveny Champs-Elysées, der han viftet over tilskuerne under med et angrepsgevær, uten åpenbar grunn.

Dette innledet den tradisjonelle Bastille-dagens massive fremvisningen av militærutstyr, som Donald Trump i år tok som modell for hans nylig militariserte 4. juli-feiring. 4 299 soldater og offiserer marsjerte ned langs aveny Champs-Elysées. 67 fly, 40 helikoptre, 196 biler og 237 hester utgjorde den vesentlige delen av paraden.

Militærkjøretøy var utplasserte over hele byen. Aktive militærtropper med geværer var stasjonert nær Place des Invalides.

Den militære karakteren av årets parade ble gjort enda mer eksplisitt av konteksten med voksende «stor maktkonflikt», og Macrons påtrykk for å promotere en europeisk hær i stand til å opptre uavhengig av, og i opposisjon til amerikansk imperialisme. Tysklands kansler Angela Markel, den nederlandske statsministeren Mark Rutte, den tidligere belgiske statsministeren Charles Michel, og presidenten for EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker var deltakere. Macron kom med prominente referanser til oppfordringer om en EU-hær, i sin tradisjonelle presidenttale for Bastille-dagen.

«Aldri siden slutten av Den andre verdenskrig har Europa vært så nødvendig.» Macron sa at byggingen av Europa som en militærstyrke, tilknyttet NATO-alliansen som det i år feires 70-årsjubiléum for, er en prioritet for Frankrike. Han la til: «Dette utgjør den røde tråden som forener denne paraden.»

Under opptakten til Bastille-dag-paraden kom Macron med en serie militære kunngjøringer, der han pekte på Frankrikes massive ressursutlegg for militæret.

Macron og den franske forsvarsministeren Florence Parly sjøsatte i forrige uke Suffren, den førende av en ny klasse franske atomdrevne angrepsubåter. Macron understreket at utviklingen av ubåtsteknologi er kritisk, ikke bare for franske planer for å angripe krigsskip men også for fransk kjernefysisk krigsstrategi. Macron erklært at byggingen av de seks nye ubåtene, til en kostnad av titalls milliarder euro, er «symbolsk for fornyelsen av våre kapasiteter, som ikke bare vil involvere våre konvensjonelle stridskrefter, men også de involvert i atomavskrekking».

I løpet av helgen lanserte Macron også Frankrikes Verdensromkommando, som formelt tilordner det ytre rom som et felt for militæroperasjoner til det franske luftvåpens domene.

Han sa: «Den nye militærdoktrinen for verdensrommet, foreslått for meg av [forsvars] ministeren, og som jeg samstemte til, vil tillate oss å sikre vårt forsvar fra verdensrommet, takket være verdensrommet. Vi vil styrke vår bevissthet og årvåkenhet om situasjonen i det ytre rom, vi vil bedre beskytte våre satellitter, også med aktive metoder. Og for å gi kjøtt og blod til denne doktrinen, for å sikre utviklingen og styrking av vår kapasitet i verdensrommet, opprettes det en vesentlig ytreromkommando i luftvåpenet.»