Da Jeff Bezos, Amazon-eier og verdens rikeste person, nylig kjøpte et triplex-penthouse i New York City for $ 80 millioner [NOK 683 millioner], ble det ikke satt rekord. I byen som kan skryte av noen av de mest ekstravagant dyre eiendommene, og er hjemstavn for den høyeste konsentrasjonen av milliardærer i verden, har Bezos konkurranse.
Rekorden for USAs dyreste penthouse holdes fortsatt av Ken Griffith, grunnlegger og adm. dir. for hedgefondet Citadel, som kjøpte det hittil dyreste for $ 238 millioner [NOK 2,032 billioner].
Likevel, Bezos’ anskaffelse avslører de obskøne summene som de ultrarike bruker på luksuseiendommer, i kontrast til de elendige boligforholdene for massene av arbeidende mennesker.
I en by hvor det lever nær 62 000 hjemløse mennesker – deriblant 14 826 hjemløse familier med deres 21 709 hjemløse barn, og hvor 44 prosent av befolkningen betaler mer enn en tredjedel av sine inntekter i boligleie – står disse penthousene tomme mye av tiden. Ifølge forsikringsgiganten AIG deler disse boligeierne – forsikringsselskapets klienter med ultrahøye nettoformuer (UHNW) – sin tid mellom et gjennomsnitt av ni eiendommer i utlandet, i tillegg til deres amerikanske boliger.
Rikdommen generert av den superutnyttede Amazon-arbeidsstyrken, konsentrert i hendene på verdens rikeste person, er imidlertid ikke tilgjengelig for deres boligbehov eller for andre grunnleggende nødvendigheter. «En rimelig bokostnad» regnes å være en tredjedel av inntekten, som for en Amazon-distribusjonssenterarbeider som tjener $ 15 i timen ville være om lag $ 800 i måneden [NOK 6 830].
Dette er over hode ikke i nærheten av median månedsboligleie i dyrere byer i USA – som er $ 2 360 i New York [NOK 20 150], $ 2 890 i Los Angeles [NOK 24 677], $ 2 170 i Washington, DC [NOK 18 528]. I Seattle, Amazons hjemby, er den nåværende medianboligleia i metroområdet $ 1 959 i måneden [NOK 16 727]. Mange Amazon-arbeidere over hele USA lever to og tre i samme husvære, og i noen tilfeller har de blitt tvunget til å leve i sine biler.
I kontrast, hva fikk Bezos for sine $ 80 millioner? Et penthouse kombinert med de to leilighetene nedenunder, som resulterte i en 12-roms, trippelbolig på 1 579 kvadratmeter, som det rapporteres kan skryte av en syv-roms «master suite» med utsikt til Empire State Building fra badekaret. Hjemmet har også et $ 23 000 glass «foosball» bord og ei $ 5 000 hundeseng, blant andre fasiliteter.
Bezos’ anskaffelse kan ha blitt forårsaket av hans forestående skilsmisse fra sin kone gjennom 25 år, som sannsynligvis vil få leiligheten som paret har eid siden 1999 i en historisk Manhattan-bygning med utsikt over Central Park. Den leiligheten – faktisk tre tilstøtende condos med en fjerde leilighet lagt til i 2012, for en samlet pris på $ 13 millioner [NOK 111 millioner] – vil være en del av oppgjøret som deler opp parets eiendom i henhold til staten Washingtons skilsmisselov.
Bezos-parets felles eiendomsbesittelser inkluderer fem boliger, men å kalle disse ekstensive bokompleksene «hjem» er som å kalle Versailles – palasset til den franske absoluttistmonarken Louis XVI og Marie Antoinette – ei hytte.
I tillegg til megaleilighetene i New York City eier paret en bolig på anslagsvis 2 694 kvadratmeter på en 2-hektar-eiendom i den eksklusive Seattle-forstaden Medina, Washington, hvor Bill Gates og andre tech-giganter er nære naboer.
Medina-eiendommen kostet $ 10 millioner i 1998 [NOK 85 millioner], med $ 53 millioner [NOK 452 millioner] brukt på to hus, som gjennomgikk en ekstra renovering for $ 28 millioner [NOK 239 millioner] i 2012. Paret kjøpte også en $ 24,5 millioner [NOK 209 millioner] eiendom i Beverly Hills, California i 2007, og for ett år siden kjøpte de nabohuset for ytterligere $ 13 millioner [NOK 111 millioner].
Så er det det tidligere tekstilmuseet som Bezos kjøpte i 2016 for $ 23 millioner [NOK 196 millioner] i Washington DC, for å være hans base i landets hovedstad, etter at han kjøpte Washington Post, for $ 250 millioner [NOK 2,135 milliarder] i kontanter.
Ifølge boligtegninger over renoveringene for $ 12 millioner [NOK 102 millioner] som ble fremskaffet av magasinet Washingtonian gjennom en offentligarkivforespørsel, inneholder Bezos’ herskapshus på 2 508 kvadratmeter 25 bad, 11 soverom, fem stuer, to kjøkken, to biblioteker, to treningsområder, to heiser, og en ballsal.
Beliggenheten er i det staselige Kalorama-nabolaget som huser den politiske eliten, hvor Bezos deler boligstrøk med Barack og Michelle Obama, som har en relativt beskjeden herregård til $ 8 millioner [NOK 68 millioner] beliggende i nærheten, i tillegg til Ivanka Trump og Jared Kushner, som leier deres herregård for $ 15 000 i måneden [NOK 128 000], det vil si for $ 180 000 i året [NOK 1,537 millioner] bare i leie.
I løpet av ekteskapet har paret Bezos brukt $ 216 millioner [NOK 1,844 billioner] på boliger og ytterligere $ 40 millioner [NOK 342 millioner] på renoveringer. Dette inkluderer ikke den 12 149 hektar store ranchen i Texas, hvor Bezos har bygget sitt luftfartsselskap Blue Oracle, da kjøpesummen her er ukjent. Men det samlede arealet av disse eiendommene var nok til å rangere Bezos som nummer 25 på lista Land Report 100, en rangering over Amerikas 100 største grunneiere.
Målestokken for Bezos rikdommer er nesten uforståelig i det abstrakte. Som en sammenligning kunne $ 80 millioner [NOK 683 millioner] brukt på anskaffelsen av hans siste NYC pied-à-terre ha dekket:
• Årlig medianhusleie ($ 18 000 / år – NOK 153 697) for nesten 4 500 arbeidere
• To år av New York Citys parkbudsjett, som opprettholder 11 331 hektar med offentlige parkområder, som inkluderer 1 700 parker, lekeplasser og rekreasjonsfasiliteter
• De $ 98 millioner [NOK 837 millioner] som fordres av Verdens helseorganisasjon (WHO) for å svare på det siste Ebola-utbruddet i Kongo, som har etterlatt over 2 100 smittet og 1 400 døde (bare $ 44 millioner hittil / NOK 376 millioner). Bezos’ totale $ 137 milliarder [NOK 1,17 billioner], kunne betale den årlige medianboligleien for alle 250 000 Amazon-arbeidere i USA for 100 år.
Mens Bezos for tiden kan toppe lista over de ultrarike, er han bare den mest synlige representanten for et globalt oligarki som på tilsvarende måte pøser ut milliarder i året på eiendommer og andre luksusvarer, deriblant private jetfly, biler, yachter, smykker, kunstverk, osv.
Som det ble rapportert i «World Ultra Wealth Report» fra den 27. juni 2017, vokste antallet av verdens UHNW-befolkning – eller de med $ 30 millioner [NOK 256 millioner] eller mer i personlig nettoformue, globalt med 3,5 prosent, for i 2016 å omfatte 226 450 individer. Deres samlede totalformue økte med 1,5 prosent til $ 27 billioner [NOK 230,54 billioner]. Dersom denne formuen ikke var konsentrert i hendene på denne lille parasittære eliten, ville rikdommen som produseres av den globale arbeiderklassen være mer enn tilstrekkelig til å møte hele menneskehetens behov.