Nasjonalstreik mot Ecuadors regjering krever frihet for Assange

Av Andrea Lobo
18 July 2019

Arbeidere, småbønder og ungdom i Ecuador begynte en fem-dager-streik mot den drakoniske politikken til Lenín Morenos administrasjon, som søker å få styrket sine bånd til Washington og det amerikanske militær-etterretningsapparatet.

Striken utgjør den første vesentlige store streikeaksjonen i verden som reiser kravet om frihet for Julian Assange. Kravet er presentert innen rammene av voksende opposisjon mot angrepene på sosiale og demokratiske rettigheter knyttet til Moreno-administrasjonens fullstendig servile politikk overfor amerikansk imperialisme.

Protesterende i Ecuador [Foto: Twitter @KolectiVOZ]

Mens foretaksmediene, og også arrangørene selv har forsøkt å begrave saksanliggendet under selve streiken, er en av de få spesifikke sakene som det offisielle streikeoppropet protester mot «overføringen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange til USA, som setter hans liv i fare».

Dette refererer til tilbaketrekkingen av Assanges asyl ved den ekvadorianske ambassaden i London, der han søkte tilflukt fra USAs bestrebelser på å fange ham og rettsforfølge ham under spionasjeanklager som muligens innebærer dødsstraff, for å ha publisert hundretusenvis av diplomatmeldinger og andre filer, som avslører USAs og NATOs krigsforbrytelser, massespionering og diplomatiske konspirasjoner rundt om i verden.

Når millioner av arbeidere nå trer inn i klassekampen globalt, for å motsette seg forverrende sosialinnsparinger, angrep på levestandarder, imperialistkriger og forflytningen i retning diktatur, må banneret og eksemplet som reises av ekvadorianske arbeidere for løslatelse av den forfulgte journalisten bli omfavnet av enhver kamp for sosial likhet, og mot imperialisme.

Utover den ekvadorianske styringsklassens umiddelbare forræderi er forfølgelsen av Assange og varsleren Chelsea Manning en essensiell kamp for arbeidere, der Washington og deres partnere anvender sin hevnkampanje som en spydspiss for å kneble all motstand og alle fremtidige eksponeringer av krigsforbrytelser, masserepresjon og diktatur på alle kontinenter – imperialismens eneste svar på den globale kapitalismens utdypende krise.

Arrangørene av streiken omfatter Småbøndenes nasjonale bevegelse (FECAOL), det største Arbeiderfagforbundet (FUT), dusinvis av aktivistorganisasjoner gruppert i Borgernes nasjonalforsamling (ANC), og Sosialt Kompromiss, det nye partiet til tidligere president Rafael Correa. De hevder at dette er den bredeste streiken på 14 år.

På tirsdag, hoveddagen for de planlagte protestdemonstrasjonene, reiste demonstranter dusinvis av veiblokkader – fra kysthovedveiene i Manabí, Guayas og El Oro, rundt havnebyen Guayaquil, til hovedstaden Quito, øst langs Panamerica-hovedveien til Colombia og sørover til provinsen Morona Santiago og til Perú langs Andes-fjellryggen – og de brakte landet til en regelrett stillstand.

De fleste av de protesterendes plakater var håndlaget og fokuserte på masseoppsigelsene, de sosiale nedskjæringene og rollen som «Fondo International de la Miséria» – [‘Det internasjonale elendighetsfondet’], som Det internasjonale pengefondet (IMF) kalles – spiller i byene og over hele landet og på vannrettigheter og gruvedriftkonsesjoner i landlige områder. Ekvadorianske migranter i Bolivia, Spania, USA og andre land gjennomførte solidaritetssamlinger til støtte for nasjonalstreiken.

Anslagsvis 11 800 offentlige ansatte, hovedsakelig i helsevesenet, ble sparket i løpet av Morenos første år på posten, som del av innstrammingsbetingelsene for et lån på $ 4,2 milliarder [NOK 35,9 milliarder] innvilget av IMF i mars.

Et annet saksanliggende reist i streikeoppropet er «avvisningen av overleveringen av Galapagos til den nordamerikanske imperialismens interesser», der det refereres til den nylig inngåtte avtalen med Pentagon om bruken av Ecuadors øygruppe – som er utpekt av FN til et biosfærereservat og er oppført på lista over Verdensarven – som en flybase.

De småborgerlige og borgerlig-nasjonalistiske kreftene som leder demonstrasjonene, hovedsakelig Correa og hans tilhengere, har i økende grad droppet å nevne Assange, da de begynner å innse at en sosial masseeksplosjon kan skyte dem til makten, hvor de så måtte inngå et «Sosialt Kompromiss» med amerikansk imperialisme.

Uansett reflekterer den fortsatt fremtredende posisjonen i demonstrasjonene Assanges forsvar inntar det dype sosiale raseriet som utvikler seg i retning av et historisk vannskille for imperialismens dominans over Ecuador, og over Latin-Amerika som helhet.

Da Moreno-administrasjonen slo opp dørene til London-ambassaden i april for ei britisk snatch-gruppes arrestering av Assange, og i prosessen krenket internasjonale asyllover og fastlagte beskyttelser i den ekvadorianske grunnloven, marsjerte anslagsvis 20 000 demonstranter gjennom Quito under bannere der det sto «verdensskandale», med krav om frihet for WikiLeaks-grunnleggeren. Protesten ble møtt av opprørspolitiet med køller, angrepshunder og tåregass.

Moreno har siden respondert på det pågående folkelige ramaskriket over overleveringen av Assange til imperialismen, ved å videreføre kriminaliseringen av WikiLeaks og angrepene på demokratiske rettigheter, og ved tildekking av sin regjerings korrupsjon.

I april anklaget Moreno absurd nok Assange for – til tross for det isolasjonsregimet han var underlagt i ambassaden – å ha hacket den ekvadorianske presidentens kommunikasjoner og lekket dokumenter som avslørte hans families involvering i hvitvaskingen millioner av dollar i kickbacks [bestikkelser], og hans overdådige personlige livsstil. Videre arresterte Moreno-administrasjonen Assanges venn Ola Bini, i 70 dager – en svensk programmerer bosatt i Quito – basert på difuse påstander om at han var involvert i korrupsjonsskandalen.

Nå, på mandag, laget CNN en bakvaskende rapport basert på dokumenter besørget av Moreno-regjeringen og samlet sammen av et spansk foretak som var kontrahert av den ekvadorianske ambassaden i London. Igjen uten å fremvise noen som helst konkrete bevis, og til tross for konsekvente benektelser fra WikiLeaks, hevdes det at Assange samarbeidet med den russiske regjeringen for lekkingen av Det demokratiske partiets e-postmeldinger under 2016-presidentvalget i USA.

I forrige måned lanserte Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) og World Socialist Web Site en global kampanje «for politisk å vekke og mobilisere den internasjonale arbeiderklassen – det overveldende flertallet av befolkningen, og den mektigste samfunnsmakten på planeten – til forsvar for Julian Assange og, faktisk, de demokratiske og sosiale rettighetene til alle arbeidere.»

Som demonstrert av protestene og den nylige streiken i Ecuador er det eneste sosiale grunnlaget for forsvaret av Assange, ytringsfriheten og alle demokratiske rettigheter, den internasjonale arbeiderklassen. Alle som er seriøst engasjert i denne kampen, oppfordres til å registrere seg for å bygge the Global Defense Committee. [Her er den norske oversettelsen av oppropet, på ei side uten direktetilgang til videoer fra diverse samlinger, så vel som leserkommentarer, som er å finne her]