Muellers vitnesbyrd: Nok en fiasko for demokratenes antiRussland-kampanje

Tidligere FBI-direktør og spesialrådgiver Robert Muellers vitnesbyrd for Kongressen på onsdag var anledning for en hysterisk mediekampanje orkestrert av Det demokratiske partiet. Prosedyrene, som varte i syv timer, besto av Muellers to påfølgende opptredener, først for Representantenes hus’ justiskomité og deretter for etterretningskomitéen, begge kontrollert av demokratene.

Høringene, som var gjennomskuelige øvelser av politisk teater, var en fiasko for Det demokratiske partiet. Deres formål var å fornye demokratenes diskrediterte kampanje om påstått «samspill» mellom Trumps valgkampanje og den russiske regjeringen, som led et stort nederlag da Muellers årelange etterforskning ikke klarte å komme opp med noe skjellsettende bevismateriale, utenom den eventuelle forhindringen av selve etterforskningen fra Trump-administrasjonens side.

Det var en reaksjonær avledning, et forsøk på å distrahere opinionen fra samspillet mellom Det demokratiske partiet og Trumps agenda, inkludert hans morderiske pogrom mot immigranter, hans hevding av kvasi-diktatoriske presidentfullmakter, hans rekordutlegg på militæret og hans forberedelser til krig mot Iran, Russland og Kina, inkludert anvendelsen av atomvåpen.

Det høyreorienterte grunnlaget for demokratenes motstand mot Trump ble understreket av deres bruk av høringene for å fremme tverrpartiheksejakta på WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange. Den modige journalisten og klassekrigsfangen er for øyeblikket i et britisk fengsel i påvente av utlevering til USA, på oppblåste spionasjeanklager for «forbrytelsen» å ha avslørt amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak.

Mueller presenterte som faktum de ubelagte påstandene om at en samling e-postmeldinger fra Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) og Hillary-Clinton-kampanjen ble levert til WikiLeaks av russiske operatører, en påstand som både WikiLeaks og den russiske regjeringen har benektet. Disse e-postmeldingene avslørte Clintons forordninger for å rigge de demokratiske primærvalgene til hennes fordel, og hennes hemmelige taler til bankørene på Wall Street.

Mueller erklærte, som respons på Trumps offentlige uttalelser som refererte til innholdet i dette materialet: «Problematisk er en underdrivelse angående hva det viser i form av å gi litt håp, eller et visst løft for det som er, og bør være illegal aktivitet.» Med andre ord, publisering av nyhetsverdig materiale som er skadelig for deler av det politiske etablissementet bør betraktes som «illegal aktivitet».

Demokratene, med oppmuntring og støtte fra Mueller selv, har forsøkt å redde sin troverdighet ved å erklære at rapporten hans «ikke frikjente» Trump fra å ha forhindret rettferdigheten [‘obstruction of justice’], et punkt som gjentatte ganger ble understreket under onsdagens vitnesbyrd. Målet med de oppdiktede anklagene om russisk «innblanding» er å presse Trump til å innta en mer aggressiv holdning mot Moskva og å etablere en mur av sverting mot politisk opposisjon, som en «fiendtlig utenlandsk makts» verk.

Høringen kom bare ett døgn etter at demokratene kom til en budsjettavtale [engelsk tekst] som effektivt sett innvilger Trump fritt løp til å gjennomføre sin politikk for resten av presidentperioden. Den kommer også uker etter at kongressdemokratene stemte for å bruke milliarder på Trumps militarisering av den meksikanske grensa, og administrasjonens fengsling av titusenvis av immigranter i konsentrasjonsleirer, og dager etter at de godkjente et rekordstort Pentagon-budsjett på godt over $ 700 milliarder [NOK 6,055 billioner].

En massiv tv-skjerm på bakveggen i komitékamrene kringkastet de mest provoserende sitatene fra Muellers rapport, deriblant vulgariteter om etterforskningen angivelig ytret av Trump. Demokratiske kongressmedlemmer lanserte en kampanje på sosialmedier som oppmuntret Twitter-brukere til på nytt å legge ut utdrag fra rapporten. Samtidig dominerte høringene nyhetssyklusen, og skjøv effektivt ut alle andre saker fra de store nyhetskanalene.

Vegg-til-vegg-dekningen var helt ute av proporsjon til innholdet i selve vitnesbyrdet til Mueller. Ingen ny informasjon eller beskyldninger ble presentert, og Mueller erklærte fra starten av at han ville begrense sine svar til uttalelser som allerede er publisert i rapporten. Mueller nektet å svare på mer enn 200 spørsmål i løpet av de to høringene.

Vitneforklaringene fra den tidligere FBI-direktøren demonstrerte dominansen av politi-etterretningsapparatet over det amerikanske politiske livet, der det fremstår som konfliktmegleren innen det politiske etablissementet og politimannen for sosial opposisjon. Mueller satte rammene for sitt eget vitnesbyrd og besvarte bare de spørsmålene han selv ønsket å svare på. Dette gikk uimotsagt fra demokratene, som berømmet Mueller i de mest smiskete termer som en amerikansk helt og en forsvarer av demokrati.

I en illevarslende utveksling ble Mueller spurt av demokraten Sylvia Garcia: «Hva om jeg hadde avgitt en falsk uttalelse til en etterforsker på ditt team? Kunne jeg ha blitt satt i fengsel, i opptil fem år?» Mueller svarte: «Ja», og la til: «Skjønt, det er Kongressen, så…» før han mumlet det vekk. Utvekslingen, som reiste utsiktene til at det føderale politibyrået (FBI) kunne kaste Kongressen i fengsel, frembrakte en runde latter.

I en annen utveksling antydet Mueller at politiske kandidater som publiserer lekket materiale kunne bli holdt kriminelt ansvarlige. Demokraten Jim Himes spurte: «Vi har et valg i 2020, direktør. Hvis en kampanje mottar et tilbud om skitt [mot motparten] fra et utenlandsk individ eller en myndighet, helt generelt sett, bør denne kampanjen rapportere disse kontaktene [til politiet]?» Mueller svarte lakonisk: «Burde være [sic]. Kunne være, avhengig av omstendighetene, en forbrytelse.»

Mueller presenterte faren for «russisk innblanding» som en kontinuerlig trussel mot det amerikanske demokratiet. «Det var ikke ett enkelforsøk,» sa han. «De gjør det mens vi sitter her nå. Og de forventer å gjøre det under den neste kampanjen.» Mueller, som ble pensjonert fra FBI for seks år siden, gadd ikke å forklare hvordan han overhode kunne vite noe om dette.

Dette forhindret ikke at hans uttalelse ble tatt som den evangeliske sannhet av den innordnende foretakspressen, med Jeff Bezos’ Washington Post som erklærte i en banneroverskrift på sitt nettsted: «Russisk innblanding truer valget i 2020, advarer Mueller.»

Mueller la videre til at innblandingen fra «fiendtlige utenlandske makter» nå sannsynligvis var den «nye normen», hvilket indikerer at styringsklassen har til hensikt å bruke dette uopphørlig som en catch-all begrunnelse for politisk undertrykking, på samme måte som den angivelige trusselen om terrorisme ble brukt til å berettige angrep på demokratiske rettigheter etter den 11. september 2001.

«Den første forsvarslinja er virkelig opp til de forskjellige byråenes evne, som er en del av dette, ikke bare med å dele forklaring, men dele kompetanse, til å dele mål, til å bruke de fulle og hele ressursene vi har, til å løse dette problemet,» erklærte Mueller. Med andre ord, de resterende begrensningene for etterretningsorganenes evne til å spionere på den amerikanske allemennheten og på hele verdens forøvrig, må fjernes.

Russland-etterforskningen har ikke klart å oppnå noen betydelig støtte. En nylig meningsmåling utført av Washington Post-ABC fant at resultatene av etterforskningen ikke ville «bidra til valgbeslutningen» for 46 prosent av amerikanerne. Samtidig konfronterer selve etterforskningen økende skepsis, med bare 37 prosent som mente at Muellers etterforskning hadde blitt utført «rettferdig», ifølge en nylig Politico-undersøkelse, sammenlignet med 42 prosent som mente den ble utført «urettferdig». Den største endringen, i forhold til en tidligere meningsmåling fra april, hadde skjedd blant demokratiske velgere.

Loading