Sist onsdag, samtidig som Boris Johnson ble statsminister, tvitret Tory-lokalbyråd Roger Patterson fra Lincolnshire, at Labour-Party-lederen Jeremy Corbyn var en «forræder» og en tilhenger av terrorisme, som burde «svinge fra galgen, som Saddam Hussein».
Patterson har blitt suspendert. Men kampanjen ledet av Labours høyrefløy og forskjellige sionistiske grupper som anklager Corbyn og «venstresiden» for antisemittisme, har spilt en sentral rolle i å skape det politiske klimaet som oppfordrer til vold. Bare to uker tidligere tvitret Patterson: «De eneste minoritetene som skal utrenskes er Corbyns terroristsympatiserende, antisemittisk kult. De er en skitten flekk på dette landet.»
Corbyn har møtt advarsler om mytteri fra de væpnede styrker dersom han skulle bli statsminister, og han ble fysisk overfalt i mars da han besøkte moskéen i Finsbury Park. Måneden etter dukket det opp opptak av soldater fra et elitefallskjermregiment som skjøt blink på en plakat av Corbyn.
Implikasjonene av den råtne bakvaskingskampanjen som er utformet for å delegitimere venstresiden, blir stadig tydeligere. Men det gjør også faren reist av Corbyns knefall for Blair-istiske komplottmakere.
I løpet av bare to uker har Corbyn hatt tilsyn med omskrivningen av Labour Partys regelbok, etter insistering fra høyresiden, og åpnet flomportene for potensiell automatisk ekskluding av mange av hans egne supportere.
Mandag møttes Labours skyggekabinett for å godkjenne nye disiplinærtiltak. Som skissert av Corbyn vil Labour innføre «fast-track»-ekskluderinger for de mest «alvorlige tilfellene» der partimedlemmer er beskyldt for antisemittisme. Skyggekabinettet gikk med på å nedsette et nytt «spesialpanel», som inkluderer Labours pro-Corbyn generalsekretær Jennie Formby og andre partirepresentanter fra NEC (National Executive Committee; Den nasjonale eksekutivkomitéen), med fullmakter til automatisk å utvise partimedlemmer.
Corbyn uttalte: «Det er galt å benekte at det er antisemittisme i Labour Party. Og de som benekter at det eksisterer, er selv del av problemet. Vi må stå for en seriøs, antirasistisk, inkluderende sosialisme.»
Corbyn-istenes kapitulering er av en slik kategori at Formby fikk stående ovasjon etter at hun avla sin rapport der hun beskrev de nye disiplinærtiltakene for partiets parlamentsgruppe (PLP) [Parliamentary Labour Party] den kvelden. Den påfølgende dagen støttet Labours NEC planene for «legale robuste regler», som skal fremlegges for vedtak på Labours årskonferanse i september.
Corbyn og hans supportere har sagt seg villige til disiplinærtiltak, selv om alle vet at påstandene fra Blair-istene og sionistene er ei pakke løgner. Teksten i NEC-reglementet sier: «Klager om antisemittisme vedrører et lite mindretall av medlemmene,» men til og med dette forvrenger massivt det virkelige bildet.
De som er anklaget for antisemittisme representerer et statistisk ubetydelig antall, av en medlemskapsmasse på rundt 500 000. Formbys egen rapport fastslo at i løpet av inneværende år har det kommet klager på 625 partimedlemmer, legitime eller falske, som tilsvarer mindre enn 0,1 prosent av partimedlemskapet. Formby rapporterte at det var klager mot ytterligere 658 personer som ikke engang er partimedlemmer!
Det siste påskyvet fra høyresiden for å brennmerke venstresiden som «jødehatere», for å ha opponert mot israelsk undertrykking av palestinerne, var BBC-fjernsynsprogrammet Panorama kringkastet den 10. juli, som var ei drittpakke med tittelen «Er Labour antisemittisk?» En dag før sendingen fjernet Guardian et åpent brev fra over 100 jødiske individer til forsvar for Labour-MP Chris Williamson. Brevet ble slettet etter en klage innmeldt av det høyreorienterte Board of Deputies of British Jews [Styret for rådet av britiske jøder].
Williamson ble første gang suspendert fra partiet den 27. februar, basert på falske beskyldninger om antisemittisme. Den 26. juni ble han gjeninnsatt av et panel av tre medlemmer fra NEC. Innen få timer ble det lansert en hysterisk kampanje som krevde at hans suspendering måtte gjeninnføres. Et brev undertegnet av anslagsvis 120 MP-er og peers [o. anm.: egentlig ‘likemenn’, men er benevnelsen for representanter i parlamentets øvre kammer House of Lords] fordømte NECs beslutning som «upassende, krenkende og omdømmeskadende». Williamson ble pliktskyldisk suspendert av Corbyn-istene.
Panorama tilbød en plattform for politisk fiendtlig innstilte tidligere stabsarbeidere i Labour Party for å få luftet sine beskyldninger, så vel som flere sionister som ble portrettert som «varslere». To av de presentert i programmet som ikke ble navngitt, er medlemmer av Jewish Labour Movement (JLM) [Jødisk arbeiderbevegelse] som har tette bånd til den israelske regjeringen. Tretti partiansatte, deriblant de åtte som hadde sagt opp og ble presentert i Panorama, skal fremlegge bevis for partikommisjonen EHRC [Equality and Human Rights Commission; likestillings- og menneskerettighetskommisjonen] for sine påstander om antisemittisme i partiet. EHRC-etterforskningen, som kan resultere i kriminalsaksprosedyrer, ble anlagt på oppfordring fra JLM og den pro-sionistiske Kampanjen mot antisemittisme.
Mens Corbyn kom med pro-forma kritikk av BBC-programmet for å inneholde «mange, mange unøyaktigheter», ga hans partikontor ut følgende råd til «sosialistiske medieaktivister»: «IKKE FREM NOEN GENERELL KRITIKK av Panorama eller programinnslaget .. De har rett i å reise antisemittisme ... IKKE KRITISER LABOUR-HØYRE, eller [Blair-isten og assisterende Labour-leder Tom] WATSON i løpet av de neste dagene angående antisemittisme, da dette vil spille i hendene på dem.»
Etter sendingen kjøpte 64 Labour-peers en helsidesannonse i Guardian der de erklærte: «Labour Party ønsker alle* velkommen uavhengig av rase, trosbekjennelse, alder, kjønnsidentitet eller seksuell legning. (* bortsett fra jøder, ser det ut til).»
Tusenvis av Labour-medlemmer og mange flere arbeidere vet meget vel at Labour ikke er et antisemittisk parti og at opposisjon mot staten Israel ikke er antisemittisme; og at Jewish Labour Movement (JLM) ikke er en historisk institusjon, men en langt nyere dannelse for å føre politisk krigføring for diskreditering og destabilisering av Corbyn-lederskapet, og for å drive ut «venstresiden». Men enhver som uttaler dette har av Corbyn-ledelsen blitt tvunget til å be om unnskyldning og en tilbaketrekning.
Grunnplanpartimedlemmer er lutleie av denne høyreorienterte kampanjen, og de vil mer enn noe annet se Blair-istene sparket ut. I forrige uke oppfordret partiets største lokale partivalgkrets (CLP) [Constituency Labour Party], Hornsey and Wood Green Labour Party i London, [nestleder og Blair-ist Tom] Watson til å trekke seg. Et fremlegg, ikke fra Corbyn, men fra medlemmer av [lokalpartivalgkretsen] North West Durham CLP, ble vedtatt om å utvise Blairs tidligere sjefsinnpisker Hilary Armstrong fra partiet. Som respons stemte Laura Pidcock, Labour-MP for North West Durham og ledende Corbyn-supporter, mot CLP-fremlegget og sa: «Jeg mener fundamentalt at utvisninger ikke er en passende måte å løse politiske meningsforskjeller på.»
De siste fire årene beviser at Labour Party forblir et høyreorienterte kapitalistparti for staten, som ikke har blitt endret det aller minste av valget av Corbyn til leder. Når Labours høyrefløy føler seg truet handler de hensynsløst. I 1964 utrensket lederskapet under Harold Wilson partiets ungdomsbevegelse, som var ledet av den tidens trotskistbevegelse Socialist Labour League. På 1980-tallet kastet ikke Labour-lederen Neil Kinnock bort tid for å få utvist pseudo-venstre-grupperingen Militant Tendency (nå Socialist Party). Faktisk har partiorganet Compliance Unit [Samsvarsenheten] – Labours versjon av Orwells Tankepoliti, som nå anvendes av høyresiden til å sparke mange Corbyn-supportere ut av partiet – sin opprinnelse i denne tidligere utrenskningen.
Som kontrast til dette har Corbyn beskyttet sine motstandere og ofret sine støttespillere, og besørget høyresidens seier i hvert eneste større saksanliggende om partiets politikk. Labours venstreside har historisk alltid spilt denne rollen. Etter forræderiet av Generalstreiken i 1926, av Labour Party og Trades Union Congress (TUC) [Det nasjonale britiske fagforbundet], skrev Leo Trotskij: «Venstrevirrehodene er ut av stand til å utøve makt; og skulle den av begivenhetenes gang falle i deres hender ville de skynde seg med å få gitt den videre, til sine eldre brødre på høyresiden. De ville gjøre det samme med staten som de nå gjør i partiet.»
Han fortsatte: «De ekstremt høyreorienterte fortsetter å kontrollere partiet. Dette kan forklares med det faktum at et parti ikke kan begrense seg til isolerte venstrekampanjer, men er tvunget til å ha et overordnet politisk system. Disse venstreorienterte har ikke noe slikt system, og av deres faktiske essens kan de heller ikke ha det. Men de høyreorienterte har det derimot: hos dem står tradisjon, erfaring og rutine, og viktigst av alt, med dem står det borgerlige samfunnet som helhet, som tilspiller dem ferdigtygde løsninger.» [Trotsky, «Notes on the situation in Britain 1925-1926» i Where is Britain Going? - «Merknader om situasjonen i Storbritannia 1925-1926» i Hvor går Storbritannia?]
Forfatteren anbefaler: