Kraftige monsunregnskyll som begynte tidlig i juli har slått hardt ned på livsbetingelsene for millioner av mennesker i Nepal, India, Bangladesh og Pakistan. Selv om værsituasjonen nå har bedret seg vil de sosiale konsekvensene forverres i den kommende perioden, med ødelagt levebrød, ruinerte boliger og økt risiko for sykdomsutbrudd.
Mens nåværende rapporter indikerer dødstall på anslagsvis 600 i disse landene, kan det virkelige antallet være langt høyere fordi mange skader og ofre ikke registreres. FNs estimater viser at mer enn 25 millioner er fordrevet fra sine hjem, der flertallet er fattige mennesker underlagt en daglig hånd-til-munn tilværelse.
India er verst rammet. I følge en rapport fra NDTV på mandag var 170 mennesker drept og nesten 11 millioner rammet av flommer og oversvømmelser i de indiske delstatene Assam og Bihar. Mer enn 100 av disse dødsfallene skjedde i Bihar, som er Indias fattigste stat.
I den nordindiske delstaten Uttar Pradesh ble 32 mennesker drept av lynnedslag på søndag. I 18 av statens 33 oversvømte distrikter står fortsatt 2 283 landsbyer under vann. Matproduksjonen har blitt hardt rammet og tusenvis av landsbyboere har blitt hjemløse.
Forrige torsdag ble et ekspresstog strandet i mer enn 12 timer nær Mumbai, hovedstaden i staten Maharashtra, da ei elv sprengte sine bredder og oversvømte jernbanelinjene. Indiske marinehelikoptre og nødbåter reddet rundt 1 000 passasjerer.
I Assam døde over 180 dyr i nasjonalparken Kaziranga, deriblant 16 nesehorn.
Det er rapportert minst 113 dødsfall på grunn av alvorlig flom og jordskred i fjellnasjonen Nepal, der 38 mennesker fremdeles er savnet.
Det har skjedd massive ødeleggelser i de østlige delene av landet. Mange broer har kollapset og veier er skylt vekk av vannmassene. Reparasjonsomkostninger er anslått til mer enn 300 millioner Nepal-rupier ($ 2,7 millioner / NOK 24 millioner).
I Bangladesh ble over 75 mennesker drept og mer enn seks millioner fordrevet i 28 distrikter, men da mange fremdeles er meldt savnet vil tapstallet bli høyere. Jamuna-elva brøt sine bredder den 17. juli og oversvømte minst 40 landsbyer, og la boligene til mer enn 200 000 mennesker under vann.
Rohingya-flyktninger fra Burma/Myanmar er særlig hardt rammet fordi de fleste av deres bosetninger ligger i de flomutsatte områdene, eksempelvis Coxs-Bazar-området nær Dhaka. Der er minst 6 000 flyktninger nå hjemløse etter at deres provisoriske skur er ødelagte.
Deler av Pakistan er også oversvømmet, med 23 rapportert døde, og på Sri Lanka er ni mennesker drept og mer enn 540 hardt rammet.
Sør-Asias regjeringer har respondert med en kombinasjon av apati og likegyldighet overfor de millioner av fattige mennesker som er rammet av flommene, og som nå desperat forsøker å overleve i etterdønningene av oversvømmelsene. I noen områder har det ikke vært statlig bistand eller hjelp å få overhode.
Ifølge indiske medier ringte statsminister Narendra Modi ministersjefene i statene Assam og Bihar og instruerte dem til å iverksette hjelpetiltak. På tilsvarende måte forordnet statsminister Sheik Hasina i Bangladesh sine rituelle instruksjoner.
Reuters rapporterte på mandag at Foyez Ahmed, visekommissær for distriktet Bogra i Bangladesh, erklærte at selv om distriktet hadde nødsforsyninger «har vi ikke tilstrekkelige transportfasiliteter for å forflytte oss til områdene som er dypt under vann».
Noen medierapporter indikerer at sinnet øker blant flomofre over vedvarende regjeringssvikt hva angår forberedelser for den årlige flommen.
I Indias nordlige delstat Bihar jaget innbyggerne den 19. juli vekk en lokal embetsrepresentant for ikke å ha distribuert bistandsforsyninger. Beboere i statens distrikt Motihari, nær Nepal-grensa, fortalte journalister at ikke noe helsepersonell hadde besøkt området, og at ingen fellesskjøkkener hadde blitt organisert, og at barn hadde hadde gått uten mat i fem og seks dager.
BBC rapporterte at protesterende landsbyinnbyggere ropte slagord som fordømte regjeringen og de fortalte at de var «forlatt hver monsunsesong».
Kraftige monsunregnskyll som utløser ødeleggende flommer og jordskred er en årlig forekomst i Sør-Asia. I 2017 ble 1 300 mennesker drept og 45 millioner mennesker rammet av flommer i Sør-Asia. I følge UNICEF var det 16 millioner barn blant ofrene.
Selv om monsunene er et naturfenomen så ligger ansvaret for de sosiale ødeleggelsene hos de regionale styringsklassene og landenes regjeringer. Klimaendringer drevet av global oppvarming, avskogingen og en planløs gruvedrift forverrer situasjonen.
Ingen del av Sør-Asias kapitalisteliter, som alle har beriket seg på massenes bekostning, har foretatt noen seriøse flomavvergende tiltak, enn si besørget trygge boliger og tilstrekkelig katastrofenødhjelp. Den internasjonale katastrofedatabasen i Belgia bemerket i 2017 at rundt 2 000 mennesker dør hvert år i Sør-Asias flommer.
Xavier Castellanos, regiondirektør for Asia-Stillehavet for Den internasjonale føderasjonen av Røde kors og Halvmåneforeningen, advarte for to uker siden: «Vi ser stadig flere fordrevne og økende tap av menneskeliv, for hver dag med regn. Hele samfunn har blitt avskjært og utestengt av stigende vannmasser, og det øker risikoen for at folk sulter og blir syke.»
Selv om denne internasjonale veldedighetsorganisasjonen har mobilisert over 1 000 frivillige i Bangladesh, Nepal og India for å fremskaffe nødforsyninger, deriblant mat, midlertidige tilfluktsrom og hygienesett, er denne innsatsen fullstendig utilstrekkelig.
Den 18. juli oppfordret en lederartikkel i Hindustan Times den indiske regjeringen til å utvikle «en langsiktig strategi for flom». Tilsvarende overflatiske oppfordringer har blitt fremmet etter hver eneste større flom de siste ti årene – i 2008, 2011, 2013, 2015 og 2017 – men ingenting er gjort.
En «langsiktig strategi for flom» er umulig innen rammene av det kapitalistiske nasjon-stat-systemet. Alle de store elvene har sine opprinnelser i Himalaya, og de renner gjennom Nepal og India til Bangladesh og Pakistan. Den 1 800 kilometer lange grensa mellom India og Nepal omfatter mer enn 6 000 større og mindre elver, som besørger 70 prosent av elvevannet i den tørre årstiden.
Årets monsunflommer skjer samtidig som store områder av India konfronterer tørke. Asia Times rapporterte nylig at vannstanden i 85 av Indias 91 reservoarer er på under 40 prosent av deres kapasitet, og at for 65 er den under 20 prosent. Chennai, hovedstaden i staten Tamil Nadu og landets fjerde-største storbyområde, står overfor alvorlig vannmangel, der arbeiderklassen og de fattigste er de hardest rammede.
Begrensende tiltak mot monsunflommene må utvikles som del av en plan for hele subkontinentet som skjærer over de nasjonale grensene og de konkurrerende foretakselitenes motstridende profittinteresser og ambisjoner. Dette perspektivet blir avvist av alle Sør-Asias regjeringer, og det understreker den reaksjonære karakteren av oppdelingen av subkontinentet i konkurrerende kapitalistiske nasjonalstater i 1947, besørget av britisk imperialisme, Indias Congress Party og de hinduistiske og muslimske elitene.
Forfatteren anbefaler også:
Alvorlig vannmangel rammer Chennai, Indias fjerde-største storbyområde
[26. juni 2019]