Tyske politikere og medier nøder til miltær handling i Persiabukta

I lang tid handlet Tyskland, Frankrike og Storbritannia som om de ønsket å redde atomavtalen med Iran. Men jo mer USA skyver på med sine forberedelser for krig mot landet, desto høyere er stemmene i Europa som krever militær handling. Det blir klart at europeerne aldri var opptatt av fred, stabilitet eller noen lignende, men snarere med forfølgelsen av sine egne nakne imperialistiske interesser.

Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ), talerør for Frankfurt Børs, uttalte dette med eksepsjonell åpenhet den 15. juli:

«Konflikten, med det iranske atomprogrammet som den bredere ramme, handler ikke bare om frihet for shipping og den jevne forskyningen av verdensøkonomien med smørende olje,» skrev FAZ-redaktør Rainer Hermann. «Det overordnede målet er snarere å kontrollere en region med en strategiske betydning som ikke skal undervurderes, i en verden som fortsatt er avhengig av olje.»

«Amerika og Europa kan ikke, på grunn av egne interesser, overlate Gulf-regionen til andre aktører,» erklærte Hermann med naken imperialistarroganse, «hverken til noen annen ekstern makt, som Russland eller Den islamske republikken Iran, for en Pax Iranica ville stille den nåværende orden i fare i et område der halvparten av de kjente oljereservene ligger.»

I følge FAZ er en «krig for olje» bare «én grunn til den store vestlige interessen for Gulf-regionen. Avisa refererer også petrodollarene investert av saudiere og andre Gulf-monarkier i vestlige statsobligasjoner og vestlige økonomier. Dette har ifølge Herrmann særlig betalt seg for Storbritannia, der Gulfstatene har reddet banker, finansiert det høye underskuddet på handelsbalansen og kjøpt opp fast eiendom. «Vestlige våpenprodusenter har også sine ordrebøker fulle» med leveranser til av Gulf-statene.

Siden denne kommentaren dukket opp har krisen i Persiabukta blitt intensivert massivt. Etter at Storbritannia illegalt tok beslag i supertankeren «Grace1» lastet med iransk olje, utenfor Gibraltar den 4. juli, konfiskerte Iran det britiske tankskipet «Stena Impero» i Oman-farvannet den 19. juli. Siden da har den britiske regjeringen skjøvet på for et europeisk militæroppdrag, angivelig for å sikre fri navigering gjennom Hormuzstredet. Rundt en femtedel av oljen som omsettes i verden blir transportert gjennom det 21-nautiske-mil-brede stredet.

Frankrike, Italia og Danmark signaliserte umiddelbart deres støtte, mens Tyskland utsatte en fast forpliktelse. Mens Theresa Mays gamle britiske regjering hadde snakket om et rent europeisk militæroppdrag, har dens etterfølger under Boris Johnson nå åpent uttalt at den egentlige saken er en felles operasjon med USA, som i flere måneder har forberedt seg for en krig mot Iran og har overført militære styrker til regionen for det formålet.

«Jeg tror det ville være viktig for initiativet å ha støtte fra USA for å gjøre det levedyktig,» sa den nye britiske utenriksministeren Dominic Raab til BBC. Raab avviste helt et forslag fra Irans president Hassan Ruhani om å bytte de to konfiskerte tankskipene.

På tirsdag bekreftet det tyske utenriksdepartementet offisielt at de allerede noen dager før hadde mottatt en skriftlig anmodning fra Trump-administrasjonen om å delta i et militært Gulf-oppdrag. Mark Esper, den amerikanske forsvarsministeren, snakket også i forrige uke på telefon med sin tyske kollega Annegret Kramp-Karrenbauer.

Så på onsdag kunngjorde utenriksminister Heiko Maas (SPD) under en reise til Polen at den tyske regjeringen ikke offisielt ville delta i den amerikanske regjeringens foreslåtte operasjon, men forklarte at Berlin ville jobbe i «nær koordinering med våre franske partnere».

Forsøkene på å holde Iran-atomavtalen i live mot USAs vilje har nå i stor grad mislyktes. Europa, Russland og Kina har ikke holdt deres løfte om å fortsette handelen med Iran til tross for amerikanske sanksjoner. Og Teheran anser offisielt utplasseringen av europeiske krigsskip i Gulfen som et «fiendtlig signal». Et krisemøte som ble holdt i Wien på søndag for å redde atomavtalen lyktes ikke å frembringe konkrete resultater.

Selv om USA går mer og mer åpent mot en militær katastrofe som vil kunne kreve millioner av ofre og ekspandere seg til en nukleær verdenskrig, blir kravene om krig også sterkere og sterkere i Europa. Særlig i Tyskland, der det overveldende flertallet av befolkningen på det kraftigste avviser en militær intervensjon, krever mediene og politikere et militært oppdrag.

Nyhetsmagasinet Der Spiegel dukket sist lørdag opp med en lederartikkel med tittelen «Når, om ikke nå?» I en aggressiv tone krevde visesjefreaktør Christiane Hoffmann Bundeswehrs deltakelse i et militæroppdrag i Hormuzsstredet.

«Naturligvis ville farene ved en slik operasjon være betydelige: I verste fall kunne Europa og dermed Bundeswehr bli trukket inn i en militær konflikt med Iran,» skrev hun. For hva oppdraget angår, «hvis det skal være troverdig», må det også være beredt til å «bruke vold».

«Likevel ville det være en feil for Tyskland å gjemme seg bak kulturen for militær tilbakeholdenhet,» fortsatte Hoffmann. «Mer enn et kvart århundre etter den første væpnede utplasseringen av Bundeswehr, kan ikke Tyskland lenger unnvike sitt ansvar.» I årevis har den føderale regjeringen snakket om at den «ikke lenger ønsker bare å stå på sidelinjen internasjonalt. Hva venter Berlin på? Når, om ikke nå?» skrev hun indignert.

En dag senere sang Wolfgang Ischinger, lederen for sikkerhetskonferansen i München, den samme melodien i Welt am Sonntag. Tyskland må «forlate reservebanken» og delta i det europeiske beskyttelsesoppdraget i Gulfen, skrev han. «Knapt noe annet land er like avhengig av internasjonal shippings frihet som Tyskland, verdensmesteren i eksport.»

Det tyske industriforbundet (BDI) uttalte seg også åpent til fordel for utplasseringen av Bundeswehr i Persiabukta. BDI-president Dieter Kempf begrunnet dette med at en fungerende handelsskiptransport er av enestående betydning for Tyskland som eksportnasjon og industriland. Hormuzsundet var den desidert viktigste ruten for transport av olje og gass over hele verden. Poenget var å sikre styrken i folkeretten med en "defensiv distribusjon."

"Det er et spørsmål om solidaritet blant oss europeere at Tyskland som handelsnasjon også bør delta i et slikt oppdrag," erklærte Kempf.

CDU utenrikspolitisk ekspert Norbert Röttgen sa til B.Z. am Sonntag: "Irans oppførsel krever et europeisk svar." Iran hadde angrepet fri frakt, "grunnlaget for fri handel, eksport og dermed vår velstand."

Ifølge nyhetsnettverket RND hadde utenriksminister Heiko Maas (SPD) også uttalt seg til fordel for en Bundeswehr militær operasjon i Hormusstredet. På et spesielt møte i utenrikskomiteen 24. juli har Maas sagt: "Vi vil være der." Det var også intensiv dialog med regjeringene i London og Paris.

Positive signaler kom også fra De Grønne - pyntet med de vanlige forbeholdene om et FN-mandat og et "fredsoppdrag", som deretter blir henlagt når beslutninger tas.

Omid Nouripour, utenrikspolitisk talsperson for den grønne parlamentariske gruppen i Forbundsdagen, sa til Passauer Neue Presse at "en forsvarlig reaksjon på den iranske provokasjonen" var nødvendig for å forhindre en overreaksjon av iranerne eller amerikanerne. Med tanke på spenningene i regionen, kan en utplassering av Bundeswehr bidra til "de-opptrapping."

Franziska Brantner, europeisk politisk talskvinne for den grønne parlamentariske gruppen i Forbundsdagen, insisterte på at en militær operasjon med tysk deltakelse måtte finne sted i Hormuzsundet under dekning av EU (EU). "En koalisjon av villig under de facto amerikansk ledelse ville være juridisk og politisk vanskelig, og dens avtrappende effekt tvilsom." Generelt bærer Tyskland et spesielt ansvar her, som i alle europeiske spørsmål. "

Venstrepartiet spiller sitt vanlige forvirringsspill. Mens det for øyeblikket er mot å sende tyske soldater til Golfen under nåværende forhold, ønsker den ikke å utelukke en slik militær operasjon generelt.

I et intervju med Deutschlandfunk Radio sa Stefan Liebich, den utenrikspolitiske talsmannen for Venstrepartiet i Forbundsdagen: "Før vi handler militært, vil jeg vite hva som har skjedd." Siden Tyskland for tiden er medlem av FNs sikkerhetsråd, Utenriksminister Maas bør gå inn for “en uavhengig undersøkelseskommisjon.” Hvis man da visste hva som hadde skjedd, kunne man også få konsekvenser.

I likhet med de grønne ønsker Venstrepartiet bare å sende Bundeswehr-soldater inn i Hormuzsundet dersom de opptrer uavhengig av den amerikanske hæren og kjemper for rent tyske eller europeiske stormaktsinteresser. Hvis dette er garantert, kler det ut utenlandske intervensjoner av Bundeswehr som "middel for avtrapping" og "konsekvent fredspolitikk." Allerede i 2014 hadde Liebich kraftig tatt til orde for den tyske marines deltakelse i ødeleggelsen av syriske kjemiske våpen fordi dette uten tvil var en god ting.

Etter å ha avstått militært i den libyske krigen i 2011, er det tyske borgerskapet i dag bestemt på å være en del av en mye større krig mot Iran for ikke å bli lurt av dens imperialistiske rivaler og ikke å bli stående tomhendt i fordelingen av byttet .

Den viktigste oppgaven nå er å bygge en global antiwarebevegelse ledet av arbeiderklassen. Bare på denne måten kan kampen mot den herskende klasses krigssammenheng og dens sak, det kapitalistiske overskuddssystemet, føres. Arbeiderne i Europa og USA må forene seg med arbeiderne i Iran og Midt-Østen og kjempe for et internasjonalt sosialistisk perspektiv.

Loading