Forrige uke var en viktig erfaring for de som fortsatt måtte håpe at intensivert lobbyvirksomhet mot parlamentariske ledere skulle føre til et skifte i det australske etablissementets holdning, der de har nektet å opponere mot den USA-ledede forfølgelsen av den australske statsborgeren Julian Assange.

På onsdag holdt Assanges London-baserte forsvarsadvokat Jennifer Robinson møter med politikere i Australias politiske hovedstad Canberra, som også inkluderte en «arbeidsmiddag» med Anthony Albanese, lederen for Labor Party. Denne middagen etterfulgte et 10-minutters privat møte forleden uke mellom Albanese og John Shipton, Assanges far.

Inne i parlamentsbygningen ga Robinson en detaljert orientering til rundt 30 MP-er og medlemmer av deres staber, der hun forklarte i tydeligst mulige termer hva som står på spill for mediefriheten og demokratiske rettigheter i-og-med Trump-administrasjonens anklager mot WikiLeaks-grunnleggeren under spionasjeloven. Ifølge rapporter deltok MP-er fra den regjerende Liberal-National-Koalisjonen, så vel som fra Labor, Greens og noen «crossbenchers» på orienteringen.

Som Robinson forklarte begynte vendetten mot Assange i 2010 da WikiLeaks publiserte det knusende materialet som var lekket av den modige varsleren Chelsea Manning. Eksponeringene inkluderte den beryktede videoen «Collateral Murder», 90 000 fordømmende rapporter om den USA-ledede invasjonen av Afghanistan og 400 000 fra Irak-krigen [Afghan War Logs og Iraq War Logs], 800 evalueringsrapporter av fengslede i Guantanamo Bay, og 250 000 hemmelige diplomatmeldinger til det amerikanske utenriksdepartementet [Cablegate] som avslørte illegale drap, kuppkomplott, regimeendringsoperasjoner og masseovervåkning.

Forrige ukes intensive innsats i Canberra klarte imidlertid ikke å overbevise en eneste av politikerne til å opponere mot Trump-administrasjonens bestrebelser på å få utlevert WikiLeaks-grunnleggeren for å møte siktelser som kan se ham fengslet for livstid, eller til og med henrettet, for å ha avslørt disse amerikanske forbrytelsene.

Til tross for at han gikk med på et måltid med Robinson på en Canberra-restaurant, ga Albanese ingen uttalelser til mediene etter begivenheten, og han nektet å besvare en forespørsel fra WSWS om hans kommentar.

Labor Partys skyggejustisminister Mark Dreyfus, som hadde et separat møte med Robinson, videreførte støtten til operasjonen for å få styrt Assange til et amerikansk fengsel. «Mr. Assanges internering og enhver juridisk prosessering er gjenstand for aktuell vurdering i henhold til det britiske rettssystemet, og det ville være upassende å kommentere mens prosessen er i gang,» sa Dreyfus.

Assanges behandling av dette «britiske rettssystemet» har vært en juridisk narrespill, helt tydelig drevet av de britiske og amerikanske myndighetenes politiske agenda. Assange ble illegalt slept ut av Londons ekvadorianske ambassade, hvor han i 2012 ble innvilget politisk asyl, og han ble raskt samme dagen dømt til 50 ukers fengsel for mindre kausjonsanklager, etterfulgt av den britiske regjeringens nærmest øyeblikkelige autorisering av den amerikanske utleveringssøknaden.

Albanese og Dreyfus forble i stram takt med regjeringen til statsminister Scott Morrison. Morrisons kontor informerte på onsdag mediene at statsministeren ikke ville ta opp saken om Assange når han skulle være vertskap denne helgen for USAs utenriksminister Mike Pompeo og forsvarsminister Mike Esper, på de årlige Australia-USA ministersamtalene (Ausmin) i Sydney.

Morrison inntok samme posisjon i juni da han nektet å nevne Assanges situasjon da han møtte USAs president Donald Trump under G20-toppmøtet i Osaka.

Under sin orientering i parlamentsbygningen distribuerte Robinson et faktablad som demonstrerte at USA søkte å straffeforfølge Assange for «vanlig journalistisk aktivitet». Hun advarte: «Mr. Assange er i stor fare for brudd på menneskerettighetene dersom han blir utlevert til USA, og derfor er presserende politiske representasjoner høyst relevante og nødvendige i denne saken, gitt Australias forpliktelser for menneskerettighetene.»

Advokatens avsløring av denne juridiske perversjonen ble understreket samme dag da en amerikansk dommer avviste sivil-sak-søksmålet som Den demokratisk nasjonalkomitéen (DNC) hadde anlagt mot Assange, der han uttalte utvetydig at WikiLeaks’ publisering av lekkede dokumenter var essensiell journalistisk aktivitet beskyttet av det første endringstillegget til USAs grunnlov [First Amendment].

Likevel har ingen av parlamentarikerene som deltok på Robinsons orientering gitt noen offentlig kommentar, og den offentlige føderale kringkasteren Australian Broadcasting Corporation (ABC) og foretaksmediene la i vesentlig grad lokk på informasjon om begivenheten og om mangelen på ethvert svar.

Tausheten inkluderte Greens-senatoren Peter Whish-Wilson, som med-sponset parlamentetshusets orientering, sammen med Susan Templeman, som er Labor-backbench-MP [lav-rang-parlamentariker].

Etter orienteringen stilte Whish-Wilson ved siden av Robinson under en mediekonferanse, der han sa at Morrison «må ta opp saken om Assange» med Pompeo og Esper. «Han må bringes hjem,» uttalte Whish-Wilson.

Men hverken Whish-Wilson eller Templeman kom med noen støtteerklæring for Assange, eller med noen oppfordring til regjeringen om å gripe inn. Spurt av WSWS sa Whish-Wilsons talsperson at Greens [De Grønne] var «lavmælte» fordi «enhver omtale av Assange umiddelbart polariserer folk».

Denne responsen peker på bekymringer innen parlamentet over å si noe som helst som kan bidra til økende folkelig opposisjon mot Trump-administrasjonens utleveringsbestrebelser, og det australske politiske etablissementets villige medskyldighet i det.

Parlamentarikernes taushet er uløselig knyttet til deres forpliktelse til den australske styringselitens militære og strategiske allianse med USA.

Denne forbindelsen var tydelig neste dag da Albanese ble spurt på Sky News om helgens Ausmin-samtaler. «Jeg skal ha møte med Mr. Pompeo på søndag, og jeg ser frem til det møtet,» understreket han. «Jeg møter forsvarsministeren på mandag morgen. Den amerikanske alliansen er en viktig sak for Australia.» Albanese gjentok Labor Partys mangeårige tilslutning til den amerikanske alliansen som en sentral «pilar» i partiets utenrikspolitikk.

Sammen med Koalisjonen er også Labor og Greens opptatt av å dekke over sin egen direkte rolle, helt fra begynnelsen av, til støtte for forfølgelsen av Assange, først av Obama-administrasjonen og nå av Trumps Hvite hus.

Den Greens-støttede Labor-regjeringen til Julia Gillard banet veien for hver eneste australske regjering siden. Statsminister Gillard fordømte WikiLeaks’ publisering av hemmelige dokumenter som «illegal» og søkte å bistå amerikanske agenturers straffeforfølgelse av Assange, selv da amerikanske politikere og deler av mediene oppfordret til at han burde drepes.

Dessuten støttet Greens i 2012 trekk for å tilrettelegge for Assanges utlevering til USA dersom han skulle ha klart å komme seg tilbake til Australia. De stemte for Labor-regjeringens endringer i Australias utleveringslovgivning, for å tillate regjeringen å overstyre begrensningene for utlevering av personer anklaget for «politiske lovbrudd» mot utenlandske myndigheter.

Den forrige ukas begivenheter bekrefter at den australske regjeringen bare vil iverksette tiltak for å forsvare Assange så fremt den blir tvunget til det av en massebevegelse av arbeiderklassen.

Arbeiderklassens enorme makt internasjonalt må mobiliseres for å sikre løslatelsen av både Assange og Manning, og til forsvar av alle demokratiske rettigheter. Det er formålet med oppfordringen meldt av World Socialist Web Site for dannelsen av en Global forsvarskomité.