Russiske myndigheter fortsetter tilslaget mot opposisjonsprotester

Ved en ny protest fra den borgerlige liberale opposisjonen i Moskva på lørdag fortsatte russiske myndigheter sitt voldsomme tilslag, og arresterte minst 600 deltakere. Anført av pro-amerikanske opponenter mot president Vladimir Putin krever demonstrantene at opposisjonskandidater som har vært forhindret må bli oppført på valgsedlene til byrådsvalget i Moskva, som holdes den 8. september.

Russiske nyhetskilder antydet at deltakelsen i protesten på lørdag var lik den i forrige uke, da mellom 3 000 og 5 000 mennesker marsjerte gjennom sentrum av Moskva. Protesten ble møtt med en militærtype tilstedeværelse av den russiske nasjonalgarden og dens underavdeling, de paramilitære styrkene OMON, som resulterte i arresteringen av over 1 300 protesterende.

I likhet med den forrige protesten hadde den på lørdag heller ikke fått myndighetenes autorisering. Arrangørene kalte det offisielt en «spasertur». Mange av demonstrantene bar russiske flagg. Tilstedeværelsen av politi og paramilitære styrker var tilsvarende som i forrige uke, der det var minst like mange fra OMON og politistyrkene som det var demonstranter. Fly, enten fra den russiske nasjonalgarden eller fra politiet, fløy over bysentrum.

På Pushkin-plassen brukte OMON og politiet tåregass, de stengte flere sentrale t-banestasjoner og slo løs på demonstranter med køller. Det var flere rapporter om forbipasserende som ble voldelig arrestert. Blant dem var Alexander Sviderskyj, en duma-representant [parlamentariker] for det regjerende partiet Forent Russland og medlem av distriktsvalgkommisjonen, som ble pågrepet mens han luftet hunden sin i sentrum. I følge øyenvitner stormet OMON til-og-med en lokal McDonalds-restaurant, for å arrestere flere demonstranter som prøvde å stikke seg bort der.

Nezavisimaya Gazeta rapporterte at mange av de pågrepne fikk sine fingeravtrykk registrert og ble fotografert. Avisa sa at under opptakten til protestene var det trusler fra myndighetene om at unge menn som deltok kunne risikere å bli innrullert i militæret. Det offisielle antallet arresterte er 600, mens russiske aviser antyder at omtrent samme antall ble arrestert denne gangen som ved forrige ukes demonstrasjon, og det vil si godt over 1 000.

De fleste ledende skikkelsene i den liberale opposisjonen, deriblant den høyreorienterte Alexej Navalnyj, og de fleste valgkandidater som var utestengte fra valglistene, blant dem Ilya Jasjin og Lyubov Sobol, sitter nå fengslet og soner dommer på opptil 30 dager (i Navalnyjs tilfelle). Sobol ble dratt ut av en drosje og arrestert på lørdag mens hun var underveis til protestsamlingen. En av hennes medhjelpere ble pågrepet på fredag og siktet for å ha oppildnet til «masseuroligheter», en siktelse med strafferamme på inntil 15 års fengsel.

Fortsettelsen av det voldsomme tilslaget mot opposisjonsprotestene er et tegn på dyp politisk og sosial krise i Russland. Helt forutsigbart har pro-imperialistmediene i vesten hyllet protestene som en velkommen utfordring for Putins autoritære presidentskap. EU fordømte tilslaget mot protestene, og den amerikanske ambassaden i Moskva erklærte at lørdagens respons fra russiske myndigheters side «undergraver borgernes rettigheter til å delta fullt ut i den demokratiske prosessen».

Slike utsagn er tvers igjennom hyklerske. Regjeringene i både EU og USA er ansvarlige for voldelige tilslag mot protester i egne land, ikke minst mot tilhengere av den katalanske separatismen i Spania og mot gul-vest-protesterende i Frankrike. De har etablert konsentrasjonsleirer for immigranter og flyktninger. USAs president Donald Trump har oppildnet til fascistisk vold gjennom sine tweets og på sine politiske stevner, som har resultert i serien av masseskytinger de siste to ukene som krevde flere titalls menneskers liv.

Imperialistmaktene støtter ikke opposisjonsprotestene ut fra noen bekymring for demokratiske rettigheter, men fordi av alle fraksjoner innen det russiske oligarkiet samsvarer den liberale opposisjonens program tettest med vestlig imperialismes interesser.

I motsetning til hva nyhetsutløp som New York Times og Washington Post ønsker at leserne skal tro, har den såkalte liberale opposisjonen i Russland ingenting å gjøre med forsvaret av demokratiske rettigheter. Den taler for en seksjon av oligarkiet som oppsto fra restaureringen av kapitalisme i USSR, så vel som av sjikt av den øvre middelklassen som søker en tettere allianse med amerikansk imperialisme, og en personalutskifting i Kreml.

Figurer som Navalnyj, som i årevis har blitt preparert og opplært av Washington, har ikke gjort noen hemmelighet av deres støtte til den høyreorienterte Maidan-protestbevegelsen i Ukraina i årene 2013 og 2014, som kulminerte med det imperialiststøttede og fascistledede kuppet i februar 2014, som skjøv ut den pro-russiske presidenten Viktor Janukovitsj. Allianser med både pseudo-venstre og fascistiske krefter har i årevis vært gjengs kost for den russiske liberale opposisjonen.

Mens den liberale opposisjonen nylig har forsøkt å appellere til sosialt misbehag innen den arbeidende befolkningen, er den dypt fiendtlig innstilt overfor arbeiderklassens interesser og har mislyktes i å tiltrekke seg noen bredere støtte i befolkningen.

Tilslaget mot opposisjonen stammer delvis fra den ekstreme nervøsiteten innen Kreml for det eskalerende amerikanske krigspådrivet, spesielt i Midtøsten. En USA-ledet krig mot Iran ville destabilisere store regioner ved Russlands grenser og kunne være gnisten som utløser en ny verdenskrig, som ville trekke inn Russland og andre stormakter.

En initiell indikasjon på den destabiliserende virkningen av de siste amerikanske provokasjonene i regionen var antiRussland-protestbevegelsen som brøt ut i Georgia i juli, med ikke-så-subtil støtte fra USA. Protestene forårsaket en eskalering av spenningene mellom Russland og Georgia, og resulterte i en av de mest alvorlige krisene i relasjonene siden de to landene utkjempet en kort krig sommeren 2008 (se: «Spenninger mellom Russland og Georgia eskalerer, i parallell med Iran-krigskrisen» ).

Den desidert største frykten i Kreml er imidlertid at oppsvinget av klassekampen internasjonalt, en prosess som allerede har sett masseprotester på Puerto Rico og i Hong Kong, og store streiker i Mexico og på tvers av Europa, snart skal spre seg til Russland. Akseptvurderingene for Putin og det regjerende partiet Forent Russland har falt i løpet av det siste året. Millioner syder av raseri over regjeringens heving av pensjonsalderen, som er det mest vidtrekkende angrepet på befolkningens levestandarder på flere tiår.

Senest i forrige uke ga det offisielle statistikkbyrået Rosstat ut nye tall som vitner om en pågående vekst av ekstrem fattigdom i Russland. De som er klassifisert som «ekstremt fattige», hvilket betyr at de må leve for under 9 828 rubler i måneden (ca. NOK 1 340), utgjør nå 21 millioner, eller 14,3 prosent av befolkningen, som er opp fra 19,6 millioner i 2018.

Samtidig eide per 2016 landets øverste 10-prosent-andel 89 prosent av den totale husholdningsformuen, hvilket gjorde Russland til et av de mest ulike land i verden. Antallet individer i Russland som tilhører verdens rikeste én-prosent er anslagsvis 122 000, og det lever mer enn 79 000 dollarmillionærer i landet.

Med det voldelige tilslaget mot den liberale opposisjonens protester forsøker Kreml ikke bare å intimidere opposisjonen mot sosial ulikhet og andre saksanliggender, men også å forberede statsstyrkene på et tilslag mot fremveksten av masseopposisjon i arbeiderklassen.

Loading