På mandag bredte det seg streiker og protester over hele Hong Kong for femte påfølgende dag med demonstrasjoner. Protestene mot regjeringen har pågått i nesten to måneder, men de har fått en ekstra betydning etter hvert som arbeiderklassen har tilsluttet seg i åpen opposisjon.

Titusenvis av arbeidere meldte seg med i streiken på mandag, der både lærere og deltakere fra bygningsbransjen, private sikkerhetsforetak og ingeniørsektoren deltok. Rundt 2 330 flyplassarbeidere la også ned arbeidet på mandag, deriblant flygeledere, administrasjonsansatte og flyvertinner, over ei uke etter det tidligere sitt-inn-stevnet ble arrangert på Hong Kong International Airport. Som resultat ble mer enn 200 flygninger forsinket.

De protesterende arrangerte åtte demonstrasjoner på tvers av hele byen, deriblant i distriktene Admiralty, Sha Tin og Mong Kok. De sperret av veier og tog under morgenrushet, reiste barrikader og forflyttet seg rundt i byen, isteden for å bli igjen på ett sted. Cross Harbor Tunnel, som forbinder Hong Kong Island med Kowloon, ble blokkert for tredje gang siden lørdag.

Politiet responderte med tåregass. I noen tilfeller skjøt politiet på de protesterende med gummikuler, også uten forvarsel, fra de øvre etasjene i politibygninger. En mobb av menn med stenger angrep demonstranter ved North Point, nær Causeway Bay. Minst to biler kjørte inn i etablerte barrikader, og førte til personskader.

Angus Lo, en 35-år-gammel pilot som deltok i mandagens streik, fordømte Hong Kongs byrådsleder [Chief Executive] Carrie Lam, og sa: «Å fordømme volden er veldig enkelt. Du må komme med en løsning, du er byrådslederen. Dere må huske, alt som skjer i disse dager er i utgangspunktet fordi hun allerede den første dagen nektet å høre på oss.»

Kurt Yau, en 31-år-gammel lærer, uttalte seg om streiken: «Dette er en måte å stoppe folk fra å gå på jobb, og jeg tror det er nødvendig for å oppnå våre mål.» Elever fra videregåendeskoler deltok i demonstrasjonene sammen med sine lærere.

Hong Kongs Konføderasjon av fagforbund (CTU) støttet offentlig mandagens streik. Som alliert med pan-demokratene, Hongkongs offisielle opposisjon, har fagorganisasjonen imidlertid unndratt seg fra å kalle for en full generalstreik over hele byen, helt siden protestene begynte i juni. Streikene nå indikerte at arbeidere ser etter å få brutt ut av tvangstrøya pålagt av fagforeningene.

Arbeiderklassens bevisste inngripen er et tegn på at demonstrasjonene forflytter seg forbi de protesterendes opprinnelige krav, som omfatter den fullstendig tilbaketrekkingen av et kontroversielt lovfremlegg om utlevering og byrådsleder Carrie Lams avgang. Underliggende for protestene har vært byens dype sosiale krise, produsert av stagnerende lønnsutvikling, utbredt fattigdom og en kronisk mangel på rimelige boliger som tvinger hundretusener til å bebo trange og farlige ett-roms leiligheter, ofte bygd ulovlig og med få hensyn til sikkerhet.

John Carroll fra Hong Kong University snakket med CNN og sammenlignet de nåværende vedvarende demonstrasjonene med generalstreiken i byen og tilgrensende Guangzhou i 1925, da arbeiderorganisasjoner påvirket av Den russiske revolusjonen kontrollerte og administrerte store områder av byene. Mens det er betydelige forskjeller mellom i dag og 1925, var streikebevegelsen den gang åpningsskuddet for en revolusjonær omveltning på tvers av hele Kina, som bare ble beseiret som resultat av Stalins politiske retningslinjer.

Styringsklassene rundt hele kloden er dypt bekymret for den internasjonale arbeiderklassens inntreden inn i politikken, der den fremmer sine egne uavhengige krav til voksende økonomiske og sosiale kriser.

New York Times siterte i en bekymret artikkel Anthony Dapiran, en advokat og historiker i Hong Kong, som advarte: «For meg er det mest alarmerende at vi er på en knivsegg her – åpen respektløshet for politiet, politistasjoner blir målrettet. Vi er ved skjæringpunktet av det som kunne bli et generelt sammenbrudd av lov og orden. Det har ikke kommet dit enda, men regjeringen har ikke gjort noe for å stoppe det.»

Dette er en klar oppfordring til regjeringen i Hong Kong om å gjøre hva som enn er nødvendig for å få avsluttet protestene, før de spinner fullstendig ut av kontroll. Styringsklassen, enten det er i Asia eller i vesten, er seg meget vel bevisst at et utbrudd fra arbeiderklassens side i Hong Kong, eller hvor som helst ellers, kan oppfordre arbeidere andre steder til å iverksette tiltak for å kreve sine sosiale og demokratiske rettigheter.

Carrie Lam langet på mandag også ut, der hun ga uttrykk for frykten som eksisterer i Beijing. På en pressekonferanse uttalte hun: «Disse handlingene utfordret den nasjonale suvereniteten, truet ordningen med ‘ett land, to systemer’, og ville ødelegge byens velstand og stabilitet.» Lam advarte: «Denne tilnærmingen [med streiker], som noen mennesker sa var for å bringe følgeskader, ville skyve Hong Kong ut på en kurs uten vei tilbake.»

Beijing har gjentatte ganger advart mot enhver handling som utfordrer ordningen «ett land, to systemer», som ble etablert for Storbritannias tilbakelevering av Hong Kong til Kina i 1997. Den statseide avisa Global Times skrev på søndag, i en tilsløret henvisning til USA og Storbritannia, at «ulovlige aktiviteter som skjending av nasjonalflagget og vandalisering av emblemet, beviser at disse protestene som bruker utleveringslovfremlegget faktisk er en serie godt planlagte separatistbevegelser, forsterket av utenlandske krefter som utfordrer Kinas suverenitet over Hong Kong.»

Mens Washington og deres allierte ikke ville nøle med å bruke Hong-Kong-protestene for sine egne formål, der USA eskalerer sin økonomiske krig og militære oppbygging mot Kina, har Trump-administrasjonen hittil inntatt en relativt lavmælt tilnærming. USAs president Trump tilsluttet seg Beijing i forrige uke, i brennmerkingen av Hong-Kong-protestene som «opptøyer», og han ble lovprist for det i de kinesiske mediene.

En administrasjonsrepresentant i Washington som i forrige uke uttalte seg til Wall Street Journal, sa: «Det ble gjort klart nedover i rekkene at vi må være tilmålte om Hong Kong.» Med andre ord frykter Washington også spredningen av protester, som lett kunne bryte ut over hele USA slik de allerede har gjort på Puerto Rico.

Den veldig reelle faren er at Det kinesiske kommunistparti-regimet (KKP), som er bekymret for at bevegelsen skal spre seg til det kinesiske fastlandet, vil ty til militærmakt for å undertrykke protestene i Hong Kong – et trekk som kunne føre til et blodbad, som det skjedde som respons på protestene på Den himmelske freds plass [Tiananmen-torget] for 30 år siden. Arbeidere i Hong Kong kan bare forsvare seg ved å henvende seg til arbeidere på tvers av hele fastlandsKina, for en felles kamp på basis av et genuint sosialistisk perspektiv for å slåss for deres rettigheter mot det stalinistiske byråkratiet i Beijing og dets allierte i Hong Kong.

Som sådan er døra åpen for at militæret skal kalles inn for å få lagt ned demonstrasjonene i det som bare ville føre til et blodbad på nivå med massakren på Den himmelske freds plass, som også fant sted da arbeiderklassen rykket ut i åpen motstand mot det stalinistiske KKP og sistnevntes trekk for å gjenopprette kapitalismen i Kina.