Indias regjering ledet av hindu-overherredømme-partiet Bharatiya Janata Party (BJP) mønstrer et uforlignelig militær-sikkerhetstilslag i den omstridte regionen Jammu og Kashmir, for å kvele folkelig motstand mot de nakent illegale endringene den har innført for regionens regjering og relasjoner med sentralregjeringen.
BJP-regjeringen meldte tidlig mandag morgen, i det som utgjør et konstitusjonelt kupp, en presidesiell beordring der den strippet Jammu og Kashmir (J&K) – Indias eneste stat med muslimsk flertall – for den spesielle semi-autonome status J&K har hatt siden det uavhengige India i 1950 gjorde landets konstitusjon gjeldende. Regjering beordret deretter J&K oppdelt, og skilte ut det tynt befolkede men strategisk viktige Ladakh-området og forkynte at Ladakh og resten av J&K videre fremover ville utgjøre unionsterritorier med betydelig reduserte fullmakter. Som konsekvens har J&K blitt plassert under New Delhis juridisk-politiske tommelfinger, og underlagt landets strengt hinduistisk-kommunalistiske regjering.
Disse endringene understreker BJP-regjeringens reaksjonære antidemokratiske mål, unnfanget i hemmelighet og underhånden implementerte, i en konspirasjon orkestrert av statsminister Narendra Modi, hans håndlanger innenriksministeren Amit Shah, landets president Ram Nath Kovind – selv over lang tid en RSS-kader – og statsbyråkratiets, hærens og etterretningsagenturenes mest senior embetsrepresentanter.
Befolkningen i Jammu og Kashmir ble ikke varslet om de forestående endringene, og deres folkevalgte var heller ikke konsultert. Indias såkalte overordnede lov ble endret bak hele befolkningens rygg, også fordekt for opposisjonens mest fremtredende ledere – BJPs egne allierte i den regjerende Nasjonaldemokratiske alliansen (NDA). For å gi en pseudo-demokratisk ryggdekning for denne konspirasjonen besørget BJP deretter at parlamentet vedtok to lovfremlegg som støttet endringene for J&Ks konstitusjonelle status, statens grenser og regjering, men selv i parlamentet ble debatten begrenset til noen få timer.
Kashmir under beleiring
I ukene som ledet opp til mandagens kupp pøste BJP-regjeringen titusenvis av ekstra tropper inn i J&K under påskudd av at Pakistan-støttede, antiindiske opprørere var klare til å iverksette en storstreik.
Siden mandag har J&K-regionen vært gjenstand for en uforlignelig militær-sikkerhetsnedstengning, selv innen konteksten av det antiindiske opprøret som har rystet regionen og forverret indisk-pakistanske spenninger siden 1989.
Indiske myndigheter har avstengt all tilgang til internett, mobiltelefonnettet og den regulære fjernsynskrigkastningen. Skoler er stengt og store deler av J&K har blitt plassert under lovens Seksjon 144, en straffelovbestemmelse fra den britiske kolonitiden der alle forsamlinger av 4 eller flere personer er illegale. Minst ett hundre fremtredende politiske ledere er arresterte, deriblant de fremste talspersoner for den tradisjonelle pro-India delen av J&Ks muslimske elite. Det inkluderer de to tidligere statsoverhodene for J&K – [Chief Ministers] Mehbooba Mufti, partileder for People's Democratic Party (PDP) og Omar Abdullah, sjef for J&K National Conference (J&K NC) – og Sajjad Gani Lone, styrelederen for J&K People's Conference (J&K PC).
En øyenvitnerapport publisert på onsdag i pro-BJP avisa Indian Express, gir en rystende beskrivelse av dagens situasjon i J&Ks største by Srinagar: «(Kashmir-) Dalens forbindelser både med de nærliggende områdene og med omverden har blitt kuttet ... Innbyggerne er ikke tillatt utenfor sine nabolag. Administrasjonen har ikke engang utstedt portforbudstillatelser til sine egne ansatte, og sikkerhetspersonell godtar ikke offentlige ID-er som passersedler.
«Pressen er ikke velkommen. Det fleste av de fjernsynscrew som har fløyet inn, er parkert i et én-kvadratkilometer-stort område rundt Zero Bridge i byen ... De fleste regjeringsbygninger, skoler, høyskoler og domstoler har blitt okkupert av paramilitære styrker, fløyet inn fra utenforliggende områder ... Veier er stengt ... og de daglige nødvendigheter tørker ut i husstandene.»
De tre forfatterne av rapporten i Indian Express erkjenner at de de har hatt anledning til å snakke med, inkludert regjeringsansatte, i overveldende grad er i opposisjon til den indiske statens handlinger og at de frykter at den har til hensikt å «endre demografien i Jammu og Kashmir», for å «redusere befolkningens andel av muslimer».
De geostrategiske og innenrikspolitiske målene for Modis konstitusjonelle kupp
BJP-regjeringens angrep på Jammu og Kashmir har flere mål.
For det første er det ment å signalisere at New Delhi er fast bestemt på å få en rask slutt på Kashmir-opprøret på regjeringens egne vilkår, og at den er beredt til å avstå fra juridisk-konstitusjonelle normer for å oppnå det, og at regjeringen vil intensivere den «skitne krigen» - stinn av «forsvinninger» og summariske henrettelser – som den indiske staten har ført i J&K de tre siste tiårene.
Et andre, relatert mål er å styrke New Delhis hånd vis-à-vis både Pakistan og Kina. Det «konstitusjonelle angrepet» Modi-regjeringen har mønstret mot Kashmir, kompletterer luftangrepene den beordret dypt inne i Pakistan i slutten av februar, da angivelig som respons på et Pakistan-støttet terroristangrep. Dette angrepet og det påfølgende pakistanske flyangrepet som gjengjeldelse mot J&K, brakte Sør-Asias rivaliserende kjernevåpenbestykkede makter det nærmeste de har vært en fullskala krig siden 1971.
Med «full integrering» av J&K inn i De indiske unioner – til tross for delstatens internasjonalt anerkjente status som et omstridt territorium – kunngjør New Delhi at India ikke lenger vil akseptere Pakistans krav om at J&Ks status skal være del av enhver «fredsdialog» mellom Islamabad og New Delhi.
«Modi-regjeringen har tatt et risikabelt, men sårt tiltrengt skritt i landets langsiktige interesse,» skrev den tidligere indiske utenriksministeren Kanwal Sibal i Hindustan Times. «Nå er det ikke noe rom for å diskutere det ‘utestående saksanliggendet’ Kashmir med Pakistan i noen ‘helhetlig’ dialog, hvilket betyr at sannsynligheten for en gjenopptakelse av dialog for å normalisere relasjonene har blitt ytterligere svekket. Pakistan har blitt utflankert av India.»
Samtidig har India provoserende gjentatt sitt eget krav om suverenitet over «Azad Kashmir», den delen av det tidligere britisk-indiske fyrstedømmet Jammu og Kashmir som for nåværende kontrolleres av Pakistan. Jammu og Kashmir kom til å bli splittet som del av den kommunalistiske parteringen av Sør-Asia i 1947 og 1948, til den uttrykkelig muslimske staten Pakistan og det i overveiende grad hinduistiske India. Helt siden har Kashmir-tvisten stått i sentrum for den reaksjonære strategiske rivaliseringen mellom India og Pakistan – en rivalisering som har ført til fire kriger, og utallige grensesammenstøt og krigskriser.
Siden Modi kom til makten i 2014 har han gjort det klart at han er fast bestemt på å «endre spillereglene» overfor Pakistan, og at han er beredt til å kurtisere krig for å få det gjort. Han har omgitt seg med embetsrepresentanter kjent for å støtte «dristige» skritt mot Pakistan. Ajit Doval, Modis nasjonale sikkerhetsrådgiver, oppfordret kort før han ble utnevnt India til å respondere på ethvert fremtidig storskala terroristangrep fra Pakistans side med å oppstykke Pakistan. Doval erklærte: «Dere gjør nok et Mumbai, og dere mister Balochistan.»
Endringene i J&K er også rettet mot Kina. Offentlig har BJP-regjeringen rettferdiggjort utskillingen av Ladakh fra Jammu og Kashmir ved å peke på regionens etnisk-språklige sammensetning. (Majoriteten av befolkningen i Leh, ett av de to administrative distriktene, snakker ladakhi, som er et tibetansk språk, og de er buddhister.) Men, til-og-med de indiske mediene innrømmer at dette argumentet er et gjennomskuelig skalkeskjul.
Ladakh – som grenser til Pakistan mot nordvest og til Kinas «autonome regioner» Tibet og Xinjiang mot øst – har gjentatte ganger vært frontlinjer for Indias kriger, grensesammenstøt og -dueller med både Pakistan og Kina.
Ved utskillingen av Ladakh og – i direkte motsats til de nye Unionsterritoriene Jammu og Kashmir – til og med benekte regionen en valgt folkeforsamling og en valgt territorialregjering, gir New Delhi det indiske militæret den bredeste mulige arnestedet under Indias nåværende grunnlov, for å kunne utføre sine operasjoner fritt fra alt offentlig innsyn.
Kort etter at endringene i Ladakhs status ble offentliggjort ble de fordømt av Beijing, som bemerket poengtert at regionen er del av deres uavklarte grensekonflikt med India. New Delhi svarte med å fordømme Beijings innblanding i deres «indre anliggender» og gjentok innenriksminister Amit Shahs erklæring fra tidligere på dagen om at India fasholder sitt krav på alle territoriene i den nedlagte fyrstelige staten Jammu og Kashmir. Dette inkluderer også regionen Aksai Chin, som grenser til Ladakh, og som Pakistan overførte til Kina som del av en avtale fra 1963.
Et tredje sentralt mål for det indiske BJP-ledede statsimplementerte konstitusjonelle kuppet er å piske opp hinduistisk kommunalisme og krigshissersk nasjonalisme, for å intimidere og splitte arbeiderklassen og mobilisere de mest reaksjonære kreftene i det indiske samfunnet inn bak et intensivert press for pro-investor «reform», og en mer aggressiv forfølgelse av den indiske elitens stormaktsambisjoner. Opphevelsen av J&Ks konstitusjonelle spesialstatus og regionens «fulle integrering» inn i Den indiske union har vært sentrale krav fra hindu-høyre over flere tiår, og er en iboende del av deres prosjekt for å omdanne India til et hindu rashtra, eller en hindu-stat.
Indias styringselite har for det meste samlet seg bak det statlige overgrepet mot Jammu og Kashmir, selv om de innrømmet at det er et «terningkast», belagt med risiko. Opposisjonen anført av Congress Party kom initielt ut mot den juridiske-konstitusjonelle underordningen av J&K. Men ganske snart erklærte en rekke seniorfigurer, inkludert Jyotiraditya Scindia – ansett å være en favoritt til å etterfølge Rahul Gandhi som president for Congress Party – at de «i landets interesse» sto sammen med BJP på dette saksanliggendet.
En rekke regionale og kastebaserte partier har også gitt uttrykk for deres støtte, deriblant Bahujan Samaj Party (BSP), som er den politiske stemmen til Indias dalit-minoritet (tidligere De urørlige).
BJPs tråkking med jernsøvler på konstitusjonen, for å realisere et av de grunnleggende kravene fra hindu-høyre, har ikke forårsaket mer enn skyldsbetynget toing av hender i en del av den liberale pressen. Kommentaren fra Sanjaya Baru er typisk, en politikk- og strategikommentator som tidligere var generalsekretær for Føderasjonen av indiske handels- og industrikamre (FCCI). Baru sa: «Mens BJP kan ha hatt sine egne politiske beveggrunner for å ha truffet tiltakene partiet tok denne uka, har også den indiske staten sine beveggrunner. Etter å ha uttømt alle myke alternativer, har det blitt valgt en hard løsning. Det er betydningsfullt at de fleste politiske partiene, deriblant mange seniorledere fra Congress, har støttet regjeringens handling. De forsvarer ikke nødvendigvis regjeringen, men de forsvarer den indiske statens interesser.»
Krigsrumling
Mens Indias trekk i Jammu og Kashmir bare kan oppflamme relasjonene med Pakistan, og høyne spenningene i en region som kom nært ved å spinne ut i krig for mindre enn seks måneder siden, har reaksjonene fra vestlige regjeringer, fra USA og utover, vært dempet. Mandag meldte Washington en formalistisk appell til alle parter om ro.
En sentral kalkulering fra Indias side, i landets pådriv for å etablere seg som Sør-Asias regionale hegemon, er at Washington, Japan og Den europeiske union (EU) alle ser til India for å tjene som en militær-strategisk motvekt til Kina. I bytte mot amerikanske «strategiske tjenester», deriblant tilgangen til avanserte våpensystemer og anerkjennelsen av New Delhis ledende rolle i håndheving av overvåkningmyndighet over Det indiske hav, har India under Modi dramatisk økt det indisk-amerikanske militærstrategiske samarbeidet, til det punkt at India i økende grad tjener som en frontlinjetat i den amerikanske militærstrategiske konfrontasjonen med Kina.
Pakistan utviste på onsdag den indiske ambassadøren, høykommissær Ajay Bisaria, som respons på Indias provoserende skritt i Jammu og Kashmir, og suspendert bilateral handel og nedgraderte ytterligere relasjonene med India. Tidligere hadde Pakistans statsminister Imran Khan sagt at med opphevelse av J&Ks autonomi er et angrep på indiske sikkerhetsstyrker i India-kontrollerte Kashmir, som det i Pulwama i februar, «nødt til å skje»; samtidig som han gjentok Islamabads benektelse av enhver involvering i Pulwama-bombeangrepet. Den gangen refererte Modi-regjeringen, med amerikansk støtte, til Pulwama-angrepet som berettigelse for sine hensynsløse flyangrep inne i Pakistan.
I en tale til Pakistans parlament på tirsdag sa Khan: «Jeg kan allerede forutse at dette vil skje. Og igjen vil de forsøke å legge skylden på oss. De kan angripe oss igjen, og vi slår tilbake.»