Storbritannias reduserte vekst avrunder ei uke med økonomisk turbulens

Av Nick Beams
12 August 2019

Britisk økonomi erfarte en sammentrekning i andre kavartal, den første tilsvarende sammenhengen på syv år, i det som indikerer en oppbremsning av verdensøkonomien. Bruttonasjonalprodukt (BNP) falt 0,2 prosent i løpet av de tre månedene til-og-med juni, ned fra en økning på 0,5 prosent i første kvartal og under markedsforventningene om en flat utvikling.

Underliggende trender vist av fredagens data fra Det nasjonale kontoret for statistikk [Office for National Statstics], peker på muligheten for en ytterligere sammentrekning i tredje kvartal. Dette ville plassere Storbritannia i en resesjon, som er definert som to påfølgende kvartaler med økonomisk sammentrekning.

Nedgangen var over hele linja. Produksjonsbransjen falt med 2,3 prosent, foretaksinvesteringer falt med 0,5 prosent, og bygningsbransjen var ned med 1,3 prosent fra forrige kvartal. Veksten i servicesektoren, en av bærebjelkene i den britiske økonomien, avtok til 0,1 prosent, det laveste nivået på tre år.

Produksjonsdataene var påvirket av usikkerheten rundt Brexit. I første kvartal ble veksten styrket etter hvert som foretakene bygde opp sine varebeholdninger i forkant av den opprinnelige Brexit-fristen den 29. mars. Deretter tømte de dem da fristen ble forlenget til den 31. oktober, og endringer i varebeholdning trakk 2,24 prosentpoeng fra BNP-veksten for juni-kvartalet.

Husholdningenes forbruk økte med 0,5 prosent for kvartalet, og forventningen er at forbrukernes utlegg kan avverge nok en total sammentrekning. Det er imidlertid ikke bærekraftig på lengre sikt.

Som Tej Parikh, sjeføkonom ved Institute of Directors, sa til Financial Times: «Mens forbrukere har bidratt til å holde økonomien flytende, er det stadig mer bekymringsfullt at den underliggende veksten stort sett er fraværende.»

De britiske BNP-dataene endte ei uke med økende usikkerhet i finansmarkedene og en tiltakende frykt for en resesjon i vesentlige områder av verdensøkonomien.

Data fra Tyskland på eksport og produksjon viste at landets økonomi er betydelig påvirket av usikkerhetene skapt av handelskrigen mellom USA og Kina.

Den tyske innkjøpssjef-indeksen, en nøkkelindikator for økonomisk aktivitet, falt i juli til det laveste nivå på syv år. Aktiviteten i bygningsbransjen har falt for første gang på ni måneder, og svakheten i produksjon gjenspeiles nå i arbeidsmarkedet, der forventning om ansettelser har falt til det laveste nivå på seks år.

Den europeiske sentralbanken (ECB) er neste måned forventet å besørge ytterligere monetær stimulans, enten ved å ta basisrenta videre ned i negativt terreng (den er allerede minus 0,4 prosent) og/eller ved å gjenoppta sine oppkjøp av finansielle verdipapirer.

Men disse tiltakene vil gjøre lite eller ingenting for å bidra til vekst i realøkonomien. De vil ganske enkelt skape ytterligere forvrengninger i finansmarkedene, som denne uka så tyske statsobligasjoner handles med negative avkastninger over hele linja.

Lederartikler i de to verdensledende finansavisene Wall Street Journal og Financial Times har pekt på de forverrede trendene avslørt av forrige ukes begivenheter.

I en leder med tittelen «Europas høst av misnøye» bemerket WSJ at mens markedene «smeltet ned over handelskrigen mellom USA og Kina» treffer Europas økonomi «skliene».

«Nylige dystre data, og mer forventet, fremhever de foruroligende konsekvensene av president Trumps fiendtlighet til global handel – men også Europas kroniske nekting av å hjelpe seg selv.»

Det ble bemerket at det tyske fallet i industriproduksjonen for juni på 5,2 prosent år-for-år, var værre fordi det var del av en trend – sammentrekningen i den britiske økonomien, skuffende vekstresultater for Frankrike, og økende pessimisme i Italia.

I avisas redaksjonelle kommentar sa Financial Times at volatiliteten i finansmarkedene var tilbake med «full styrke», der globale aksje- og obligasjonsmarkeder gikk inn i «svalestup» fordi håp om en vedvarende våpenhvile i handelskrigen mellom USA og Kina forduftet.

«Global økonomisk vekst er også satt til å avta. Enda verre, beste-scenarioet for verdensøkonomien er nå ganske enkelt status quo,» sto det i Financial Times.

Finansmarkedene iverksatte en delvis korrigering i den siste delen av uka. Enhver tilbakevending til tidligere normer er imidlertid usannsynlig, fordi Kinas beslutning om å la sin valuta gli forbi syv renminbi [yuan] til dollaren, og den «påfølgende, usammenhengende beslutningen fra det amerikanske finansdepartementet om å utpeke Kina til en valutamanipulator» hadde skapt et «nytt og ustabilt bakteppe for de globale markedene».

Mens det som Financial Times kalte «august-omveltningen» signaliserte at «ikke alt er bra i den globale økonomien», opprettholdt den lederen utsiktene til at det ikke handlet om verdensøkonomiens «stup ut i resesjon».

Men dette var knapt et tillitsvotum. Det ble bemerket at de geopolitiske spenningene som står i veien for «helhetlig økonomisk politikk er sjiktet på toppen av økonomien. Stigende proteksjonisme betyr at tidligere USA-ledet koordinert politikk for å gjenopprette global økonomisk orden, ikke vil bli gjentatt.»

Lederen konkluderte med at sentralbanker ikke ville ha annet valg enn å gripe inn i en situasjon der en fjerdedel av verdens obligasjonsbeholdninger gir negative avkastninger, og med mer kommende. «I fravær av et solid anker, ligger det et svært røft tokt forut.»

Uka ble avsluttet med klare indikasjoner på at enhver løsning på handelskrigen mellom USA og Kina – en av de umiddelbare årsakene til både økonomisk turbulens og økonomisk nedgang – er lenger unna enn noen gang.

USAs president Trump sa at samtaler med Kina planlagt for neste måned kan bli kansellert. Samtalene var allerede i tvil etter Trumps trussel om å innføre en 10-prosent tariff på kinesiske varer til en ytterligere verdi av $ 300 milliarder [NOK 2,668 billioner] fra den 1. september.

«Vi får se om vi holder møtet i september eller ikke,» sa Trump til reportere. Han sa at de to landene fortsatt hadde «en åpen dialog», men at USA «ikke var beredt til å slutte en avtale».