ABC-documentaren «»Helt eller kjeltring»: Undergraving av forsvaret for Julian Assange

En todelt dokumentar om Julian Assange produsert av statseide Australian Broadcasting Corporations (ABC) program «Four Corners», kringkastet i forrige måned, har med rette blitt fordømt av prominente størrelser i forsvarskampanjen for den forfulgte WikiLeaks-utgiveren.

Programmet ble kringkastet under betingelser der den australsk statsborgeren Assange, som er fengslet i Storbritannia og i februar neste år blir stilt for retten for sanksjonering av hans utlevering til USA på spionasjeanklager, samtidig som Trump-administrasjonen har fengslet den modige varsleren Chelsea Manning på ubestemt tid, for å nekte å vitne mot Assange.

Produksjonen var et forsøk fra ABC på å undergrave kampen for en uavhengig politisk bevegelse som krever begges umiddelbare løslatelse.

Julian Assange arresteres av britisk politi den 11. april

Filmskaperen og journalisten John Pilger, en velkjent offentlig talsmann for Assange, fordømte dokumentaren «Four Corners» som en «bakvasking som gir seg ut for å være journalistikk», med «uberettigede fornærmelser, unnlatelser og en underdaninghet til maktens løgner som utgjør en lærebokmodell i moderne propaganda».

Jennifer Robinson, et medlem av Assanges juridiske team siden 2010, gikk med på å la seg intervjue i dokumentaren. I et intervju etter at den første delen var sendt sa hun til ABC Radio National: «Det skulle være et program om forfølgelsen av Julian Assange. I stedet ble det en påtale av hans personlighet.»

Som Robinsons og Pilgers kommentarer indikerer var ikke «Four Corners» først og fremst opptatt av betydningen av de journalistiske avsløringene som ble publisert av WikiLeaks, eller av de demokratiske rettighetene som står på spill i den ni-år-lange USA-ledede vendettaen mot Assange. Hoveddelen av programmet bestod snarere av å gi en plattform til representanter for organisasjoner som har bakvasket, svertet og marginalisert ham.

Disse omfattet Alan Rusbridger, den tidligere Guardian-redaktøren; Scott Shane, New York Timeskorrespondent for nasjonalsikkerhet; Neera Tanden, Det demokratiske partiets rådgiver for tidligere amerikanske utenriksminister og 2016-presidentkandidat Hillary Clinton; og Clinton selv. Programmet presenterte også den forbitrede tidligere WikiLeaks-ansatte Daniel Domscheit-Berg, som WikiLeaks avsluttet sitt forholdet med i september 2010, og som siden har gjort en mediekarriere av å fordømme sine tidligere kolleger.

Slike menneskers uttalelser ble brukt av «Four Corners» for å underbygge hele programmets ondartede undertekst: at Julian Assange rundt hele verden i beste fall bør betraktes som tvilsom, og i verste fall som kriminell, og at han ikke en gang fortjener sympati, og langt mindre noen aktiv politisk støtte. Denne posisjonen ble formidlet i dokumentarens tittel «Helt eller kjeltring» [‘Hero or Villain’].

Assange ble beskyldt for å være en «informasjonsanarkist» (Rusbridger), han manglet et «moralsk kompass» (Shane), «litt megaloman ... litt narsissistisk» (Rusbridger), «gikk til sengs med den russiske regjeringen» (Shane), «et redskap for russisk etterretning» (Clinton) og «en sentral årsak til at Trump ble valgt» (Tanden).

«Four Corners» og den ansvalige produsenten Sally Neighbour brukte deres egen reporter Michael Brissenden til å kaste patetiske bakvaskelser inn i miksen, om at Assange utviste «merkelig oppførsel» og hadde «tvilsomme hygienestandarder».

Påstandene om at Assange ikke fortjener å bli forsvart, på grunnlag av den ene eller den andre falske eller overdrevne påstanden, har vært berettigelsen anvendt av ei rekke politiske organisasjoner og foretaksmedier, for å innrette seg på linje med den amerikanske staten og forbli tause, samtidig som ytringsfriheten – og selve eksistensen av uavhengig og kritisk journalistikk – kommer under et historisk angrep.

I den sammenhengen er det bemerkelsesverdig at ABC ikke følte at de kunne gi noen troverdighet til påstandene fremsatt i Sverige i 2010 om at Assange var under mistanke for å ha begått seksualovergrep. Som «Four Corners» følte seg forpliktet til å bemerke ble Assange aldri siktet for noe lovbrudd. De svenske påtalemyndighetene droppet saken for mer enn to år siden.

Innen da hadde imidlertid karaktermordet tjent sin dystre hensikt. Et helt sjikt av falske «venstrister» anvendte de falske beskyldningene for å forlate ethvert forsvar av Assange. Han ble i juni 2012 tvunget til å søke politisk asyl i Ecuadors lille ambassade i London, for å unngå utlevering til Sverige, og en videre overføring til USA. Assange er for øyeblikket fengslet i Storbritannia, utelukkende på anklagen om å ha overtrådt kausjonsvilkårene pålagt av britiske domstoler da han sloss mot det svenske narrespillet.

Kommentarene fra Jennifer Robinson som «Four Corners» innlemmet i programmet, og fra nåværende WikiLeaks-sjefredaktør Kristinn Hrafsson og Chelsea Mannings advokat Nancy Hollander, ble generelt stilt opp mot andre bakvaskelser av Assange.

Disse inkluderer:

  • En insinuering fra Domscheit-Berg om at Assange anvendte Manning, og utsatte henne for fare ved å innhente lekket informasjon fra henne da hun var en menig i US Army som tjenestegjorde i Irak.

Hollander og Hrafsson understreket at Manning ikke ble oppmuntret eller presset av noen, og allerede hadde lastet ned alle sine filer før hun kontaktet WikiLeaks. Hun holdes nå fengslet på ubestemt tid etter ordre fra en amerikansk dommer, fordi hun har nektet å endre standpunkt og avgi falsk vitneforklaring mot Assange.

  • At Assange var likegyldig til «skader» forårsaket av publiseringen av lekkasjene, og hadde «blod» på hendene.

Hrafsson bemerket at det aldri har blitt fremlagt noen slike bevis. Dessuten avslørte Manning-lekkasjene tøylesløse krigsforbrytelser, deriblant massedrap av sivile utført av det amerikanske militæret og USAs allierte, i Afghanistan og Irak. Spørsmålet som ikke ble stilt av «Four Corners» – til Clinton, til andre personer som tjenestegjorde i den amerikanske regjeringen, eller til etablissementsmedienes representanter – er hvorfor ingen amerikanske og allierte politiske eller militær ledere har blitt siktet og stilt for retten.

Foretaksmedienes medskydighet i beskyttelsen av krigsforbrytere ble understreket da Shane berettet om New York Times’ respons på de fordømmende amerikanske diplomatmeldingene som var i WikiLeaks’ besittelse. «Jeg mener å huske jeg begynte med å ringe til Det hvite hus og fortelle dem, ‘Forresten, vi har en kvart million diplomatmeldinger’, og at de ble en smule foruroliget,» sa Shane. Sammen med sin sjef for Washington-kontoret og nok en redaktør, dro Shane rett til Det hvite hus for å møte et «skurkegalleri» av senior embetsrepresentanter fra utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og etterretningstjenestene, for å diskutere hvordan man skulle sensurere publiseringen av materialet.

  • At WikiLeaks ikke burde ha publisert e-postmeldingene fra Det demokratiske partiet under 2016-presidentvalget fordi de angivelig var hacket av russisk etterretning, med den hensikt å skade Clinton og sikre valgseieren til Donald Trump. Neera Tanden hevdet: «WikiLeaks var en sentral årsak til at Trump ble valgt.»

Tandens og lignende påstander er krass propaganda.

For det første, som Robinson og Hrafsson antydet, har Assange heftig beskyttet WikiLeaks’ uavhengighet og han har offentlig benektet at lekkasjenes kilde var russisk etterretning.

Dessuten var e-postmeldingene som var lekket fra Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) og fra Clinton-kampanjedirektøren John Podesta, i seg meget nyhetsverdige, uavhengig av kilden, og publiseringen av dem var åpenbart i allmennhetens interesse.

E-postmeldingene fra DNC viste at partiapparatet hadde bestrebet seg på å rigge partiets primærvalg mot Clintons rival, den selvutnevnte sosialisten Bernie Sanders, som hadde samlet seg bred støtte ved å fordømme sosial ulikhet og etterlyse en «politisk revolusjon» mot «milliardærklassen». Podesta-e-postmeldingene inneholdt private taler holdt av Clinton for foretaksgrupper, der hun skrøyt av sin rolle for iverksettingen av den USA-ledede krigen mot Libya – som kostet rundt 40 000 menneskeliv, og kastet landet ut i kaos – og hennes beredskap for å tilfredsstille finanselitens krav.

DNC-lekkasjene varslet velgerne om hva som skjedde bak kulissene og fremtvang toppfunksjonærers oppsigelser. Det var bare Sanders’ nekting for å kreve at Clinton gikk av, på partikonferansen i juli, som muliggjorde at hun uten utfordring kunne vinne nomineringen som partiets presidentkandidat. Podesta-e-postmeldingene kastet ytterligere lys over den reaksjonære, militaristiske og pro-big business karakteren til Clintons valgkampanje.

Ansvaret for at millioner av mennesker nektet å stemme for Clinton hviler helt og holdent på hennes politikk og egen forhistorie. Trump klorte seg til presidentskapet på grunn av pro-foretak-historikken til Obama-administrasjonen, den lave valgdeltakelsen og på særegenhetene i det amerikanske valgsystemet med en electoral college [o. anm.: statenes valgrepresentanter, som faktisk utnevner presidenten].

For sin del etterlot Assange ingen tvil om sin holdning til både Clinton og Trump. Han erklærte at valget mellom de to høyreorienterte representantene for USAs foretaksoligarki var som å velge mellom «syfilis og gonoré». «Four Corners» siterte ikke den uttalelsen, og heller ikke noe annet der Assange gjorde klart sin motstand mot de politiske retningslinjene til Trump.

Dokumentaren er i tråd med likegyldigheten, eller den direkte fiendtligheten som ABC har vist mot Assange over en lengre periode. I 2012 produserte «Four Corners» en vel-undersøkt granskning som bidro til [engelsk tekst] å avsløre løgnene og konspirasjonene bak påstandene om at Assange hadde begått seksuelle misgjerninger.

Etter at Assange søkte politisk asyl i den ekvadorianske ambassaden innordnet ABC seg imidlertid med den offisielle australske linja til daværende Greens-støttede Labor-regjering ledet av Julia Gillard, om at han måtte «stå for retten». Siden 2016 har ABC fremmet det uredelige, pro-Clinton-narrativet om at WikiLeaks tjente Russland og Trump.

Ingen representanter for Labor Party eller den nåværende Koalisjonsregjeringen ble intervjuet av «Four Corners» om hvorfor de har nektet å forsvare en forfulgt australsk statsborger.

Det er liten tvil om at et stort påtrykk for produksjonen av «Helt eller kjeltring» er den voksende kampanjen internasjonalt som kjemper for Assanges frihet. De som har utbredt løgnene om Assange er nervøse, og rasende, over at deres medskyldighet blir både motarbeidet og avslørt.

I Australia har Socialist Equality Party (SEP) organisert en serie offentlige demonstrasjoner med krav om en øyeblikkelig australsk regjeringsintervenering for å sikre hans ubetingede rett til å vende tilbake til hjemlandet med en garanti mot utlevering til USA, og partiet har fordømt det politiske etablissementet, fagforeningene og foretaksmediene for deres oppgivelse av en australsk utgiver og journalist. ABC har sensurert enhver dekning av disse proteststevnene, og de fleste av tiltakene som andre organisasjoner og enkeltpersoner har tatt for å forsvare Assange.

Del av en SEP-protestsamling i Sydney i forrige måned

ABCs nyhets-blackout av støtten til Assange vitner om statskringkasterens pågående medvirkning i bestrebelsene på å få styrt WikiLeaks-grunnleggeren til ei fengselscelle for resten av hans liv, eller det som verre er. Et nylig eksempel var hvordan ABC og medier internasjonalt bare så vidt, og i forbifarten nevnte den fordømmende rapporten publisert i mai av Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, og hans brev til regjeringene i USA, Storbritannia, Sverige og Ecuador, som fordømmer deres «kollektive forfølgelse» av Assange.

Ved å stille opp bak vendettaen mot Julian Assange har ABC bidratt til å etablere et politisk klima der alle medier som publiserer lekkede statshemmeligheter kan undertrykkes.

Den 5. juni, mens «Helt eller kjeltring» fremdeles var i produksjon, raidet det føderale australske politiet ABCs Sydney-kontorer på jakt etter bevis for publiseringen av lekkasjer som eksponerte australske krigsforbrytelser i Afghanistan. «Four Corners» kom ikke med noen henvisning til dette raidet, selv om det kan bli reist tiltaler mot ABC-journalister.

Mens innsatsen i kampen for demokratiske rettigheter høynes tjener karakteren av dokumentaren «Four Corners» til å understreke at forsvaret for Assange, Manning og alle andre forfulgte journalister og aktivister må utvikles i bevisst opposisjon til, og uavhengig av alle deler av det offisielle etablissementet, inkludert dets medier.

Loading