De amerikanske mediene fortsetter, stort sett uten hell, å bagatellisere formodninger om at det var noe mistenkelig ved finansmannen Jeffrey Epsteins dødsfall i Metropolitan Correctional Center (MCC) i New York City den 10. august. Epstein ble holdt i anlegget i påvente av rettssaken for anklager om organisert sexhandel.

Etter dager med hesblesende dekning fjernet både New York Times og Wall Street Journal Epstein-historien fra forsidene for tirsdagens papirutgaver. Faktisk var den offisielle beordringen blitt meldt: dette er ikke lenger noe som skal oppta allmennheten.

Samtidig har imidlertid de kjente fakta rundt multimillionærens død blitt «besynderligere og besynderligere». Eksempelvis rapporterte CBS News på tirsdag at «en kilde familiær med situasjonen» hadd fortalt fjernsynsnettverket at «morgenen for Jeffrey Epsteins død var det roping og skriking fra hans fengselscelle».

I tillegg opplyste en representant for fangevokternes fagforening til mediene at en av Epsteins voktere den fatale natta ikke var en regulær fengselsbetjent, men ifølge Associated Press «en erstatter som hadde blitt presset til tjeneste pga. bemanningsmangel». AP førte en rapport om at den vakthavende vokteren ved MCC «ble fjernet… og to voktere som skulle se til finansmannen ble satt i permisjon mens føderale myndigheter undersøker dødsfallet». Nyhetsbyrået trekker av dette den konklusjon at det føderale fengselet «kan ha forkludret sitt ansvar for å forhindre at den 66-år-gamle Epstein skadet seg selv».

Kongressrepresentantene Jerry Nadler (demokrat, New York) og Doug Collins (republikaner, Georgia), ledere for justiskomitéen i Representantenes hus, adresserte på mandag et brev til fengselsetaten [Federal Bureau of Prisons] der de stilte en serie spørsmål om etatens program for forebygging av selvmord, forholdene ved MCC og detaljer om Epsteins fengslingsomstendigheter. Nadler og Collins utba seg informasjon om overvåkningen av Epstein da han var underlagt selvmordsovervåkning «og da han ikke var underlagt selvmordsovervåkning, inkludert ... antallet kriminalomsorgsbetjenter som var satt for å overvåke ham, og hyppigheten og arten av kontroll og sjekking, eller fengselvokternes kontakt med Mr. Epstein».

De skrev også: «Vennligst beskriv omstendighetene rundt Mr. Epsteins innesperring, inkludert om han ble holdt alene i hele perioden av sin fengsling eller sammen med andre innsatte, og forholdene i cella eller cellene der han var innesperret.» Kongressrepresentantene spurte også om «de enkelte kriminalomsorgsansvarlige som hadde ansvar for å overvåke Mr. Epstein den 9. og den 10. august, spesifikt med hensyn til hvor lenge de hadde vært på sine vakter ved tidspunktet da Mr. Epstein hadde blitt funnet i si celle, ut å gi svar fra seg». Igjen er implikasjonen av spørsmålene fra Nadler og Collins at Bureau of Prisons «forkludret» Epsteins varetekt.

De amerikanske mediene bryr seg ikke om å opprettholde muligheten for falskt spill, mens nettopp dét har kommet til å oppta veldig mange. Epstein var assosiert med mektige, farlige mennesker, fra Wall Street til Det hvite hus, fra Storbritannias kongefamilie til en tidligere israelsk statsminister. Den potensielt beskjemmende eller kriminelle karakteren av disse forbindelsene, som kunne ha fremkommet for en åpen rett, besørget vesentlige insentiv for Epsteins eliminering.

Det var så absolutt nervøsitet i styringseliten. Hva ville en Epstein-rettssak ha avslørt om den nåværende «livsstilen til de rike og berømte»? Skitten som sannsynligvis ville ha komme ut, ville bare ha oppmuntret arbeiderklasses raseri, og til og med til sosialt opprør. De-rådende-makter overalt, med deres kollektive dårlig samvittighet, lever dag-til-dag i forventning om at den andre skoen eksplosivt skal falle.

Om ikke disse generelle betraktningene var tilstrekkelige til å generere skepsis til den offisielle beretningen om «tilsynelatende selvmord», er som nevnt de umiddelbare omstendighetene mistenkelige nok. Mediedekningen har en nesten uunngåelig schizofren karakter: mens de forskjellige nyhetsmediene på den ene siden avviser «konspirasjonsteorier», er sakens fakta så besynderlige og urovekkende at kommentatorene, på den annen side er nødt til å innrømme at noe ubeleilig og uvanlig kan ha skjedd.

For eksempel uttrykker en lederartikkel i Newsday («Spørsmål om Jeffrey Epsteins død fordrer svar») misbehag over noen dager der «konspirasjonsteorier fikk fri flukt» og som bare oppmuntret til slike «teorier», der de listet opp sin egen beretning av de usannsynlige fakta: «Hvordan er det mulig at Epstein døde i føderal forvaring i Metropolitan Correctional Center på nedre Manhattan? Han hadde forsøkt å drepe seg selv i fengselet i juli, har fengselsmyndighetene sagt, men ble tatt av selvmordsovervåkning den 29. juli. Etter det skulle han egentlig hatt en cellekamerat, men hadde ikke det. Han skulle sjekkes ofte av fengselsvoktere, men ble ikke det den natta han døde – to av disse betjentene var på overtidsskift, én av dem for den fjerde eller femte påfølgende dagen. Beslutningen om å oppheve selvmordsovervåkningen av Epstein var tvilsom. Det var også unnlatelsen av en tilstrekkelig overvåkning av Epstein, om forsømmelsen så var tilfeldig eller forsettlig.» Er det nødvendig å si at den «forsettlige» forsømmelsen som det reises spørsmål om her, i så fall vil utgjøre kriminell medvirkning?

På samme måte gikk John Cassidy i New Yorker inn for, fra overskriften og ut, en nedtoning av mistanker, men han endte til slutt bare med å utdype dem. I artikkelen «Jeffrey-Epstein-konspirasjoner og de mystiske dødsfall av de rike og ruinerte» forsikret Cassidy først sine lesere: «Basert på det vi nå vet, ser det ut til at Epstein drepte seg selv i cella si i Metropolitan Correctional Center, på lørdag morgen, og at ingen andre var involvert.»

Etter den intetsigende påstanden om at selvmord «passer til fakta som har blitt bekjentgjort så langt», og at det «også passer til det vi vet om Epsteins psykologiske profil», følte forfatteren seg likevel forpliktet til å spekulere høylydt: «Kunne noen som jobber for Epstein ha kommet seg til den vakthavende, eller til den som traff beslutningen om selvmordsovervåkningen og til vokterne? Gitt måten den tidligere saken ble løst på, i 2008, og lista over navn som har blitt assosiert med Epstein, må en slik mulighet etterforskes, enn så utrolig den høres ut.»

En skribent for Pittsburgh Post-Gazette funderte på «om de som vurderte at Epstein ikke utgjorde noen fare for seg selv, hadde underliggede beveggrunner eller ganske enkelt var inkompetente».

Stephen Colbert, CBS’ late-night-talk-show-vert og en vedvarende kyniker som i månedsvis ukritisk videreformidlet Det demokratiske partiets langt mer absurde påstander om russisk innblanding i 2016-valget, hevdet på tirsdag at Epsteins død har «satt i gang ei vill bølge av konspirasjonsteorier på nettet, den slags ting som bare ustabile tumsinger i tinfoil-hatt kunne klare å tro». Colbert, som en-god-del andre, brukte Donald Trumps deling av en tweet og en video som antydet at tidligere president Bill Clinton og tidligere utenriksminister Hillary Clinton var ansvarlige for Epsteins død, som redskap for å grumse til vannet.

Generelt meldte late-night-komikerne seg, som de har for vane, inn på den generelle etablissementslinja. Trevor Noah, Colberts late-night-motpart med The Daily Show, en annen antiRussland-propagandist, latterliggjorde også «konspirasjonsteorier», før han erkjente at han forsto hvorfor folk var mistenksomme: «De sjekket ikke inn på Epstein og de tok ham av selvmordovervåkning. Hvorfor? Vel, jeg er ikke en ekspert på psykologi, men når en person prøver å begå selvmord, så tror jeg ikke at to ukers fengsling plutselig skulle forbedre deres utsyn på livet.»

New York Times og resten av de vesentlige mediene er spesielt engstelige og mismodige fordi deres versjon av Epsteins bortgang i det store og hele mistros. Det er faktisk en gjennomgående skepsis til myndighetenes forklaringer på nesten enhver betydelig sosial- eller naturkatastrofe.

Den alvorlige faren for styringsklassen er at brede lag av befolkningen ikke lenger stoler på de offisielt sponsede «portvokterne» i de vesentlige avisene og fjernsynsnettverkene. De har begynt å se gjennom de velbetalte lakeiene som fyller redaksjonene til Times, Washington Post, Wall Street Journal og fjernsynsnyhetsprogrammene. Og det er en helt sunn utvikling.