Wall Street stuper av frykt for en global resesjon

Av Nick Beams
16 August 2019

På onsdag opplevde de amerikanske aksjemarkedene sine største fall for året, med klare tegn på en tiltakende finanskrise og en markant global økonomisk oppbremsning, med økte utsikter til en resesjon.

Markedsindeksene på Wall Street åpnet betydelig ned og fortsatte å falle utover dagen. Dow endte ned 800 poeng, eller 3 prosent, S&P 500 falt 2,9 prosent og den teknologitunge Nasdaq-indeksen falt mer enn 3 prosent.

Det var et knippe av flere sammenfallende faktorer som bidro til markedsfallet: klare tegn på en global sammentrekning; det fortsatte fallet i obligasjonsrentene; en voksende erkjennelse av at monetær stimulans fra verdens sentralbanker ikke kommer til å besørge noe oppsving i verdensøkonomien; en finanskrise i Argentina; den pågående handelskrigen mellom USA og Kina; politisk ustabilitet i Europa, eksemplifisert av Brexit-krisen og sammenbruddet av den italienske regjeringen; og veksten av sosial opposisjon i arbeiderklassen, eksemplifisert av de 10 ukene med protester og demonstrasjoner i Hong Kong.

Handelsdagen åpnet til nyheten om at den tyske økonomien i andre kvartal opplevde en reduksjon på 0,1 prosent, etter den tilsvarende oppbremsningen i Storbritannia, som satte begge økonomiene i utsikt for en resesjon, definert som to kvartaler på rad med negativ vekst. Nedgangen i Tyskland var en kraftig reversering fra første kvartal, da økonomien ekspanderte med 0,4 prosent.

Hovedårsaken til nedgangen var sammentrekningen i eksportene, som gjenspeiler usikkerheter som følge av handelskrigen mellom USA og Kina, og den skjerpede kampen om markeder i bilindustrien, som den tyske økonomien er sterkt avhengig av. Det er ingen tegn til en oppgang, og en undersøkelse av finansanalytikere utgitt på tirsdag viste at det økonomisk sentimentet hadde falt til det laveste nivå siden finanskrisen i euroområdet i 2011.

Jobbmarkedet er ned. Bare 1 000 nye arbeidsplasser ble opprettet i juni, sammenlignet med gjennomsnittet på 44 000 de siste fem årene, etter at en rekke storforetak nå har begynt å innføre korttidsarbeid.

Effekten av handelskonfliktene på produksjon var også reflektert i data fra Kina, som viste at industriproduksjon med merverdi i juli økte med 4,8 prosent, sammenlignet med en økning på 6,3 prosent for juni, som var under markedsforventninger om en vekst på 5,9 prosent.

Et av de viktigste utviklingstrekkene i gårsdagens uro var fremveksten av den inverterte rentekurva for avkastningen i obligasjonsmarkedene. Dette refererer til en situasjon der avkastningen på statsobligasjoner med lang utløpstid faller under avkastningen på obligasjoner med kortere utløpstid. Fenomenet blir sett som en av de mest nøyaktige indikatorene for kommende lavkonjunktur, da investorer søker en «trygg havn» i statsobligasjoner med lengre utløpstid, og dermed presser opp obligasjonskursen samtidig som det senker renteavkastningen.

På onsdag gikk gapet mellom avkastningen på statsobligasjoner med to- og tiårs utløpstid, både i USA og Storbritannia, inn i negativt terreng. Det er første gang dette har skjedd i USA siden 2007, under oppløpet til den globale finanskrisen og den påfølgende resesjonen.

Sentralbanker over hele verden øker enten de økonomiske stimulansene eller de forbereder seg på det. US Federal Reserve [den amerikanske sentralbanken] satte ned renta med 0,25 prosentpoeng i forrige måned og er satt til å gjøre det igjen i september, med økende forventninger i finansmarkedene om at Fed kan redusere renta med 0,5 prosent. Den europeiske sentralbanken (ECB) har også indikert at den er innstilt på å innføre mer monetær stimulans neste måned, enten ved å kutte rentene ytterligere eller ved å ekspandere sitt program for oppkjøp av verdipapirer.

Men det er en klar erkjennelse av at de forskjellige formene for monetær stimulans praktisert av verdens sentralbanker siden finanskrisen i 2008, innført med påstanden om at det i siste instans ville bidra til den økonomiske veksten, har liten eller ingen effekt på realøkonomien, og at sentralbankene «skyver på ei snor» – et begrep først utviklet under Den store depresjonen på 1930-tallet, der det pekte på den mislykkede pengepolitikken.

«Fed har ikke botemidlet mot en økonomisk oppbremsning, eller en resesjon,» sa Kristina Hopper, sjefstrateg i det store globale investeringsselskapet Invesco, til Wall Street Journal. «Men jeg tror Fed faktisk har motgiften for nedsalget i aksjemarkedet,» fortsatte hun, og uttrykte med dét kravet fra finanselitene om at enda mer penger må pumpes inn i finanssystemet, uansett konsekvensene.

Selv om dette kan gi et kortsiktig løft for finansoligarkiet, øker det ustabiliteten i det globale finanssystemet, som gjenspeiles i det faktum at en fjerdedel av alle obligasjoner over hele verden, verdsatt til rundt $ 15 billioner [NOK 134 billioner], nå handles med negative avkastningsrenter, som betyr at skulle en investor holde på dem til forfall ville det gi tap.

Konsekvensene av en slik ustabilitet, og innvirkningen av politiske faktorer ble demonstrert i Argentina på mandag, da det var et massivt markedsnedsalg etter at den argentinske presidenten Mauricio Macri, ansett å være «markedsvennlig», ble kraftig slått i primærvalget som ble holdt sist helg. Hovedindeksen for aksjer falt med 37 prosent i peso-termer, og med 48 prosent regnet i amerikanske dollar på grunn av verdifallet av valutaen, hvilket gjorde det til det nest-største fallet på én dag i hvilket som helst av de 94 markedene bokført av Bloomberg siden 1950.

Financial Times rapporterte at obligasjonsfondene opererte av Michael Hasenstab ved det amerikanske finansforetaket Franklin Templeton, som er sterkt investert i argentinsk gjeld, hadde tapt nesten $ 1,8 milliarder på én dag.

Tidligere denne uka prøvde Trump-administrasjonen å stoppe glidningen i markedene ved kunngjøring av en lempelse på innføringen av nye tariffer på kinesiske varer for en ytterligere verdi av $ 300 milliarder.

Robert Lighthizer, den amerikanske handelsrepresentanten som bredt har blitt rapportert å være motstander av ileggelsen av de nye tariffene, kunngjorde at tollsatsene som skulle tre i kraft den 1. september nå vil bli utsatt til den 15. desember for noen elementer på lista, som mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og videospill. Andre gjenstander vil bli helt fjernet på grunn av «helsesikkerhet, nasjonalsikkerhet og andre faktorer». Totalt sett vil utsettelsen gjelde varer for en verdi på anslagsvis $ 156 milliarder.

Utsettelsen av tarifftiltakene, som kom etter det president Trump kalte en «produktiv» telefonsamtale mellom amerikanske og kinesiske handelsrepresentanter, ga et løft for markedene der Dow på tirsdag steg med 1,44 prosent.

Men det varte knapt 24 timer før markedene stupte på onsdag, da på bakgrunn av de forverrede utsiktene for verdensøkonomien og erkjennelsen av at utsettelsen ikke gjorde noe for å overvinne de største hindringene for en handelsavtale mellom Washington og Beijing. Det er foreløpig planlagt ytterligere ansikt-til-ansikt-forhandlinger i neste måned, men det er på ingen måte sikkert at de vil finne sted.

I tillegg til den voksende erkjennelsen av at de økonomiske tiltakene adoptert i løpet av tiåret siden utbruddet av den globale finanskrisen har blitt uttømt, og nå faktisk skaper betingelsene for et nytt sammenbrudd av en enda større skala, er det en dyp frykt i styringskretser for den voksende opposisjonen i arbeiderklassen.

Den uventede avvisningen av den argentinske presidenten Macri i primærvalget sendte et rystning gjennom markedene, fordi den var basert på massiv motstand mot innstrammingsprogrammet diktert av global finanskapital.

På samme måte blir de vedvarende demonstrasjonene i Hong Kong, og arbeiderklassens voksende involvering drevet av en utdypende motstand mot sosial ulikhet, betraktet med økende usikkerhet og frykt. Samtidig med massedemonstrasjonene på Puerto Rico og i Nord-Afrika, kombinert med voksende sosialt raseri i USA, Europa og andre steder, peker Hong-Kong-protestene på fremveksten av en bevegelse i arbeiderklassen mot hele rammeverket av kapitaliststyre.