Japan og Sør-Korea er fastlåste i en utdypende økonomisk og politisk konflikt som ikke viser tegn til å avta, til tross for USAs oppfordringer om å avgjøre tvisten mellom to av landets viktige allierte i nordøst-Asia.

Sør-Korea kunngjorde i forrige uke at de har fjernet Japan fra lista over land kvalifisert for akselerert forsyning for sørkoreanske produkter, etter at Japan den 2. august hadde innført et tilsvarende tiltak mot Sør-Korea.

Sung Yun-mo, Sør-Koreas minister for handel, industri og energi, som kunngjorde beslutningen, uttalte: «Det er vanskelig å samarbeide tett med land med en praksis som ikke overholder de grunnleggende prinsippene i det internasjonale eksportkontrollsystemet, og som kontinuerlig anvender dem upassende.»

Han sa at Seoul var åpen for forhandlinger med den japanske regjeringen. Det virker imidlertid ikke å være sannsynlig, siden begge siders holdninger har blitt hardere i løpet av tvisten.

Konflikten kom først i offentlighetens søkelys ved begynnelsen av juli da Japan kunngjorde at de ville stramme inn kontrollen over eksport av tre kjemikalier – fluoriserte polyamider, fotoresist og hydrogenfluorid – som er essensielle for produksjonen av halvledere i Sør-Korea.

Beslutningen forårsaket en umiddelbar respons fra elektronikkgiganten Samsung, Sør-Koreas største foretak. «Det er en av de verste situasjonene vi noensinne har hatt,» sa en ikke-navngitt senior Samsung-funksjonær til Financial Times. «Politikere tar ikke noe ansvar for rotet, selv om det nesten har drept oss.»

Bank of Korea veide også inn, der sentralbankensjefen Lee Ju-yeol refererte til Japans eksportbegrensninger som en av faktorene bak bankens beslutning i forrige måned om å revidere vekstprognosen ned fra 2,5 prosent til 2,2 prosent.

«Dersom eksportrestriksjoner blir realisert og utvidet, da kan vi ikke si at innvirkningene på eksporten og økonomien er liten,» uttalte han.

Konflikten ble utløst av Sør-Koreas høyesterettsbeslutning fra oktober i fjor, om at Japan måtte betale erstatninger til fire arbeidere som Nippon Steel hadde satt til tvangsarbeid under andre verdenskrig.

Japan slo tilbake mot rettsbeslutningen ved å si at erstatningsspørsmålet var dekket av traktaten fra 1965 som førte til at Japan den gang betalte Sør-Korea $ 800 millioner. Japan fryktet at dommen kunne åpne for nye krav fra mer enn 220 000 ofre for tvangsarbeid og deres pårørende, som kunne resultere i erstatningskrav til sammen opp til $ 20 milliarder.

Bekymringer ble ytterligere tilspisset i januar da en sørkoreansk domstol ga grønt lys for ekspropriering av noen av Nippon Steels eierdeler i et gjenvinningsforetak fellesdrevet med en sørkoreansk stålprodusent, for å finansiere utbetalinger til de fire saksøkerne. Dette vakte frykten for at andre japanske eiendeler kunne bli beslaglagt i fremtiden.

Japan iverksatte ikke umiddelbare tiltak, men ifølge en rapport i Foreign Affairs var statsminister Shinzo Abe «svært frustrert over situasjonen, og han søkte etter et våpen han kunne anvende». Han valgte tiltakene rettet mot eksporter.

Begrensningene på de tre viktige kjemikaliene ble kunngjort i begynnelsen av juli. Tidspunktet for beslutningen var politisk viktig da det falt sammen med åpningen av valgkampen for Japans øvre parlamentskammer. Abe forsøkte å promotere nasjonalisme, for å få økt støtte for sin planlagte revidering av den japanske grunnloven for å få omgjort grunnlovens Artikkel 9 – den såkalte pasifistklausulen.

Japanske embetsrepresentanter sa at noen sørkoreanske selskap administrerte kjemikaliene mangelfullt, og at noen av dem, som har militær anvendelse, fant veien til Nord-Korea, uten å gi noen konkrete eksempler.

Tokyo høynet deretter innsatsen tidligere i måneden da de fjernet Sør-Korea fra lista over land som har rett til å få handelsfortrinn. Tiltaket, som trer i kraft den 28. august, vil påvirke eksporten av mer enn 1 000 forskjellige sørkoreanske produkter.

Japan hevdet at restriksjonene ble innført på grunn av «nasjonal sikkerhet». Beslutningen forårsaket en høylytt fordømmelse fra Sør-Koreas president Moon Jae-in.

De 2. august talte Moon til kabinettet, som var sammenkalt til et unntaksmøte: «Vi skal aldri igjen tape for Japan. Som vi allerede har advart, dersom Japan bevisst slår til mot vår økonomi, da vil Japan også måtte bære betydelige skader.»

I Sør-Korea har konflikten utløst en voksende bevegelse av forbrukere som boikotter japanske produkter, blant annet øl, biler, kosmetikk og klær. Det antijapanske sentimentet blir bevisst oppildnet av deler av Moon-administrasjonen, som i likhet med Abe søker å få pisket opp nasjonalisme og sjåvinisme for å avlede oppmerksomhet fra forverrende sosiale betingelser.

Cho Kuk, som ble utnevnt til justisminister den 9. august, sa i et Facebook-innlegg: «Japans statsmakt er tilsynelatende sterkere enn Sør-Koreas. Men la oss ikke bli skremt av det. Sør-Koreas statsmakt har vokst til et nivå som ikke kan sammenlignes med det som var i 1965, da traktaten mellom Sør-Korea og Japan ble undertegnet.»

Det regjerende Koreas demokratiske parti oppnevnte en komité for å behandle saken, som fikk benevnelsen «Spesialkomitéen for Japans økonomiske invasjon», og partiet angrep Tokyo for å ha anvendt en «kamikaze»-strategi [o. anm.: japanske selvmordsbombefly fra andre verdenskrig].

Mens tiltakene fra den 2. august ikke var spesifikt knyttet til krigskompensasjonsspørsmålet, gjorde Abe imidlertid koblingen i nylige kommentarer på et fjernsyns-talkshow.

Han sa: «Sør-Korea demonstrerte tydelig, med håndtering av de tidligere sakene fra krigstiden rundt koreanske arbeidere, at det er et land som ikke holder sine løfter. Naturligvis må vi også anta at landet ikke holder sine løfter om eksportkontroll.»

Den japanske regjeringen insisterer på at Sør-Korea ikke skulle ha tillatt domstolsprosessen å gå frem, da det var i strid med traktaten fra 1965, som hadde løst saken.

Konflikten har vakt bekymringer i Washington fordi Japan og Sør-Korea er sentrale strategiske allierte i USAs påskyv mot Nord-Korea, og fremfor alt Kina.

Disse spørsmålene ble reflektert i kommentarer fra Bruce Klingner, en ekspert på nordøst-Asia ved den høyreorienterte stiftelsen Heritage Foundation i Washington. Han sa at Japan og Sør-Korea «fremdeles krangler over saker fra det forrige årtusen, når vi er opptatt av dette årtusens anliggender, som et fremvoksende Kina og Nord-Korea».

James Schoff, en tidligere rådgiver for Øst-Asia-politikk ved forsvarsministerens kontor, pekte på svekkelsen av amerikansk innflytelse under Trump-administrasjonen. Under tidligere administrasjoner hadde det vært «regelmessige trilaterale møter… som omfattet alt som risikerte å forstyrre relasjonene mellom oss. Dét ser du definitivt ikke nå.»

Trump-administrasjonen har forsøkt å gripe inn. I forrige uke meldte presidenten en advarsel om at tvisten skadet Washingtons bestrebelser for å bruke de to allierte i USAs konfrontasjon med Kina.

«Sør-Korea og Japan slåss hele tiden,» sa Trump. «De må se til å komme overens, fordi det setter oss i en veldig dårlig posisjon. Jeg er bekymret over at de ikke kommer ut av det med hverandre.»

Trump-administrasjonens handlinger har har imidlertid selv skapt forhold der Abe-regjeringen er blitt oppmuntret til å lange ut mot Sør-Korea.

Anvendelsen av tolltariffer begrunnet med angivelige «nasjonale sikkerhetshensyn» – tidligere sett som utilatelig i internasjonale relasjoner – har vært først tatt i bruk av Washington. USA har brukt «nasjonal sikkerhet» som begrunnelse for å innføre tolltariffer på stål og aluminium, og truet Mexico med tolltariffer med mindre landet falt inn bak Washingtons krav om å få en stopp på strømmen av immigranter og flyktninger. USA har tvunget både Japan og EU inn i bilaterale handelsforhandlinger, under trussel om ileggelse av en 25-prosent-tariff på bilimport, det også begrunnet med «nasjonal sikkerhet».

Washingtons forsøk på mekling ser ikke ut til å ha fått mye gjennomslag i Tokyo. Reuters rapporterte den 30. juli at en «senior amerikansk embetsrepresentant» hadde oppfordret de to partene til å undertegne en «stillstandsavtale» som skulle forhindre ytterligere opptrapping av konflikten, og la samtaler finne sted. Yoshida Suga, Japans kabinettsjef, avfeide imidlertid rapporten med bemerkningen at «det er overhode ikke noe slikt», men bare dager etter at den dukket opp skrudde Japan opp temperaturen med sine tiltak av den 2. august mot Sør-Korea.

Den tiltakende selvhevdelsen fra Japans side strekker seg forøvrig ut over striden med Sør-Korea. Samtidig som Abe-regjeringen fortsatt hevder at den opererer innenfor rammen av alliansen mellom USA og Japan, vurderer den at USA ikke kan stoles på, og søker i økende grad uavhengig å fremme sine egne interesser som en «stormakt» i regionen og internasjonalt.