Spørsmål rundt karakteren av den kjernefysiske militærulykken som fant sted i det nordlige Russland forleden uke er fortsatt ubesvarte. Den 8. august døde syv mennesker og mer enn et dusin andre ble såret, i en eksplosjon ved et militæranlegg nær byen Nyonoksa.

Etter at det først ble benektet at radioaktive substanser var sluppet ut i miljøet ble regjeringsrepresentanter siden tvunget til å erkjenne uvanlig høye nivå av bakgrunnsstråling i nærliggende Severodvinsk, faktisk så mye som 16 ganger det normale nivået. Skipsfart i Dvina-bukta, muligens den nøyaktige lokaliseringen av ulykken, er nå forbudt for én måned. Marineskip utstyrt for håndtering av radioaktivt avfall har ankommet området.

Sist tirsdag, hele fem dager etter eksplosjonen, utstedte offisielle representanter en ordre om å evakuere beboere i umiddelbar nærhet av ulykkestedet, før de deretter trakk ordren igjen. Innbyggere i Nyonoksa rapporterer at i de påfølgende dager innfant det seg personell i militæruniform for å samle informasjon om hvem som var i byen den 8. august. Også leger, muligens fra Moskva, dukket opp. Lokale myndigheter fortalte journalister som etterspurte nærmere informasjon om disse uttalelsene, at slike saker var i hendene på det føderale helsedepartementet og at de ikke hadde noen ytterligere informasjon.

Greenpeace Russland fastholder at regjeringen ikke er oppriktig om skala og omfang av den brå strålingsøkningen i området etter eksplosjonen. Ifølge miljøorganisasjonen har ikke statlige byråer bekjentgjort for offentligheten at i tillegg til gammastråling ble det også sluppet ut betastråling, og at Arkhangelsk, en by med 350 000 innbyggere beliggende anslagsvis 90 kilometer fra Nyonoksa, også registrerte en betydelig økning av strålingsnivået fra 9. til 11. august.

Den norske regjeringen registrerer spormengder av radioaktivt jod ved Svanhovd, nær grensa til Russland, selv om det ikke er klart om dette er knyttet til hendelsene i Nyonoksa.

Beboere i landsbyer og byer i nærheten av ulykken er skremte og foruroliget over de offisielle bestrebelsene på å skjule hendelsen, og over mangelen på informasjon om hva som faktisk skjedde og farene det utgjør for befolkningen. I tillegg til den innledningsvise frykten kom så nyheten om at nødhjelpspersonell som først behandlet ulykkesofre, selv har blitt overført til Moskva for medisinsk behandling. Apoteker i Arkhangelsk, der den månedlige medianinntekten per innbygger er anslagsvis NOK 4 500, har gått tomme for jodprodukter, som kan brukes som remedium for visse typer stråleeksponering.

«Vi husker Tsjernobyl,» uttalte en lokalinnbygger til et presseorgan.

Mens bekymringer for farene reist av ulykken vedvarer, er det spekulasjoner rundt hva som faktisk skjedde ved militæranlegget. Kreml har sluppet ut veldig lite informasjon, og melder bare at eksplosjonen skjedde som del av en test som involverte flytende drivstoff.

De siste årene har Putin-regjeringen, som konfronterer militære og geopolitiske trusler fra USA, jobbet for raskt å modernisere sitt nukleære våpenarsenal, for å sikre at de er i stand til å utføre eller svare på et førsteslag og utslette sin motstander.

Pressekommentarer både i USA og Russland har fokusert på om ulykken hadde noe å gjøre med testing av den atomdrevne missilen Burevestnik, også kjent som Skyfall. Et slikt våpen, skulle det med suksess bli bygget, ville ha en ubegrenset rekkevidde og dermed fjerne eventuelle geografiske begrensninger for hva som kan målrettes under en atomvåpenutveksling. En alternativ forklaring på eksplosjonen peker på eksperimentering med atomladede batterier, eller hva noen har beskrevet som en mini, mobil kjernefysisk reaktor. Forsøk på å skape denne typen kjernefysiske kapasiteter har en tiår-lang historikk, der militærforskere gjentatte ganger har forlatt bestrebelsene på grunn av farene og kostnadene involvert.

Uansett årsaken til hendelsene den 8. august er det klart at den russiske styringsklassen – skruppelløs, korrupt og uten noen massebase av folkelig støtte – befinner seg i en hensynsløs og gal jakt etter stadig mer dødelige våpen, som den ser som det eneste mulige middel til å kunne motsette seg USAs krigspådriv mot Moskva.

Omtrent samtidig med ulykken i nærheten av Nyonoksa eksploderte et ammunisjonsdepot i Sibir to ganger i løpet av få dager, der én ble drept og mer enn tretti skadet, og det ble spredt vrakgods i kilometervid omkrets og som forårsaket masseevakueringer. I begynnelsen av juli fant det sted en ulykke ombord på en atomubåt i Barentshavet, der fjorten døde og mannskapet så vidt avverget det en marineoffiser senere beskrev som en «planetær katastrofe».

Den amerikanske regjeringen og amerikanske medier har benyttet seg av denne siste hendelsen for å presse på med sin antiRussland-kampanje og for å legge grunnlag for å trekke seg ut av den siste gjenværende atomvåpennedrustingsavtalen med Moskva, New-START-traktaten, som har utløpstid i 2021.

«Noen ønsker å forlenge New START. Noen argumenterer for å skape noe nytt. Jeg er ikke sikker på hvilken vei det vil gå,» uttalte Jon Huntsman, USAs ambassadør til Russland, til radiostasjonen Ekho Moskvy radiostasjon den 14. august.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton fordømte Russland for angivelig å ha stjålet teknologien bak forleden ukes mislykkede kjernefysiske test fra USA, da han i forrige uke uttalte seg på Voice of America.

«Selv om Russlands økonomi er omtrent på størrelse med Nederlands, bruker de fremdeles nok på forsvar for ikke bare å modernisere sitt atomvåpenarsenal, men for å bygge nye typer avleveringsfakoster – hypersoniske glidefarkoster, hypersoniske cruisemissiler – stort sett stjålet fra amerikansk teknologi.»

Etter å ha hevdet at USA var kilden til Russlands atomteknologi, gikk Bolton latterlig hen til å erklære: «Og la oss gjøre det helt klart, ingen andre kommer til å stoppe land fra å få anskaffet seg atomvåpen enn USA.»

I begynnelsen av august trakk USA seg fra INF-traktaten om mellomdistansemissiler, som ble undertegnet i 1987. De skal nå begynne å teste tidligere forbudte raketter.