Ytterligere masseprotester i Hong Kong

Hundretusenvis deltok på et massestevne og en protestmarsj i Hong Kong på søndag, i trossing av politiforbudet og til tross for pøsende regnvær. Protestbevegelsen som ble utløst av byadministrasjonens forsøk på å få vedtatt et lovfremlegg for å tillate utlevering til Kina, har nå gått inn i den 11. uka, uten tegn til å avta.

I følge arrangørene deltok minst 1,7 millioner, eller tilnærmet en fjerdedel av byens befolkning i protestene. Mens flertallet var unge mennesker, deltok også mange andre lag av Hong Kongs befolkning. På lørdag holdt tusenvis av lærere en demonstrasjon i byens sentrum, for å protestere mot politivolden og for å vise deres støtte for sine elever og studenter.

Protestene blir drevet av en bredt anlagt frykt for at Beijing-regimet forsøker å undergrave de begrensede demokratiske rettighetene som eksisterer i Hong Kong, og for å intimidere kritikere og dissidenter som har byen som base samtidig med den voksende sosiale og økonomiske krisen på tvers av hele Kina. Det som ligger til grunn for protestene er den voksende frustrasjonen over, og fiendtligheten mot byens skrikende sosiale ulikhet og mangelen på velferdstjenester, rimelige boliger og jobbmuligheter, spesielt for ungdommen.

Borgerrettsfronten [Civil Human Rights Front] hadde sammenkalt for søndagens massestevne i Victoria Park og for den påfølgende marsjen, som en protest mot den økende bruken av politivold mot demonstranter. Stevnet hadde tittelen «Stopp politiet og organisert kriminalitet fra å kaste Hong Kong ut i kaos.» Begrepet «organisert kriminalitet» er en referanse til angrepene på demonstranter utført av kjeltringer angivelig fra triadegjenger tilknyttet pro-Beijing figurer.

Fronten meldte en uttalelse der de erklærte: «Fra aktivister på frontlinja og til eldre på pleiehjem og beboere i offentlige boliger, har hongkongere møtt politiets brutalitet i form av tåregass, og har blitt beskutt med bønneposer og gummikuler, anvendt for å spre og arrestere oss. Vi har også vært utsatt for tøylesløse angrep fra triadene. Hongkongere er dypt opprørte og avskyr Hong-Kong-regjeringens og Hong-Kong-politiets handlinger.»

Borgerrettighetsfronten er nært tilknyttet forskjellige ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) og politiske partier og grupper assosierte med den såkalte pan-demokratiske grupperingen i Hong Kongs lovgivende byråd [Legislative Council]. Opposisjonen av pan-demokrater representerer stort sett sjikt av styringseliten som er bekymret for Beijings inntrengning på deres forretningsinteresser.

I oppropet for protesten gjentok Fronten kravene om fullstendig tilbaketrekking av utleveringslovfremlegget, Carrie Lams avgang som byrådsleder, en uavhengig granskning av politivolden, omgjøring av utpekingen av noen protester som «opptøyer», og en oppheving av alle tiltaler mot protesterende. Det har blitt gjort mer enn 700 arrestasjoner siden begynnelsen av juni.

De protesterende krever også valg basert på universell stemmerett. Valget til det lovgivende byrådet er basert på begrensede valgberettigede og det gjenspeiler metodene brukt under det britiske kolonistyret. «Valget» av byrådslederen [Chief Executive] bestemmes av en komité dominert av Beijing-utnevnte. Den antidemokratiske karakteren førte til masseprotestene i 2014 som ble kjent som paraplybevegelsen.

Søndagens masseprotest fant også sted til tross for implisitte trusler fra Beijing om å bruke militærmakt for å undertrykke demonstrasjonene. Det kinesiske kommunistparti-regimet (CCP) har grepet til de protesterendes angivelige vold for å fordømme dem som en radikal ytterlighet, og for å hevde at deres handlinger grenser til terrorisme. I forrige uke presenterte statlige medier en video av paramilitært politi utstyrt med pansrede personellbefordrere som ble ansamlet i nabobyen Shenzhen.

Beijing har utøvd press på forretningsvirksomheter i Hong Kong for å iverksette tiltak mot ansatte som deltar i protestene. Forpurring av næringsdrift og påstander om protesterendes «vold» ble også brukt for å promotere et pro-Beijing stevne på lørdag, som ifølge arrangørene trakk 100 000 som vaiet kinesiske flagg og viste tommelen opp for politiet.

Proteststevner til støtte for Hong Kongs protestbevegelse fant forrige helg også sted i en rekke byer over hele verden, deriblant i Paris, Berlin, Toronto, Sydney og Melbourne. I noen byer har også pro-Beijing, mot-protesterende holdt sine egne demonstrasjoner.

Responsen i de vestlige mediene på søndagens protest i Hong Kong kan beskrives som et hørbart lettelsens sukk, der det universelle temaet er lovord for massesamlingens ikke-voldelige karakter. Bekymringen er imidlertid ikke over «vold», som i det store og hele har vært politiets ansvar. Den viktigste frykten innen styringskretser internasjonalt er at de vedvarende protestene i Hong Kong er del av en gjenoppliving av arbeiderklassen rundt om i verden.

For to uker siden klarte titusenvis av arbeidere, deriblant fra jernbanen, flyplassen, finans og bank vesenet og offentligetjenester, å få stoppet byens virksomhet i den første generalstreiken i Hong Kong på flere tiår. Selve størrelsen på de største protestene signaliserer også den brede støtten blant arbeidere, for forsvar av grunnleggende demokratiske rettigheter, og fiendtligheten mot politivold.

Protestbevegelsens svakhet ligger samtidig i mangelen på arbeiderklasselederskap, og med dét enhver kamp for arbeiderklassens politiske uavhengighet. Protestene forblir dominert av pan-demokratenes perspektiv, som søker å få begrenset kravene og som er villige til å inngå en avtale med pro-Beijing administrasjonen. Generalstreiken var ikke organisert av fagforeningene. Konføderasjonen av fagforeninger (CTU), som er på linje med pan-demokratene, ga sin nominelle støtte til streiken men kalte ikke ut de nærmere 200 000 medlemmene av sine tilknyttede fagforeninger.

Fraværet av et genuint sosialistisk lederskap har også gjort det mulig for antikommunistiske, antikinesiske sjåvinistgrupperinger som Hong Kong Indigenous and Civic Passion, å paradere som forsvarere av jobber, lønninger og velferdstjenester, og klandre «fastlandere» for forverringen av byinnbyggernes levekår. Den fundamentle årsaken til angrepene på demokratiske og sosiale rettigheter i Hong Kong, i Kina og internasjonalt, er det kapitalistiske systemet, og avskaffelsen av dét krever en enhetlig kamp av arbeiderklassen rundt om i hele verden.

Byggingen av et revolusjonært parti i Kina, inkludert i Hong Kong, krever en assimilering av trotskistbevegelsens lærdommer fra den langtrukne kampen mot stalinisme i alle dens former, deriblant maoismen, som banet veien for kapitalistisk restaurering i Kina. Dette understreker nødvendigheten av å opprette en seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) i Hong Kong, og i Kina.

Loading