Statsminister Boris Johnson ankom på onsdag Tyskland for samtaler med kansler Angela Merkel. I dag torsdag møter han den franske presidenten Emmanuel Macron i Paris.
Johnson har lovet å ta Storbritannia ut av EU den 31. oktober, med-eller-uten handels- og tollavtale med EU (o. anm.: en såkalt ‘no-deal’-Brexit). Oppflammingen av spenninger forut for rundturen viser at no-deal blir stadig mer sannsynlig. Donald Tusk, president for EU-organet Det europeiske råd, og den irske statsministeren Leo Varadkar avviste blankt Johnsons krav om at «backstop» [o. anm.: benevnelsen for et element av tidligere statsminister Mays avviste fratredelsesavtale], som har som formål å forhindre ei hard grense mellom Nord-Irland og Republikken Irland må droppes, ellers ville det bli no-deal. Johnson har beskrevet backstop som «antidemokratisk og i strid med Storbritannias suverenitet».
Krisen som rir styringseliten over Brexit er den alvorligste siden andre verdenskrig. Som respons forbereder Johnsons antiEU-regjering et voldsomt angrep på arbeiderklassen, for å pålegge sin «Rule Britannia»-agenda.
Denne ukas Sunday Times publiserte ytterligere detaljer om Operation Yellowhammer, dokumenter avisa beskriver at avslører «den skjulte planleggingen utført av regjeringen for å avverge en katastrofal kollaps av landets infrastruktur» som konsekvens av Brexit.
Sunday Times har bekreftet at dokumentene er samlet denne måneden av regjeringskontoret [Cabinet Office; koordinerende departement i den britiske regjeringen]. Dokumentene, som er merket som «offisielle følsomme», er forstått å ha blitt lekket av en senior Tory-figur som støtter å forbli i EU, én av ei gruppe eks-ministre ledet av tidligere finansminister Philip Hammond og David Gauke.
Avisa understreker at «[Yellowhammer]-dokumentene ... redegjør for de mest sannsynlige etterskjelvene fra en no-deal-Brexit, heller enn verste-tilfelle-scenarioer ...»
I forsideoppslaget «Operasjon Kaos» advarer Sunday Times for at «Storbritannia har utsikter til mangel på drivstoff, mat og medisiner, et tre-måneders-sammenbrudd ved havnene, ei hard grense mot Irland, og stigende kostnader for sosialomsorg i tilfelle av en no-deal-Brexit ...»
At det eksisterte en Tory-enes Brexit-planstrategi ble først avslørt i september i fjor, da en pressefotograf i et bilde innfanget et dokument som avslørte noen «no-deal»-planer og kodenavnet [‘Operation Yellowhammer’]. Detaljer om det generelle innholdet kom deretter frem i løpet av det siste året.
Yellowhammers beredskapsplaner for «kommando og kontroll» for et no-deal resultat ble først iverksatt i mars – den forrige fristen satt for Storbritannias exit fra EU, før fristen ble forlenget til oktober av daværende statsminister Theresa May og Brüssel. I henhold til bestemmelsene er regjeringens Cobra-komité, som vanligvis bare sammenkalles under nasjonale unntakssituasjoner, er bemyndiget å håndtere alle no-deal forberedelser, deriblant å ha et minimum av 3 500 tropper i beredskap.
Yellowhammers bestemmelser har dystre samfunnsmessige implikasjoner, ettersom de forutsetter nedstengningen av arbeiderstreiker og protester, og opphevingen av demokratiske rettigheter. De inkluderer utrullingen av vidtrekkende politi-stat-fullmakter som er nedfelt i Civil Contigencies Act 2004, en lov som ble introdusert av Labour-regjeringen til Tony Blair.
I januar avslørte Times at scenarioer for krigsrett ble vurdert, og at «portforbud, reiseforbud, beslaglegging av eiendom og utplasseringen av de væpnede styrker for å knuse opprør, er blant tiltakene som er tilgjengelige for ministrene.»
Bildet som fremstår fra de nyeste dokumentene er et der hver del av økonomien står overfor uro, i en liten øynasjon som er avhengig av import for praktisk talt alle nødvendigheter i hverdagen, inkludert basismatvarer og medisiner.
Det vil bli vesentlige forstyrrelser ved havnene, som vil vedvare opptil-tre-måneder, før trafikkflyten antas «forbedret» – tilbake til 50-til-70 prosent av dagens gjennomløpshastighet. Yellowhammer advarer for at «forsyningen av visse typer ferskmatvarer vil…. reduseres, noe som øker risikoen for panikkhandling, som vil forstyrre matforsyningen.»
«Lavinntektsgrupper» og «utsatte grupper» vil bli «uforholdsmessig påvirket av prisstigninger på mat og drivstoff». Under disse betingelsene er planer for rasjonering av mat iverksatt.
Yellowhammer bemerker at det vil «sannsynligvis bli markerte prisstigninger for strømkunder, med tilhørende større økonomiske og politiske effekter».
Forsyningen av medisiner er spådd å bli sårbar for «alvorlige utvidede forsinkelser», da tre-fjerdedeler av Storbritannias medisiner kommer inn til landet via de viktigste kanalovergangene.
Selv befolkningens tilgang til drikkevann er truet, på grunn av en mulig svikt i forsyningskjeden for rensekjemikalier. Dette kan «ramme opptil 100 000 mennesker».
Blant de mest detaljerte delene av Yellowhammer er de som omhandler forventet utbredt sosial uro. De slår fast at «protester og kontra-protester» som resultat av mat-, medisin- og bensinmangel forventes å beslaglegge politiets ressurser og kan resultere i «en stigning av offentlig uorden og spenninger i samfunnet».
Konsekvensen av krisen i Nord-Irland, der dokumentet erkjenner at den nåværende friksjonsfrie grensa vil være uholdbar under en hard-Brexit som Johnson favoriserer, kan føre til «forstyrrelse av viktige sektorer, og tap av arbeidsplasser vil sannsynligvis føre til protester og direkteaksjoner med veiblokader».
Sentralt i Tory-enes planlegging er bruken av statens represjonsapparat for å slå ned på arbeiderklassen. Dette er skissert i seksjonen som omhandler implikasjonene av regjeringens beslutning om å sette bensinimporttariffene til null prosent. Det advares for at dette «utilsiktet» ville føre til «betydelige økonomiske tap» for raffinerioperatørene, og nedleggelsen av to av Storbritannias seks viktigste oljeraffinerier. Dette kunne medføre tap av 2 000 arbeidsplasser, «resulterende streikeaksjoner» og forstyrrelser i drivstofftilgjengeligheten.
Stilt overfor slike trusler er regjeringens fullmakter i henhold til Civil Contingencies Act diktatoriske og tilnærmet ubegrensede. Loven åpner for at «enhver bestemmelse personen som lager forskriftene anser oppfylt er berettiget» for å beskytte menneskers liv, helse og sikkerhet og for å beskytte eller gjenopprette eiendom og forsyningen av penger, mat, vann, energi eller drivstoff.
Der det ble rapportert om planleggingen for å konfrontere sosial uro i Yellowhammer, rettet Sunday Times oppmerksomhet mot det faktum at «politisjefer har brukt måneder på å utarbeide beredskapsplaner for å håndtere utbredt sivil uro ved landets grenser og havner, i tilfelle en no-deal.» Avisa bemerket et dokument utarbeidet av politiets nasjonale koordinasjonssenter (NPCC) i fjor, som også ble lekket til avisa. NPCC erklærte at politiets «overordnede» bekymring var for at mat- og varemangel, inkludert forsyninger til det nasjonale helsevesenet, ville føre til «sivile forstyrrelser som ville føre til utbredt uro». De varslet at «nødvendigheten for å innkalle militær bistand er en reell mulighet» i ukene rundt Storbritannias fratredelse fra EU.
Så langt tilbake som i januar fikk ministrene i Mays kabinett under et no-deal-Brexit-planleggingsmøte beskjed fra forsvarsminister Tobias Elwood om at 30 000 av de regulære troppene og 20 000 fra reservetroppene må være i beredskap for utplassering, når Storbritannia trer ut av EU. Disse måtte være på plass «i tilfelle sivil uro, for å tre hjelpende til ved Storbritannias flyplasser, og for å sikre drivstoff og medisinske forsyninger».
I april ble det avslørt at soldater vil bli understøttet av mer enn 10 000 betjenter fra opprørspolitiet, som vil bli klargjort for mobilisering i den 24-timersperioden de eventuelt måtte trenges. En første utplassering av 1 000 fra opprørspolitiet skal tilgjengeliggjøres for mobilisering, hvor-som-helst og innen-én-time.
Gitt at Storbritannia allerede er i en de facto resesjon, og med økonomiske og sosiale spenninger som vokser internasjonalt, under forutsetninger med opptrappede handels- og militærkonflikter, kan et hvilket som helst antall scenarioer bryte ut i en vesentlig katastrofe.
Dokumentet bemerker at på Brexit-dagen kan «opptil 282 fiskerifartøyer fra EU og Det europeiske økonomiske området (EEA) illegalt komme inn i, eller allerede operere i Storbritannias farvann. Dette vil med all sannsynlighet føre til raseri og frustrasjon innen fangstsektoren i Storbritannia, og kunne føre til sammenstøt mellom fiskefartøyer og en økning av manglende overholdelse av reglementet fra den innenlandske flåtens side».