Siden de ble innledet for fire dager siden har Israel har gjennomført luftangrep mot mål i Irak, Syria og Libanon, som alle ble lansert under påskudd av å motvirke en angivelig iransk trussel.

De som ble rammet i angrepene inkluderte sjia-militsmedlemmer i Irak, medlemmer av den libanesiske sjia-militsen Hezbollah i Syria, et tett befolket sivilt nabolag av Libanons hovedstad Beirut, og tidlig på mandag, den pro-syriske palestinske fraksjonen Den patriotiske fronten for frigjøring av Palestina - Generalkommandoen, i Bekaa-dalen i Libanon.

De israelske mediene har rapportert at regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu også vurderer å iverksette angrep mot Houthiene i Nord-Jemen. De monarkiske diktaturene i Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater (UAE), som Tel Aviv søker å få dannet en USA-støttet antiiransk akse med, har ført en nesten-genocidal krig mot Jemen i mer enn fire år. Det israelske militæret (IDF) har etter sigende allerede levert etterretning til saudiske og UAE-styrker.

Helgens angrep kom i rask rekkefølge. Et flyangrep på landsbyen Aqraba sørøst for Damaskus drepte sent lørdagkveld én iraner og to medlemmer av Hezbollah-militæret. En talsperson for Israels IDF hevdet at målet var et «morder-drone-anlegg» og at det hadde blitt ødelagt i et forebyggende angrep, for å forhindre det Israel påsto – uten bevis – var et planlagt iransk droneangrep.

Mens Israel for det meste har nektet hverken å bekrefte eller avkrefte de hundrevis av angrepene landet har utført mot Syria de siste årene, feiret Netanyahu nå åpent flyangrepet og erklærte: «Jeg gjentar: Iran har ingen immunitet noe sted. Våre styrker opererer i alle sektorer mot den iranske aggresjonen.» Han siterte fra Talmud, og la til: «Hvis noen reiser seg for å drepe deg, drep ham først.»

I de tidlige morgentimene på søndag gjennomførte Israel et droneangrep på de sørlige forstedene av Beirut. En drone som fløy i lav høyde ble brakt ned av ungdommer som kastet stein. En annen drone, lastet med sprengstoff, detonerte utenfor et boligbygg som huser et Hizbollah-mediesenter, og førte til betydelig materielle, men ingen personskader.

Angrepet på Beirut representerte en vesentlig opptrapping. Mens israelske krigsfly rutinemessig har krenket libanesisk luftrom har militæraksjoner vært sjeldne siden Israel-Libanon-krigen i 2006, og det har ikke vært noen angrep på den libanesiske hovedstaden.

Nettstedet Debka.com, som har nære koblinger til israelsk etterretning, hevdet at angrepet var et mislykket forsøk på å myrde Qasem Soleimani, en iransk general og kommandør for Quds Force, ansvarlig for Irans islamske revolusjonsgardes (IRGC) utenomterritoriale operasjoner.

Og på søndag var det et droneangrep mot den irakiske byen Qaim, som drepte én kommandant for De folkelige mobiliseringsenhetene (PMU), sjiamilitsene som spilte hovedrollen i nedkjempingen av Den islamske staten Irak og Syria (ISIS) i Irak, sammen med åtte andre personer.

Israel har ikke vedgått et angrep på Irak siden 1981, da israelske krigsfly gjennomførte bombingen av kjernekraftverket Osirak nært Bagdad, bygget av regjeringen til Saddam Hussein.

Mens IDF ikke eksplisitt har bekreftet de siste angrepene mot Irak, antydet Netanyahu at IDF har fått ei fri hånd til å utføre angrep i hele regionen. «Vi opptrer ikke bare hvis det kreves, vi opptrer i veldig mange teatre, mot en stat som prøver å utslette oss,» sa han. «Jeg har gitt sikkerhetsstyrkene ordren og den operative friheten til å gjøre det som er nødvendig, for å forpurre disse komplottene fra Iran.»

Libanons president Michel Aoun sa at angrepet på Beirut utgjorde en krigserklæring, og la til: «Vi er et folk som søker fred, ikke krig, og vi tolererer ikke at noen truer oss på denne måten.»

På samme måte kalte Iraks president Barham Salih og statsminister Adel Abdul Mahdi, på mandag det israelske angrepet der, for et «angrep på irakisk suverenitet».

Fatah-koalisjonen, den nest-største blokka i det irakiske parlamentet, og som representerer PMU-militsene, kalte angrepet «en krigserklæring mot Irak og landets folk» og krevde umiddelbar tilbaketrekking av de 5 000 amerikanske troppene som er stasjonerte i landet. De irakiske sjia-militsene har rapportert at det israelske angrepet var et «blatant angrep med luftdekning over området fra amerikanske fly, i tillegg til en stor ballong for å overvåke området nær hendelsen.»

Dette er bare det siste i en serie angrep på mål i Irak. I forrige måned siterte New York Times amerikanske embetesrepresentanter som uttalte, uten å ville navngis, at Israel var ansvarlig for angrep som begynte den 19. juli med et angrep nord for Bagdad. En av de amerikanske kildene sa at Tel Aviv «flyttet grensene», og at de israelske militæraksjonene risikerte «å få USAs militære fjernet fra Irak».

Angrepet i juli har blitt etterfulgt av et angrep den 12. august mot et PMU-ammunisjonsdeponi sør for den irakiske hovedstaden, og et anrep den 20. august på et våpenlagringsanlegg nær Iraks flybase Balad, 80 km nord for Bagdad.

Det er liten tvil om at Israel bare kunne ha utført sine angrep med stilltiende godkjenning fra Washington, som kontrollerer det irakiske luftrommet. Samtidig ser det ut til at det er splittelser innen det amerikanske statsapparatet, mellom elementer i militæret som frykter at de israelske angrepene kan fremprovosere angrep på amerikanske styrker i Irak og gjøre den fortsatte amerikanske militære tilstedeværelsen i landet uholdbart, og de i Trump-administrasjonen som forfølger en «maksimalt press»-kampanje mot Iran, uansett konsekvensene.

Denne kampanjen har eskalert jevnt og trutt siden mai i fjor, da Trump-administrasjonen rev opp atomavtalen som ble undertegnet mellom Teheran og stormaktene i 2015, og deretter gjeninnførte og eskalerte et regime med økonomiske sanksjoner som er ensbetydende med en krigshandling. I mai i år utplasserte Washington ei hangarskipkampgruppe, ei luftangrepgruppe anført av atomvåpenberedte B-52-bombefly og flere amerikanske tropper til regionen, angivelig som svar på trusler fra Iran. Så i juni avslørte Trump at han hadde vært innen ti minutter fra å ha beordret luftangrep på Iran, som respons på nedskytningen av en amerikansk spiondrone av et iransk missil.

I kjølvannet av de nylige israelske angrepene har både USAs utenriksminister Mike Pompeo og visepresident Mike Pence kommet med uttalelser som støtter Israels «rett til å forsvare seg».

Netanyahu har beordret disse israelske aggresjonshandlingene over hele Midt-Østen, i de siste stadiene av en gjenvalgskampanje der meningsmålinger viser hans Likud-blokk i et dødt løp med den viktigste opposisjonsblokka Blå og Hvit ledet av Benny Gantz, tidligere stabssjef for Israels væpnede styrker (IDF). Ingen av fraksjonene vil få nok seter til å sikre et flertall i Knesset [parlamentet].

Etter valget som ble avholdt den 9. april viste Netanyahu seg ikke i stand til å smi en regjeringskoalisjon med sine tidligere høyreekstreme nasjonalistiske og ultraortodokse partnere. Med hans regjering i grepet av kriser som stammer fra det langvarige israelske forsøket på militært å undertrykke det palestinske folket, så vel som en utdyping av sosial ulikhet innen Israel selv, står Netanyahu også overfor tiltaler for korrupsjonsanklager.

Han forsøker å konsolidere støtten fra sin høyreorienterte sionistbase ved å påberope seg den angivelige trusselen fra Iran og hans aggressive militære respons, samt hans nære allianse med USAs president Donald Trump.

Gantz og Blå-og-Hvit-blokka har prøvd å angripe Netanyahu fra høyre, og har kalt ham «svak» når det gjelder å anvende vold mot de palestinske befolkningene i Gaza og på Vestbredden.

I den siste i serien av «Marsjen tilbake»-protester på grensa mellom Gazastripa og Israel, ble 122 palestinere såret forrige fredag, 50 av dem av skarp ammunisjon. 26 av de sårede ble ifølge helsedepartementet i Gaza innlagt på sykehus, derav fem i kritisk tilstand.

I mellomtiden har israelske krigsfly gjennomført flere angrep som respons på tre raketter skutt inn i Israel, der to ble avskjært og en tredje falt i en åker og ikke forårsaket person- eller materielle skader.

I en handling av kollektiv avstraffelse har Israel kuttet drivstoff tillatt innført til Gaza til det halve, og tvunget nedstengning av én av de tre turbinene ved Gazas eneste kraftverk. Som resultat har strømmen blitt kuttet for befolkningen, med rullerende avstengninger som består av åtte-timer-på og åtte-timer-av. Ytterligere avstengninger er uunngåelige.

På den okkuperte Vestbredden har israelske sikkerhetsstyrker respondert på en eksplosjon som drepte ei 17-år-gammel jente fra en sionistisk bosetning, ved iverksetting av en massiv slepenot-aksjon, samtidig som regjeringen har kunngjort at den vil gjengjelde ved å utvide den ulovlige bosettingen i Dolev med ytterligere 300 boenheter.

Denne giftige blandingen av amerikansk imperialismes pådriv for med militære midler å hevde sitt hegemoni over Midtøsten, og deres viktigste regionale kriseridde allierte Israels nådeløse aggresjon, truer med å antenne en regiondekkende krig, med potensielt katastrofale konsekvenser for hele verden.