USA bekjentgjør provoserende våpensalg til Taiwan

Trump-administrasjonen har denne måneden kunngjort det største og viktigste våpensalget til Taiwan på flere tiår – 66 avanserte F-16 Viper-kampfly, til en verdi av $ 8 milliarder. Det provoserende trekket skjer samtidig som Det hvite hus har skrudd opp sin konfrontasjon med Kina over hele linja – diplomatisk, økonomisk og militært.

Salget av F-16V-krigsflyene vil styrke det taiwanske luftvåpenet betraktelig. Den avanserte radaren sammen med flygningegenskapene gjør flytypen kompatibel med F-35-stealth-jagerflyene operert av det amerikanske flyvåpenet, og av marinen med sine hangarskip. F-16V-jagerene, som forventes å erstatte Taiwans aldrende F-5E-kampfly, vil komme i tillegg til deres eksisterende bestykning med 144 kampfly av typen F-16A/B, som Taiwan er i ferd med å oppgradere.

Salget av F-16V-jagerflyene er den første avtalen av sitt slag siden administrasjonen til president George H.W. Bush [Bush senior] godkjente salget av 150 kampfly til Taiwan i 1992. Obama-administrasjonen avviste en forespørsel fra Taipei om å få kjøpt F-16C/D-kampfly, og sa seg bare enig i å oppgradere øyas eksisterende bestykning.

Salget, som ble rapportert først den 16. august, står fortsatt overfor en kongresskontroll som kan ta flere uker å få sluttført. Både demokratene og republikanerne støtter imidlertid Trump-administrasjonens aggressive holdning mot Kina, og har støttet sterkere amerikanske bånd med Taiwan. Trump har faktisk blitt kritisert av lovgivere fra begge partiene for å ha utsatt krigsflysalget for ikke å forstyrre hans handelssamtaler med Beijing.

Siden han kom til embetet har Trump systematisk styrket forholdet til Taiwan, blant annet gjennom de økte våpensalgene. I 2017 godkjente han ei pakke på $ 1,42 milliarder, som inkluderte teknisk støtte for tidligvarslingsradar, høyhastighets-antistrålingsmissiler, torpedoer og missilkomponenter. I fjor gikk Trump med på et våpensalg for $ 330 millioner bestående av reservedeler til F-16-jagere og andre militærfly.

Trump satte scenen for akselererte våpensalg til Taiwan ved den siste dagen av 2018 å signere til lov fremlegget kalt Asia Reassurance Initiative Act. Relatert forholdet til Taiwan oppfordrer loven spesielt om at Det hvite hus selger våpen med jevne mellomrom, og den oppfordrer amerikanske toppmilitære og sivile embetsrepresentanter til å besøke Taipei for samtaler med deres kolleger.

Inneværende år har det allerede funnet sted to våpensalg til Taiwan: ett i april, som var ei pakke på $ 500 millioner for opplæring og støtte til øyas F-16-kampfly, og ett i juli, som var et salg på $ 2,2 milliarder som inkluderte 108 Abrams-tanks og 250 Stinger-missiler. Salgene godkjente av Trump har allerede overskredet de totale salgene til både Obama og George W. Bush i deres første valgperioder, som var på henholdsvis $ 12 og 5 milliarder.

Kina har reagert bryskt på denne siste kunngjøringen. Hua Chunying, talskvinne for utenriksdepartementet, erklærte at Beijing «på det sterkeste motsetter seg» salget. «Det må understrekes at Taiwan-spørsmålet angår Kinas suverenitet, territoriale integritet og sikkerhetsinteresser,» sa hun, og advarte for at «USA vil måtte bære konsekvensene» om ikke alle våpensalg ble stoppet.

Beijing ser på Taiwan som en integrert del av Kina, og har truet med å bruke militærmakt dersom «renegatprovinsen» noen gang skulle forsøke å kunngjøre en formell uavhengighet. Som del av normaliseringen av diplomatiske relasjoner mellom USA og Kina, signalisert ved president Nixons besøk i Beijing i 1972, godtok Washington den såkalte Ett-Kina-politikken som behandler Beijing som den legitime regjeringen for hele Kina, inkludert Taiwan. Samtidig motsetter USA seg enhver tvangsmessig gjenforening av Taiwan med fastlandet, og i loven Taiwan Relations Act fra 1979 er det gitt tillatelse til å selge «våpen av en defensiv karakter» til Taipei.

Helt fra starten av har imidlertid Trump reist spørsmål om denne politikken for såkalt «strategisk tvetydighet». Da han tiltrådte presidentembetet stilte han offentlig Ett-Kina-politikken i tvil, og han antydet at han ville rive den opp, dersom Beijing ikke kom med innrømmelser på handel og andre saksanliggender. I fjor signerte han til lov fremlegget Taiwan Travel Act, som godkjenner reiser på høyt nivå, og samtaler mellom amerikanske og taiwanske toppembetsrepresentanter, både sivile og militære.

I et spesielt provoserende skritt ga USAs forsvarsdepartement i juni ut sin «Indiske-Stillehav-strategirapport», som utpekte Taiwan som et «land» – med andre ord, en uavhengig suveren nasjon – som effektivt sett velter Ett-Kina-politikken. Rapporten oppførte Taiwan sammen med Singapore, New Zealand og Mongolia, og erklærte: «Alle de fire landene bidrar til USAs oppdrag verden over.»

På militærfronten har Trump-administrasjonen trappet opp antallet passeringer av amerikanske krigsskip gjennom det smale Taiwanstredet, som skiller øya fra det kinesiske fastlandet. Bare noen dager etter det annonserte salget av F-16V-kampflyene seilte den amerikanske marinen et transportlandingsskip gjennom Taiwanstredet – den syvende tilsvarende passasjen i år. Tidligere var normen en passasje eller så per år.

Våpensalget har også som formål å styrke president Tsai Ing-wens svekkede politiske støtt på Taiwan, der hun står overfor et valg kommende januar. Tsais Demokratiske progressive parti taler for en mer uavhengig holdning fra Taiwan side, og hennes regjering bekjentgjorde i august den største økningen av forsvarsutgiftene på mer enn et tiår, som brakte militærbudsjettet til $ 13 milliarder.

Cary Huang, kommentator for South China Morning Post, skrev forrige helg: «Den taiwanske presidenten står overfor en valgkamp i motbakke og med motvind i meningsmålingene, der hun knytter sitt håp til å portrettere sitt lederskap som et bolverk mot et repressivt og selvhevdende Kina.»

Våpensalget er i tråd med den stadig mer krigshissende amerikanske propagandaen mot Kina, både fra demokratene og republikanerne. De to ledende lovgiverne i utenrikskomitéen for Representantenes hus – demokraten Eliot Engel og republikaneren Michael McCaul – ga ut en fellesuttalelse som støtter salget av F-16V-jagere til Taiwan. Da Kina «øker sin aggresjon i regionen», erklærte uttalelsen, «må vi gjøre alt vi kan for å støtte våre venner rundt om i verden».

I realiteten er det amerikansk imperialisme, først under Obamas «vippe til Asia» og nå under Trump, som bevisst har skrudd opp spenningene med Kina, i hele Indiske-Stillehavsregionen, og som har igangsatt en militæroppbygging som forberedelse til krig. Amerikanske strateger har lenge sett på Taiwan som et viktig strategisk element i sin krigsplanlegging mot Kina.

Loading