I frykt for voksende politisk og sosial misnøye over hele Kina har det stalinistiske regimet i Beijing intensivert sine forberedelser for undertrykking av den nesten tre-måneder-lange massebevegelsen i Hong Kong. På torsdag forbød Beijings administrasjon i Hong Kong et større proteststevne planlagt for i dag lørdag, samtidig som tusenvis av nye tropper ble utplasserte til territoriet.
Siden den 9. juni har protestene i Hong Kong, som har involvert opptil to millioner mennesker, krevd en fullstendig tilbaketrekking av utleveringslovfremlegget som kunne bli brukt til å overføre politiske aktivister til Beijing. De protesterendes «fem krav» inkluderer også en slutt på den intensiverte politivolden, en opphevelse av tiltalene mot demonstranter, og valg med universell stemmerett – et grunnleggende demokratisk krav som også lenge var benektet under det britiske kolonistyret som varte til 1997.
De vedvarende protestene, som for det meste involverer unge mennesker, blir drevet av skoleelevers, studenters og arbeiderklassens underliggende bekymringer om en eskalerende sosial ulikhet, lave lønninger og mangelen på rimelige boliger og anstendige jobber. Opprøret i Hong Kong er del av en global gjenoppblomstring av arbeiderklassen, som inkluderer streiker på fastlands-Kina, amerikanske bilarbeideres overveldende streikeautoriseringer, de enorme demonstrasjonene på Puerto Rico, og den vedvarende «gul vest»-bevegelsen mot innstramminger i Frankrike.
Søknaden fra borgerrettighetssammenslutningen Civil Human Rights Front om tillatelse for å avholde en protestmønstring for idag lørdag, som ble avslått av Hong-Kong-politiet på torsdag, er første gang det er nedlagt et slikt forbud for en hel dags arrangementer, ansøkt av denne organisasjonen. Tidligere stevner sammenkalt av sammenslutningen har vært store, og de har stort sett forløpt fredelig. Men politiet hevder nå at lørdagens proteststevne kunne bli voldelig, og har truet med at alle som deltar kan bli arrestert. «Dersom du deltar i den allerede forbudte offentlige samlingen ... kan du ende i fengsel i opptil fem år,» sa en talsmann for politiet.
Fronten har anket forbudet. Marsjen skulle etter planen avsluttes i nærheten av den kinesiske sentralregjeringens liasonkontor. For to uker siden marsjerte anslagsvis 1,7 millioner mennesker på tvers av Hong Kong, etter Frontens forrige protesstevne. Det var en masseaksjon av sivil ulydighet, fordi politiet hadde autorisert demonstrasjonsamlingen, men ikke marsjen.
Fronten er en allianse av frivillige organisasjoner (NGO-er), politiske partier og grupper tilknyttet pan-demokratgruppa i Hong Kongs lovgivende byråd. Pan-demokratene representerer interessene til byens superrike businesselite, som søker å få beskyttet sine posisjoner fra Beijings inntrengninger. Men protestbevegelsen har truet med å utvikle seg ut av, og utenfor deres kontroll. Den har mobilisert arbeidere og ungdommer som har interesser diametralt motsatte av interessene til Hong Kongs milliardærer, som har sine formuer basert på den hensynsløse utnyttelsen av kinesiske arbeidere siden Beijing-stalinistenes gjenoppretting av kapitalismen fra 1970-tallet av.
Arbeiderklassens rolle gjenoppsto på onsdag, da ei gruppe uidentifiserte demonstranter fra 21 forskjellige bransjer holdt en pressekonferanse, der de oppfordret til en to-dager-lang streik som skal iverksettes kommende mandag. Bransjene inkluderer en allianse av arbeidere fra helsetjenester, tannbehandling, sosial velferd, informasjonsteknologi, forsikring, detaljhandel, logistikkforetak, bygningsbransjen, engineering, luftfart, bank- og finans- og regnskapsbransjene, reklame, markedsføring, musikkfag, kunstfag, design-og-kultur, og hotell-og-turisme.
Foreningen for videregåendeelver – Hong Kong Secondary Students Union – kunngjorde også at elever fra mer enn 90 skoler over hele byen ville delta i en klasseboikott, fra-og-med kommende tirsdag.
Under den forrige bydekkende streiken, den 5. august, ble det avholdt syv massestevner i forskjellige områder. Trafikken i flere distrikter ble brakt til stillstans, og det brøt ut sammenstøt mellom protesterende og politiet.
Rett før torsdagens protestforbud ble kunngjort sendte Kinas militære nye tropper til Hong Kong. Beijing-myndighetene insisterte på at det var en rutinemessig rotering av deres PLA-tropper [People's Liberation Army; Folkets frigjøringsarmé] til garnisonene i Hong Kong. Men det var helt klart en ytterligere truende maktdemonstrasjon, også rettet mot arbeiderklassemisnøye på fastlands-Kina og ikke bare i Hong Kong.
Fjernsynskringkasteren China Central Television viste onsdagkveld en lang konvoi av pansrede personellkjøretøy og lastebiler, der de krysset grensa til Hong Kong og tropper i formasjon som gikk iland fra et skip. Andre bilder var av ei rekke soldater som løp unisont inn på lastebilplan, der statskringkasterens kommentarer var at de skulle til Hong Kong.
Før de forlot ble troppene fortalte av en ikke-navngitt major: «Denne gangen er oppgaven et strålende oppdrag. Ansvaret er stort. Jobben er vanskelig,» og at «tiden for en sann prøve har kommet!» Utplasseringen av ferske tropper blir sett som illevarslende, fordi en tilsvarende «rotering» skjedde i Beijing, rett før massakren på Tiananmen-torget – Den himmelske freds plass – i 1989.
Garnisonen i Hong Kong publiserte tidligere en promoteringsvideo med scener av soldater som sto konfrontert med mennesker kledd som protesterende. Garnisonsloven, godkjent som del av Storbritannias overlevering av deres koloni i 1997, lar tropper intervenere mot sivil uro, på en anmodning fra byregjeringen. Garnisonen i Hong Kong er anslått å bestå av et troppeantall på mellom 8 000 og 10 000, hovedsaklig forlagt i tidligere britiske militærbarakker.
Dette er den andre oppvisningen av militærmakt denne måneden. For to uker siden gjennomførte hundrevis av politistyrker fra Folkets bevæpnede politi [People's Armed Police] øvelser på en idrettsstadion i Shenzhen, rett over grensa. Forrige helg steppet også politiet i Hong Kong opp administrasjonens voldsanvendelse, da de satte inn vannkanoner så vel som tåregass og gummikuler, og for første gang trakk våpen mot protesterende.
Hong Kongs byrådsleder [Chief Executive] Carrie Lam nektet denne uka å utelukke medienes spekulasjoner om at hennes administrasjon vurderte å påberope seg den vidtrekkende forordningen om nødssituasjoner [Emergency Regulations Ordinance] pålagt av Storbritannia for å få slått ned en generalstreik med tilhørende uroligheter i 1922.
Politiet har siden den 9. juni pågrepet nesten 900 demonstranter, og pro-regime bøller har brutalt angrepet demonstranter. Dette har imidlertid ikke klart å dempe bevegelsen, som er drevet av sydende klassespenninger.
«Økonomisk misnøye er en primærkilde for uro i Hong Kong,» advarte South China Morning Post på torsdag. Avisa rapporterte at mange unge ikke ser noen fremtid, på grunn av de skyhøye bolig- og eiendomsprisene og de stigende levekostnadene, mens arbeidere synes det er vanskelig å få endene til å møtes. Mellom 1984 og 2018 var den gjennomsnittlige årlige lønnsveksten for arbeidere under mellomledernivå bare 1,12 prosent, mens finansaristokratiets formuer skøyt i været på deres bekostning.
For å piske opp den kinesiske nasjonalismen og rettferdiggjøre undertrykking hevder Beijing at protestene i Hong Kong er «ekstremisters» verk, eller at de er oppildnet av USA-støttede elementer, mens Washington og landets alliertes svar generelt har vært sympatiske for Beijing-regimet. For to uker siden solidariserte USAs president Donald Trump seg med den kinesiske presidenten Xi Jinping, som hadde en «tough business» med å måtte håndtere sosial uro. «Han er en stor leder, som i veldig stor grad har sitt folks respekt,» tvitret Trump.
Trumps kommentarer var tegn på nervøsiteten innen styringsklassen globalt, for at protestbevegelsen i Hong Kong har potensial til å gi næring til tilsvarende misnøye internasjonalt over utdypende sosial ulikhet, og angrepene på grunnleggende demokratiske rettigheter.
Den store faren er at protestbevegelsen hittil har vært politisk dominert av pro-kapitalistiske partier, grupper og fagforeninger, som snarere er fokusert på trangsynte Hong-Kong-interesser, der noen fremmer separatisme og illusjoner om USA, Storbritannia og andre imperialistmakter. Arbeidere i Hong Kong må rekke ut til sine klassebrødre og -søstre over hele verden, som slåss mot tilsvarende beingelser, og spesielt på tvers av hele Kina. Kampen for internasjonal enhet og handling krever byggingen av et nytt revolusjonært sosialistisk lederskap.
Forfatteren anbefaler også:
How to fight for democratic rights in Hong Kong
[22. august 2019]