«Stressnivået innen helsesystemet er ved et vippepunkt»

Intervju med Judy Davidson, forsker i sykepleie, om den økende hyppigheten av sykepleierselvmord

Judy Davidson er forsker i sykepleie og jobber ved University of California, San Diego (UCSD) i Divisjonen sykepleie, og er del av det psykiatriske forskerteamet som avdekket den hyppige forekomsten av selvmord innen sykepleien. Som den første nasjonale granskningen av problemområdet på mer enn 20 år fant Davidson og hennes kolleger at sykepleiere hadde en betydelig høyere sannsynlig for å ta sitt eget liv enn befolkningen generelt.

Sykepleierselvmord har tatt form av en epidemi i USA, og rundt om i verden. Kvinnelige og mannlige sykepleiere i USA begår selvmord med en hyppighet på henholdsvis 11,97 og 39,8 per 100 000 innbyggere.

Mens den eksplosive veksten av selvmord blant den amerikanske befolkningen som helhet hovedsakelig drives av «fortvilelsesdødsfall» – premature dødsfall knyttet til overdoser, selvmord og alkoholisme som respons på dystre sosiale og økonomiske omstendigheter – er sykepleiere tilbøyelige til å gjennomføre selvmord på grunn av arbeidsforhold når stressfaktorer utveier deres evne til å takle dem. Sykepleiere har større sannsynlighet for tilgang til rimelige ressurser innen regulære helsetjenester og mentalbistand, men har likevel en høyere selvmordsrate enn befolkningen generelt.

World Socialist Web Site spurte Davidson, sykepleier og forsker i diagnostisk helsetjeneste (RN, DNP), hva som først fikk henne til å fokusere på problemstillingen med sykepleierselvmord, og hun mintes at hun først ble overrasket over den manglende litteraturen på området.

«Vi hadde sykepleierselvmord i San Diego som var klynget sammen, over kort tid,» sa hun. «Da det skjedde, så jeg inn i litteraturen etter tallangivelser, eller om dette var et registrert problem, og jeg kunne ikke finne noe. Det var noen få rapporter fra andre land, men de nyeste data fra USA var over 20 år gamle.»

Davidson bestemte seg for å undersøke sykepleierselvmord ved å bruke datasett innhentet fra de rettsmedisinske sakkyndige i San Diego County. «Jeg gjorde en studie som omfattet 11 år i San Diego, og fant at sykepleiere i området hadde høyere risiko enn befolkningen generelt.»

Etter dette vendte hun seg til et spesielt longitudinalt datasett fra CDC, kjent som National Violent Death Reporting System (NVDRS). Dette ekstra datasettet ga nesten identiske tall som Davidsons opprinnelige funn fra 2014. Hun fullfører for tiden en studie av hele datasettet, for årene 2015 til 2016.

Et annet vesentlig funn fra hennes forskning var metodene sykepleiere anvender for å gjennomføre selvmord. «Sykepleiere gjennomfører selvmord oftere ved bruk av farmakologisk forgiftning enn resten av befolkningen,» fortalte hun. «Normalt sett er skytevåpen den vanligste måten folk i USA begår selvmord på.»

Davidson nevnte at det har vært en debatt om hvorvidt dette skjer på grunn av en praktisk tilgang til medisiner på deres sykehus og klinikker, eller om det skyldes deres kunnskap om hvordan de skal anvende medisiner for dødelige formål. «Det ser for meg ut til å være mer et spørsmål om kunnskap om hvordan man anvender medisiner på en dødelig måte,» sa hun.

«I studien som jeg gjennomførte over San Diego dataene var størstedelen av dødsfallene av medikamenter forårsaket av medisiner som vanligvis finnes i et skap eller et medisinskap hjemme.» Disse medisinene inkluderer ofte anvendte medikamenter som Tylenol. Hun bemerket at valget av dette legemidlet er besynderlig, siden det er kjent for å forårsake ulidelig skade på leveren, og døden så langt fra inntrer smertefritt.

Davidson snakket også om betingelsene og omstendighetene som har ført til at mennesker innen helsevesenbransjen og sykepleien har merket seg epidemien.

«Årsaken til at alle nå er oppmerksomme på dette er et fokus på trivsel på arbeidsplassen, på utbrenthet, moralsk misstemning og vold mot sykepleiere,» som inkluderer alt fra «uortodoks vold, uforskammetheter på arbeidsplassen, og arbeidere som er uvennlige overfor hverandre. Stressnivået innen helsevesenet er ved et vippepunkt, og vi må forbedre arbeidsforholdene, ellers vil vi ikke ha nok helsepersonell til å ivarta allemennheten.»

«Vold mot sykepleiere er på vei opp, og det er et veldig viktig tema,» fortsatte hun. «Det er en økning i vold rettet mot sykepleiere på arbeidsplassen, fra pasienter og deres familier. I California, for eksempel, er det en mindre forbrytelse å overfalle en sykepleier enn en vilkårlig person på fortauet.»

Overgrep mot sykepleiere på arbeidsplassen er nå så utbredt at helseorganisasjoner rutinemessig rapporterer om sykepleiere som får brukket armer, eller på annen måte blir gjort arbeidsuføre på grunn av fysiske konfrontasjoner med pasienter.

«Det er spenninger, fordi du ikke kan binde ned en pasient som er utagerende, siden det kan anses som voldsanvendelse å holde dem nede, men på en eller annen måte må du få dem til å bete seg. Dersom de virkelig trenger medisinsk behandling, da vil noen organisasjoner avstå fra å gi dem en administrativ utskrivning, og da forblir alle i faresonen. En administrativ utskrivning er når pasienten utskrives på grunn av sin oppførsel, uansett om de trenger fortsatt omsorg eller ikke.»

Mange sykehus er tilbakeholdne med å lage retningslinjer for håndheving av administrative utskrivinger. «Andre sykehus synes det er for risikabelt, og de lar pasientene bli, til tross for at de gjentatte ganger har angrepet en sykepleier eller en ansatt.»

Davidson sa at sykepleiere har en langt høyere sannsynlighet for å bli overfalt av pasienter enn leger har. «Det er bare sånn at det er sykepleieren som er utsatt for de fleste overgrepene, siden de oftest er ved sengekanten. Så sannsynligheten for at en sykepleier blir oftere slått enn en lege er høy, fordi sykepleierne er der så mye av tiden.»

En annen bidragsytende faktor for volden på arbeidsplassen er tilstedeværelsen av pasienter med psykiske lidelser, eller med rusavhengighet. Davidson bemerket effekten av opioidkrisen som har herjet i store deler av arbeiderklassen.

«Opioidkrisen kan ha en rolle å spille i dette, siden pasienter blir innlagt agiterte av medikamenter, de har smerter, eller de kommer med en rekke alvorlige medisinske problemer. Så da har de ikke de samme mestringsmekanismene, eller den impulskontrollen som de naturlig ville hatt hjemme.»

Det var under disse forholdene at Davidson frontet en kampanje for et forebyggende program for sykepleierselvmord ved UCSD. Etter å ha blitt orientert om et lignende program antatt av leger, som også har uforholdsmessig høye selvmordsrater, bestemte hun seg for å samarbeide med sine kolleger for å få utvidet programmet til også å omfatte sykepleiere.

Det begynte med at sykepleiere mottok en kryptert spørreundersøkelse om deres risikofaktorer for psykiske problemer. Personer med moderate score eller over, ble så satt i kontakt med en terapeut ved deres sykehus gjennom en anonym e-post, som så leder sykepleiere til rådgivningsmøter, eller til andre former for bistand.

«Det fungerer, det fungerer virkelig. Vi har reddet liv. Vi vet at vi endrer organisasjonskulturen gjennom dette programmet.» Ledere har en anledning til å snu ting rundt. En forbedring av arbeidsmiljøet kan redusere risikoen, fortalte hun.

Det er ingen tilfeldighet at økningen av sykepleierselvmord skjer under betingelser med økende nivå av raseri og forhold av militans rettet mot multimilliardersykehuskjedene. Tidligere denne måneden stemte over 37 000 arbeidere ved Kaiser Permanente [engelsk tekst] for å gå ut i streik i høst, med potensial for at mer enn 80 000 Kaiser-arbeidere kan gå til en nasjonalstreik i påvente av ytterligere autorisasjonsavstemminger. Disse avstemmingene gjelder arbeidere på tvers av hele sykehussystemet, fra sykepleiere og røntgenteknikere til telefonoperatører og vaktmestere.

I Oxnard, California, stemte 97 prosent av sykepleierne ved St. John's Hospital for å gå ut i streik på grunn av uavklarte kontrakttvister. Tilsvarende har sykepleiere i Providence-Hospital-systemet i Washington også uttrykt krav om streikeaksjoner på grunn av opphør av kontraktsforhandlingene, på grunn av utbredt raseri over helseplandelen av deres kontrakter som er foreslått av sykehusledelsen.

Den sosiale misnøyen som har motivert arbeidere ved Kaiser og andre sykehuskjeder til å stemme for streik omfatter også underbemanning, utrygge arbeidsvilkår, utygghet på arbeidsplassen, magre pensjonsytelser og den økende uoverkommeligheten for betaling av tilgang til helsetjenester.

Eksempelvis bokførte Kaiser Permanente en nettoinntekt på over $ 5 milliarder for de to første kvartalene av 2019, samtidig som de har pålagt arbeidsstokken stramme betingelser, der ansatte rutinemessig blir disiplinert eller til og med oppsagt, for så lite som å ta fem minutter for lange arbeidspauser, eller at de har klaget over de desperat lave bemanningsnivåene.

Disse grusomme arbeidsplassmiljøene og de psykiske lidelsene som er konsekvenser av dem, underbygger en voksende opposisjon blant arbeiderklassen, mot helsetjenesteindustrien og mot kapitalistsystemet som helhet.

Loading