Trump-administrasjonen har iverksatt sin beslutning om å ilegge en 15 prosent tolltariff på kinesisk varer for $ 110 milliarder, i en av de mest vesentlige eskaleringene av handelskrigen som nå har vart i mer enn ett år.

De nye tariffene trådte i kraft den 1. september og vil ramme en rekke forbrukerprodukter, fra fottøy og klær til visse teknologiprodukter. Tolltariffhevingen på 15 prosent er planlagt utvidet til å gjelde kinesiske varer for ytterligere $ 160 milliarder fra den 15. desember, med utsikter til at prosentsatsen også kan heves.

USA har allerede innført tolltariffer på kinesiske varer til en verdi av $ 250 milliarder, hovedsakelig businessprodukter, og disse er satt til å stige til 30 prosent om en måneds tid.

De nye takstene vil ha direkte innvirkning på forbrukerne. Myron Brilliant, leder for internasjonale anliggender ved det amerikanske handelskammeret, sa at administrasjonen bruker feil taktikk mot Kina, og at tollsatsene ville koste hver enkelt amerikanske husstand mellom $ 600 og $ 1 000 innen utgangen av året.

New York Federal Reserve estimerte i en beregning utført i mai at tollsatser innført på kinesisk import allerede kostet den gjennomsnittlige amerikanske husholdningen $ 831 i året, på grunn av de direkte effektene på prisene, og deres innvirkning på økonomisk effektivitet.

Kina iverksatte på søndag gjengjeldelsestiltak, som rammer amerikansk soyabønneeksport for $ 3,2 milliarder, råolje for $ 2,55 milliarder og farmasøytiske produkter for $ 1,16 milliarder. Kina har målrettet amerikanske varer for til sammen $ 75 milliarder, og hovedsakelig landbruksprodukter, i et forsøk på å ramme stater som utgjør hovedbasen for Trumps politiske støtte, i Sørstatene og i Midtvesten.

En kommentar publisert i det offisielle nyhetsbyrået Xinhua, etter at tariffene trådte i kraft, indikerte at Beijing mener det ikke er noen utsikter til en løsning på konflikten, og at de er klar for en lang feide.

«Kinas besluttsomhet om å slåss mot USAs økonomiske krigshissing har bare blitt sterkere, og motforanstaltningene mer resolutte, tilmålte og målrettede,» ble det uttalt. En ting som «Det hvite hus sine tariff-talspersoner bør lære seg er at den kinesiske økonomien er sterk, og motstandskraftig nok til å motstå presset som er iverksatt i den pågående handelskrigen.»

Den offisielle posisjonen på begge sider er at det skal holdes ansikt-til-ansikt samtaler en gang inneværende måned. Trump sa til reportere på lørdag at de planlagte samtalene fortsatt var aktuelle, «foreløpig».

Kina har enda ikke bekreftet at forhandlingene vil gjenopptas, der deres handelsdepartement sa at de to sidene fortsatt diskuterte om en delegasjon fra Beijing skulle reise til Washington.

På sidelinja av G7-møtet forrige helg hevdet Trump at det hadde vært en oppringning fra en topp embetsrepresentant i Beijing, og at Kina var ivrig etter å gjenoppta samtaler og inngå en avtale. Men den kinesiske siden benektet all kunnskap om en slik telefonsamtale.

Selv om det skulle holdes samtaler er det tvilsomt om det blir gjort noen fremskritt for å få løst konflikten.

Geng Shuang, Kinas talsmann for utenriksdepartementet, sa at handelsteamene på begge sider opprettholdt effektiv kommunikasjon. «Vi håper den amerikanske siden kan demonstrere god tro og iverksette reelle tiltak, for å samarbeide med den kinesiske siden for å finne en løsning på problemet, på basis av likhet og gjensidig respekt.»

For hva Beijing angår betyr det en viss tilbaketrekning av tarifftiltakene som Trump-administrasjonen har pålagt.

«Det som nå bør diskuteres er at USA må avlyse sin plan om å innføre [ekstra] tollsatser på kinesiske varer for $ 550 milliarder, for å unngå en ytterligere opptrapping av handelskonflikten,» sa Gao Feng, talsmann for handelsdepartementet.

Det er imidlertid ingen indikasjoner på at det vil finne sted. Trump-administrasjonen frykter at dersom den gjør noe i den retningen vil den komme under angrep fra antiKina-hauker i både Det republikanske og Det demokratiske partiet. De hevder at den kinesiske økonomiske ekspansjonen, spesielt innen høyteknologiske områder, er en eksistensiell trussel mot USAs «nasjonale sikkerhet» og må forhindres for enhver pris.

Innføringen av den nyligste tolltariffen forårsaket en rekke oppfordringer fra amerikanske businessrepresentanter for en viss løsning av konflikten, samtidig med advarsler om at handelskrigen kunne føre til en resesjon.

Gary Shapiro, president for forbrukerteknologiforeningen [Consumer Technology Association] sa bruken av tollsatser for å prøve å presse Kina, hadde slått tilbake.

«Amerikanske selskaper må bruke mer ressurser på stadig endrede handelsregler, og mindre på innovasjon, nye produkter og vår økonomiske sunnhet. Det er ikke sånn man oppnår en meningsfull handelsavtale,» sa han.

Trump har fått støtte fra fagforeningsbyråkratiet. AFL-CIO-president Richard Trumka berømmet Trump i et intervju med Fox News for å «ha tatt på seg Kina», men han uttrykte samtidig den kritikken som er gjengs i amerikansk politikk og innen businesskretser, om at «dessverre han har gjort det på feil måte».

«For å ta på seg Kina, må det være en multilateral tilnærming,» sa Trumka.

Trump, som forrige uke «herved beordret» amerikanske virksomheter til å forlate Kina, med henvisning til nasjonal sikkerhetslovgivning, har avvist kritikken fra næringslivsorganisasjonene om at handelskrigen har en negativ innvirkning på den amerikanske økonomien.

Den amerikanske presidenten sa at eventuelle tilbakeslag var å skylde på «dårlig drevne og svake selskaper», og at den amerikanske sentralbanken [US Federal Reserve] hadde skylden. USA har ikke «et tariffproblem ... vi har et Fed-problem».

Trump krever at Fed letter pengepolitiske retningslinjer, både ved rentekutt og til-og-med en gjenopptakelse av oppkjøp av verdipapirer – politikken med såkalt «kvantitativ lettelse» [‘quantitative easing’] – for å få ned verdien på dollaren, og forbedre USAs posisjon på globale markeder.

Det økende skyvet fra administrasjonen i retning av det som utgjør en valutakrig, finner sted samtidig med økende tegn til en vesentlig oppbremsning i verdensøkonomien. Tyskland, den ledende økonomien i eurosonen, er på kanten av å registrere to påfølgende kvartaler med negativ vekst [som er definisjonen på resesjon], og den britiske økonomien trakk seg sammen det siste kvartalet.

I Kina sto indeksen for innkjøpsjefers planlagte investeringer i produksjonsindustrien på 49,5 i august, opp fra 48,7 i juli. Det var fjerde måneden på rad at indeksen hadde kommet under 50-nivået, som markerer skillelinja mellom ekspansjon og sammentrekning.

Mens Trump fortsetter å insistere på at den amerikanske økonomien er sterk, er det indikasjoner på en nedgang. University of Michigans indeks for forbrukertillit, publisert sist fredag, postet det største månedlige fallet siden 2012, der omtrent en tredjedel av de spurte pekte på tolltariffer som en bekymring.

«Dataene indikerer at erosjonen av forbrukertilliten, på grunn av tollpolitikken, er godt på gang,» sa sjeføkonom Richard Curtin.

Allen Sinai, en økonomiprognosemaker med lang fartstid, sa til Wall Street Journal at et fall i foretaksinntjeningene kan føre til mindre investeringer, og en sammentrekning. I andre kvartal falt businessinvesteringene med en årlig rate på 0,6 prosent, etter å ha nådd vekstrater på mer enn 8 prosent ved utgangen av 2017, og på begynnelsen av 2018.

Sinai sa at Kina måtte konfronteres, men at handelstiltakene var en «stor politisk feil» og smertet på hjemmebanen.

I følge en meningsmåling utført av Wall Street Journal ser økonomer i gjennomsnitt nå en 33,6 prosent sannsynlighet for en resesjon i USA, opp fra 30,1 prosent i juli, og det høyeste registrerte nivå siden meningsmålingen ble påbegynt i 2011. For ett år siden ble sannsynligheten for en resesjon vurdert til 18,3 prosent.

I følge prognoseforetaket Macroeconomic Advisers vokser den amerikanske økonomien i inneværende kvartal med en årlig rate på 1,7 prosent, som er godt under Trump-administrasjonens mål på minst 3 prosent.